Uttalelse: Gi oss en rettferdig klimaavtale!

22.01.2015 av Even Olai Østvik Mjaaland

Til: Kongehuset, Statsministerens kontor, Klima- og miljødepartementet, Finansdepartementet, Olje- og energidepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, Samferdselsdepartementet og media.

Fra: Landsmøtet til Natur og Ungdom

Gi oss en rettferdig klimaavtale !

Natur og Ungdom, samlet til landsmøte 8.-11. januar 2015, krever at Norge setter klimarettferdighet og historiske hensyn i forsetet i de internasjonale klimaforhandlingene, og vedtar nasjonale mål i tråd med disse prioriteringene. 

2015 er året vi skal komme til enighet om en internasjonal, bindende klimaavtale som skal  sørge for at vi unngår de verste klimaendringene. Dette er også året FNs klimapanel har sagt at klimagassutslippene må begynne å gå ned dersom vi skal nå togradersmålet. Allerede i dag lider millioner av mennesker under konsekvensene av klimaendringene og mangelen på politisk handling. Klimaforhandlingene står i stampe, og skillet mellom de som har skapt krisa og de som er rammet av den står sterkt.

Historisk ansvar

En av de største kampene i internasjonale klimaforhandlinger er kampen for at Norge og de andre industrialiserte landene skal ta et betydelig større ansvar for å kutte klimagassutslipp. Industrilandene har tjent på og har størst skyld i de utslippene som har gitt oss problemer i dag, til tross for at vi bare huser 15 % av verdens befolkning. Norge må i år være den sterke stemmen fra nord som tar historisk ansvar, vedtar ambisiøse utslippsmål og sørger for at disse følges, og jobbe for at resten av industrilandene gjør det samme. Norge må ta ansvar og kutte de nasjonale utslippene med minst 60 % innen 2030, uten bruk av kvoter. Norges historiske ansvar tilsier at vi også må ta ansvar for en større del av verdens utslipp. Derfor må Norge sørge for betydelige utslippskutt i utlandet gjennom finansiering av klimatiltak og teknologioverføring i utviklingsland.

Klimatilpasning og tap- og skadeserstatning

Kampen for at de landene som forurenser skal betale for mer enn bare utslippskuttene er tett  knyttet til ansvarsfordelingen mellom rike og fattige land. Natur og Ungdom mener at konsekvensene av klimaendringer må tas på alvor. Klimatilpasning for å takle klimaendringene som allerede er på vei i utsatte land og erstatning for tap og skade der klimakatastrofene slår til er sentrale i klimadebatten. Til nå har Norge jobbet mot at disse to aspektene skal ha bindende mål i den nye klimaavtalen. Natur og Ungdom mener Norge må snu på flisa, og stå side om side med de som kjemper for sin overlevelse. Dette kan ikke oppnås uten at klimatilpasning og tap- og skadeserstatning blir en sentral del av en ny avtale.

Finansiering og teknologioverføring

Nøkkelen for å få gjennomført klimatilpasning og klimatiltak i utsatte land er forutsigbar økonomisk støtte og teknologioverføring fra land som Norge. Derfor blir bindende mål for finansiering og teknologioverføring selve fundamentet for at en global, rettferdig klimaavtale skal lykkes. Norges bidrag må være på minst 1 % av BNI(bruttonasjonalinntekt).

Oljetempo, klimajobber og Oljefondet

Parallelt med at vi skal jobbe for en sterk, rettferdig klimaavtale i Paris, er det en kjent sak at flere av de viktigste klimatiltakene ikke vil realiseres gjennom et mål i en klimaavtale. For å virkelig kunne bidra til å kutte klimagassutslipp og sette standarden for ambisjonsnivå internasjonalt, må Norge ta grep hjemme og bremse oljeutvinningstempoet, i første omgang ved å avlyse 23. konsesjonsrunde. Samtidig må vi legge til rette for nye klimajobber i fornybar energi, kollektivtransport og framtidas grønne byggenæring. Oljefondets investering kan være et viktig internasjonalt virkemiddel for å kutte utslipp og stimulere til miljøvennlig teknologiutvikling. Oljefondet må trekke seg ut av selskaper som har sin hovedvirksomhet innen fossil energi og investere minst 5 % av fondet direkte i fornybar energi.

Natur og Ungdom, samlet til landsmøte, krever at Tine Sundtoft, Erna Solberg og resten av regjeringen står side om side med de utsatte landene og jobber for at den nye klimaavtalen ikke bare blir en avtale som handler om utslippskutt. En avtale som ikke forholder seg til realitetene verdens befolkning lever under i dag er ikke verdt papiret den er skrevet på.