Uttalelse: Kutt kraftfôrkjøttet!

12.01.2016 av Even Olai Østvik Mjaaland

Norge har et ansvar for å brødfø befolkningen på egne ressurser. Et kjøttforbruk basert på storskala import og bruk av kraftfôr er usolidarisk og ikke økologisk bærekraftig. Natur og Ungdom samlet til landsmøte 7-10. januar krever at regjeringen setter i verk tiltak for å minke befolkningens kjøttforbruk til et nivå som samsvarer med produksjon på våre egne ressurser.

Hvis norsk kjøttforbruk skal være verdensstandarden, er det umulig å produsere nok mat til alle mennesker i verden. Industriell kjøttproduksjon legger beslag på store landområder og bruker store mengder vann, og representerer en større miljøtrussel enn transportsektoren. FN har oppfordret alle land til å bruke sine egne arealer til å sikre matforsyning til sin befolkning. Dyrkbar jord i Norge utgjør tre prosent av arealet, og av dette er to tredjedeler grasareal. Derfor trenger vi beitedyr som omgjør gras til menneskemat, i form av kjøtt og melk. Å ha beitende dyr holder også kulturlandskapet i hevd, som 24% av de truede artene i Norge er avhengige av.

I Norge spiser vi i snitt 76 kilo kjøtt per person i året. Den store økningen i kjøttforbruket siden 80-tallet har kommet i form av hvitt kjøtt, hovedsakelig svin og kylling, som blir fôret med kraftfôr. Kraftfôr er dyrefôr som består bl.a. av korn, mais og soya, vekster som mennesker også kan spise. Norge legger i dag beslag på 2,5 millioner dekar matjord i utlandet med vår import av korn og kraftfôr. Dette tilsvarer en fjerdedel av vårt eget jordbruksareal. Det er også særlig bekymringsverdig at norsk kornareal er redusert med ¼ siden 1990

Når menneskemat brukes til dyrefôr, går mye ressurser tapt. Ved å spise mer plantebasert mat vil vi kunne redusere skjevfordelingen av mat i verden og utnytte arealene mer effektivt. Vi må redusere kraftfôrbruken i norsk husdyrhold, og særlig importen av soya, ettersom soyaproduksjonen fører til tap av biologisk mangfold og klimagassutslipp ved oppdyrking av savanne og avskoging i Brasil. 70 % av avskogingen i Latin-Amerika skjer på grunn av kjøttproduksjon.

Å redusere importen av mer klimabelastende kjøtt er også en grunn til at vi må spise mindre kjøtt. Det er anslått at Norge vil importere ca. 20 000 tonn storfekjøtt i 2015, og at dette vil utgjøre 20 % av det samla forbruket. Ifølge Norges Miljø- og Biovitenskapelige Universitet har vi importert storfekjøtt i gjennomsnitt dobbelt så store utslipp som norskprodusert storfekjøtt.

For å få et mindre kjøttbasert kosthold trenger vi også et større utvalg av vegetarmat i butikkene, og grønnsaksproduksjonen i Norge må styrkes. Det må også merkes på produktene hvor stor miljøbelastning produksjonen har ført til Produkter må merkes med hvor stor miljøbelastning produksjonen har ført til. Det må innføres kjøttfri mandag på alle offentlige institusjoner i landet, og det må også kreves at disse kjøper inn mat fra lokale bønder. Undervisning om miljøvennlige matretter må få en større plass i mat og helse-faget.

Vi må sikre at klimabelastningen fra produksjonen av storfekjøtt holdes lav. I dag legger flere og flere storfebønder ned melkeproduksjon og satser i stedet på kjøttproduksjon med ammekyr. Ei ammeku er ei ku som ikke produserer melk til mennesker, men som får kalver som fôres opp og slaktes. Kjøtt fra ammeku-produksjon har dobbelt så store utslipp som kjøttet fra kombinert melk- og kjøttproduksjon har, ettersom mengden mat per klimagassutslipp blir mindre. Vi må stoppe denne utviklinga og fortsette melkeproduksjon i hele landet, ikke bare i sentrale strøk.

Natur og Ungdom, samlet til Landsmøte 7.-10. januar 2016, krever at regjeringa setter i verk tiltak for å minke befolkningens kraftfôrbaserte kjøttforbruk. En mer miljøvennlig kjøttproduksjon krever et lavere kjøttforbruk.  Jordbruksavtalen og tollvernet må rettes inn slik at det blir mer lønnsomt å bruke norske gras, ikke importert fôr. Kjøttforbruket må reduseres til et nivå som samsvarer med produksjon på våre egne ressurser!