Hvordan bli en super-verver!

09.09.2012 av Arnfinn Storsveen

For å bli en større og sterkere organisasjon trenger vi flere medlemmer. Det viktigste vi gjør for å bli flere er å være synlige slik at flere får vite at Natur og Ungdom finnes og hva vi gjør. Ikke alle melder seg inn selv, derfor må vi verve, overalt! Her har vi noen tips til hvor du kan verve, og hva du kan si til de du skal verve.

Praktisk informasjon

Standplass

Vanlige steder å stå på stand under verkeuka:

  • Skoler
  • Gågater/torg
  • Ved lokale arrangementer.

Hør alltid med stedet i forkant for å avklare at dere får lov til å holde stand. Skal det skje offentlig sted er det politiet som gir ut tillatelser. Dere kan finne søknadsskjema for standplass på kommunens hjemmesider. Deres regionssekretær kan også bistå dere i å søke om standplass og finne lokale arrangementer hvor dere kan delta.

Utstyr/materiell

Den vanlige “pakken” med materiell å ha på stand består av:

  • Diverse flygeblader
  • Give-aways
  • Verveblokk
  • NU-venn AvtaleGiro
  • Nyeste utgave av Putsj
  • NU-klær

I tillegg anbefaler vi på kontoret å investere i en roll-up.

Dersom lokallaget ditt mangler noe av dette til verveuka, ta kontakt med kontoret – f.eks gjennom din regionssekretær. Vær gjerne tidlig ute – det kan fort bli mange som skal ha utstyr til verveuka. Sørg for at det nødvendige utstyret er på plass minst en uke før verveuka starter.

Vervepremier

Husk at bare betalende medlemmer telles til vervetoppen, og du kan vinne premier ut i fra hvor mange du verver. Hør med kontoret om hva du kan vinne, og send gjerne inn forslag om vervepremier. Se oversikten over årets vervepremier på www.nu.no/vervepremier.

Hvordan stoppe noen på stand

Innledende:

For de som går forbi din stand kan det ofte virke skummelt å stoppe. For å tiltrekke mennesker til standen kan du derfor gjøre det mindre skummelt å stoppe på din stand ved å gjøre standen mer spennende. Du kan for eksempel ha flyers, klistremerker, NU-klær og Putsj fra NU på standen, eller arrangere en liten konkurranse. Kanskje du kan komme på andre kreative løsninger? Når noen har stoppet på din stand betyr det ikke at de allerede har bestemt seg for å være med i Natur og Ungdom, men de er kanskje litt interessert. Det er skummelt å prøve noe nytt, så fokuser på å vise personen at Natur og Ungdom er trygt å prøve ut, og vis dem din motivasjon og entusiasme for å være med.

Dette er viktig å bli kjent med den du snakker med for å skape tillit og trygghet. Det kan derfor ofte være hensiktsmessig å ta seg litt tid til å snakke med personen om andre ting enn Natur og Ungdom. Spør dem hvordan dagen deres har vært, eller om de så den siste episoden av X-serie.

Tips: Alle er ulike, og du vil ikke vinne alle. Finn en strategi som gjør DEG trygg. Dette vil gjenspeiles videre i hva du gjør, og er viktigere enn alt annet Vis at hva du gjør på stand er viktig for deg.

Stand aktivitet

Når du står på stand styrer du (sammen med evt. andre) hvordan dere blir oppfattet av andre. Ditt engasjement og viktigheten av din organisasjon kan bli oppfattet av andre basert på hvordan du oppfører deg på standen. Å være ryddig, og aktiv på stand gir et inntrykk av seriøsitet, trygghet og engasjement.

Dårlig: sittende, stille, passive, rotete.

Bra: stående, synlige, aktivt imøtekommende, ryddige.

Stopp alle du ser!

Spør alle du møter om de vil være medlem i Natur og Ungdom; det innebærer også å spørre folk du i utgangspunktet kanskje ikke hadde spurt. Dette åpner opp et langt større mangfold og muligheter til verving. Desto flere du stopper, desto større sjanser har du for å møte noen som vil være med på hva du har å tilby.

Kommunikasjon

Kommunikasjon foregår som en kombinasjon av ord, tonefall og kroppsspråk, der:

  • Ord står for 10% av kommunikasjonen
  • Tonefall står for 30% av kommunikasjonen
    Gjenspeil tonefallet til hva du snakker om; seriøs stemme om problemer, og engasjert stemme om løsninger.
  • Kroppsspråk står for 60% av kommunikasjonen
    La kroppsspråket signalisere trygghet og selvsikkerhet; hold øyekontakt, smil, nikk, vær avslappet.

