Statoil i Arktis

Statoil er idag det eneste oljeselskapet som har prosjekter og lisenser for oljevirksomhet i alle de arktiske statene. I Russland samarbeider Statoil med Rosneft i Barentshavet og i Okhotskhavet, i Canada har Statoil prosjekter i Beuforthavet, på Grønland samarbeider Statoil med Shell, og i Alaska har Statoil prosjekter på godt over femti felter. Felles for alle disse prosjektene, er at de befinner seg i havområder som karakteriseres som isfylte eller svært isfylte farvann. Dette er farvann som etter dagens norske regelverk ikke ville vært åpnet.

I norske arktiske farvann står Statoil for storstilt boring i Barentshavet. Sommeren 2014 sto Statoil for verdens nordligste prøveboring på Hoop-området langt nord i Barentshavet, stikk i strid med alle miljøfaglige råd. Miljøfaglige instanser som Bellona, Havforskningsinstituttet, Norsk Polarinstitutt og Miljødirektoratet har alle frarådet boring så langt nord.

Hoopområdet, og flere andre oljefelter åpnet for leting i Barentshavet ligger ved iskantsonen. Iskanten utgjør et svært produktivt økosystem og fungerer som en hjørnebrikke for resten av økosystemene i Barentshavet. At isen årlig trekker seg frem og tilbake fører til en svært høy planktonproduksjon. Dette skaper viktige gyte-, beite- og leveområder for store fiskebestander, og dernest for sjøfuglbestander og sjøpattedyr. Økosystemet rundt iskanten er meget sårbart for akutt forurensing, både på grunn av de enorme biologiske verdiene som man risikerer å forringe, men også fordi vi i dag ikke har noen muligheter for å fjerne oljesøl fra is. Havforskningsinstituttet, Klima- og Forurensingsdirektoratet og direktoratet for Naturforvaltning har uttalt seg negativt om en åpning av disse områdene på bakgrunn av havområdenes sårbarhet og betydning for livet i Barentshavet, og på grunn av manglende kunnskap om oljevirksomhet i arktiske farvann. En oljeulykke ved iskanten vil derfor kunne ha katastrofale konsekvenser for økosystemene i hele Barentshavet. Oljevernberedskapen i Barentshavet Sørøst og de nordlige delene av Barentshavet Sør er også mangelfull og utfordrende klima og lang responstid er med på å forverre dette.

Det Norske Polarinstitutt definerte våren 2014 iskanten til å være isens gjennomsnittlige utbredelse de siste tretti årene. En slik definisjon gir et bilde av iskanten som er sannsynlig både på kort og lang sikt, og som tar de produktive og sårbare økosystemene på alvor.

Kilder:

http://www.miljodirektoratet.no/no/Nyheter/Nyheter/2014/Mars-2014/Iskanten-i-Barentshavet-trenger-en-bedre-definisjon/

http://www.npolar.no/npcms/export/sites/np/no/fakta/iskant-ressurser/nedlastbart/iskant-og-iskantsone.pdf

http://www.statoil.com/no/OurOperations/FarNorth/StatoilInArctic/Pages/default.aspx

http://www.greenpeace.org/norway/no/kampanjer/Arktis/