Køprising i Oslo – Både lønnsomt for miljø og samfunn

28.09.2014 av Natur og Ungdom

UTTALELSE: Veitrafikken står for omlag en femtedel av hele Norges klimagassutslipp. I tillegg til å dette er veitrafikken en kilde til lokal og regional luftforurensing, svevestøv, støy og ulykker. Mange av de store byene i Norge sliter med mye kø i rushtida. Kø medfører unødvendig høye utslipp, og er i tillegg samfunnsøkonomisk dyrt. Tall fra NAF viser at køene i de norske storbyene koster så mye som 2,5 millioner kroner i minuttet.

Køprising er et svært effektivt virkemiddel for å redusere køene i rushtiden. Køprising går under flere navn, blant annet rushtidsavgift og tidsdifferensiertere bompenger. Prinsippet går likevel ut på det samme: Det settes opp en bomstasjon som det koster penger å kjøre gjennom. Prisen avhenger av når på døgnet du passerer. På denne måten blir det dyrere å kjøre bil i rushtida, og dermed mer attraktivt å velge alternativer til privatbilen. Innføring av køprising vil derfor redusere antall biler på veiene. Sammen med en storsatsing på kollektivtrafikk vil dette føre til bedre fremkommelighet, reduserte utslipp fra biltrafikken, og et bedre bymiljø.

Køprising har vært prøvd ut i flere byer i Norge. Nylig har det blitt vedtatt å innføre køprising i Bergen, og i Trondheim innførte man køprising i 2010. Siden da har biltrafikken sunket med 10%. Sammen med en satsing på kollektivtrafikk har dette også ført til at kollektivandelen i Trondheim har økt med 33% siden 2009.

Byer som Stockholm, London og Singapore viser at køprising er et effektivt virkemiddel for å redusere køene i rushtiden. Under et prøveprosjekt i Stockholm ble biltrafikken inn og ut av sentrum redusert med hele 20-25%, og ved en folkeavstemning ble det vedtatt å videreføre ordningen.Mens innkreving av bompenger brukes til å finansiere nye veianlegg, er køprising først og fremst et virkemiddel for å redusere privatbilismen.

Forskning fra London School of Economics og University of Toronto har konkluderet med at et bedret kollektivtilbud alene ikke fører til mindre kø. Grunnen er at dersom man fortsetter å bygge nye veier, vil det generere mer og mer trafikk. Med mindre de må betale for det, vil folk alltid fortsette å bruke bil. I 2008 ble det publisert en masteroppgave fra UIO om køprising for miljøøkonomi i Oslo. Denne konkluderer med at køprising gir både tidsgevinster og økonomigevinster; selvsagt i tillegg til miljøgevinsten man får av en nedgang i privatbilismen.

Oslo Natur og Ungdom, samlet til representantskapsmøte 25. september 2014, krever at byrådet i Oslo innfører køprising innenfor bygrensa som et strakstiltak; for miljøet, for helsa, og for samfunnet.