Videre eksisterer et par grep det er nyttig å ha i bakhodet:

  • Historiefortelling: Mennesker har store følelsesliv som er knyttet til hvordan vi tenker om noe. Dersom du klarer å skape en klar, tydelig og følelsesmessig historie som personen du snakker med kan relatere til vil personen bli mer trygg på at dette passer for dem.
  • Oppmerksomhet: En gjennomsnittlig person klarer bare holde oppmerksomheten rettet mot noe i 30 sekunder. Enhver historie som blir fortalt bør derfor ikke være langt mer enn dette.
  • Sosial ønskelighet: Mennesket er et flokkdyr; vi er bygd til å være sosiale, og vi liker ikke å ikke være en del av noe. Ved å minne noen på at å ta vare på naturen er noe alle synes er viktig  øker det sannsynligheten for at de vil være med.
  • Ja-fenomenet: Dersom en person svarer mye «ja» eller viser enighet, vil denne følelsen av enighet videreføres til spørsmålet om man vil bli medlem.
  • Knapphet: Dersom noe bare er tilgjengelighet i en liten periode vil vi føle et større press for å gjøre noe med det. Det kan derfor viktig å presisere at det haster å hjelpe. Det er ikke godt nok å hjelpe til i morgen, hvis du kan hjelpe til i dag!

Hva kan jeg si på stand?

  1. Introduser deg selv.
  2. Spør hva de heter/bli kjent med personen
  3. Spør om de vet hva Natur og Ungdom gjør
  4. Spør om det er et spesiell klima-sak som interesserer dem.
  5. Snakk om gitt sak, eller en sak som engasjerer deg selv.
  6. Foreslår at personen kan bli medlem

Forslag på aktuelle saker:

Under er dagsaktuelle saker for Natur og Ungdom i dag.

Olje

Problem:

Hvis vi skal følge ekspertenes råd om å begrense global oppvarming til under to grader, kan vi ikke en gang bruke alle de fossile ressursene som allerede er funnet og antatt lønnsomme. Det er ikke bærekraftig å lete etter mer olje og gass! Du forstår sikkert også da hvorfor det er problematisk at regjeringen vil fortsette å lete etter olje og gass?

Løsning:

Men! Norge er ikke avhengig av olje og gass. Studier viser at sjømatindustrien kan overgå oljeindustrien innen 2035. Men å igangsette olje- og gass-virksomhet er ødeleggende for fiskeriproduksjonen. Det er ikke rom for begge deler! Vi jobber derfor aktivt for å styrke fiskerinæringen, og beskytte den fra oljevirksomhet.

Samferdsel

Problem:

Norge er et av landene med høyest flybruk per person. Bare gjennom dette har vi mer utslipp enn alt utslippet til Rwanda til sammen. Videre har stortinget gitt klarsignal for planlegging av enda en rullebane, noe som vil øke CO2-utslippet vårt enda mer! Du forstår sikkert at dette er problematisk, spesielt siden det også vil ødelegge 500 dekar matjord, og plage lokalbefolkning med uønsket støy?

Løsning:

I stedet for å øke utslippet vil vi jobbe for å legge til rette for høyhastighetstog, og mer attraktive kollektivtilbud. Du, som meg, ville sikkert likt å ha bedre buss/trikk/tog-løsninger, ikke sant?

Gruve

Problem:

Nordic Mining har nå fått tillatelse til å dumpe 250 millioner tonn gruveavfall i fjordene våre, selv etter at Miljødirektoratet i første instans avgjorde at det kan være for miljøskadene. Dette vil føre til at alt liv i selve deponiområdet vil bli ødelagt, i tillegg til at spredning av deponi-partiklene kan spre seg langt utover i vannet og skade fiskebestanden og annet liv. Du forstår sikkert da hvorfor EU har kategorisert det som «ikke den beste tilgjengelige teknologien»?

Løsning:

Disse avfallsmassene kan heller bli gjenvindt til bygging av vei eller bane. Hvor godt ville du følt deg hvis noen stoppet dumping av avfall i din fjord, og dermed reddet den? Fantastisk ikke sant!

Jordbruk

Problem:

Visste du at potensialet for å ha dyr på utmarksbeite er nesten dobbelt så stort i forhold til dagens situasjon? Dessverre går dette i motsatt retning. Dagens politikk fremmer en adferd for økt bruk av korn og kraftfôr. Gårdene blir færre og større, mens dyrene får mindre plass. I tillegg tjener bønder mindre. Du forstår kanskje hvorfor bønder blir frustrert?

Løsning:

Ved å øke skatter på korn og kraftfôr stimulerer vi markedet til å fremme en mer helhetlig jordbrukspolitikk, der bøndene kan få bedre og mer bærekraftig utbytte av grasressurser. Dette fremmer samtidig en bærekraftig matproduksjon for mennesker.

Oppdrett

Problem:

På grunn av tettheten i oppdrettsanlegg, er det enkelt for lakselusen å formere seg på laksen i anleggene. Når disse laksene rømmer (850.000 laks) flyttes da det ikke-bærekraftig miljø ut i havet vårt. Ikke bare dør villaks (500.000 laks) fordi oppdrettslaks skaper et unormalt høyt nivå av lakselus, men forskning viser at 1/3 av all villaks nå er genetisk endret pga av oppdrettslaks. Dette er ikke bærekraftig for Norsk laks.

Løsning:

Dette problemet kan enkelt stoppes ved å skape lukkede oppdrettsanlegg der laks ikke kan rømme. Og vi i Natur og Ungdom jobber aktivt for at alle bruker dette.