fbpx

Norge må dra feltet på veien til Paris

26.09.2014 av Natur og Ungdom

UTTALELSE: I desember 2015 skal verdens ledere på nytt samles for å prøve å bli enige om en global klimåvtale, seks år etter klimakollapsen i København. Oslo Natur og Ungdom, samlet til representantskapsmøte 25. september 2014, krever at Norge girer opp klimainnsatsen, både hjemme og ute.

Den 30. november 2015 starter det 21. klimatoppmøtet under FNs klimakonvensjon hvor statsledere i løpet av to uker nok en gang skal møtes for å prøve å komme til enighet om en global klimaavtale. Historien har vist at fremskrittene på disse toppmøtene som oftest er små, og at verdens ledere gang på gang svikter klimaet.

Årsakene til at man ikke klarer å bli enige om en global klimaavtale er mange. Noen av de store stridstemaene er blant annet hvor bindende en ny avtale skal være, hvordan man skal fordele utslippskuttene mellom rike og fattige land, samt hvor stort ansvar store fremvoksende økonomier skal ha. Klimaforhandlingene preges også av en enorm mangel på tillit mellom fattige og rike land, blant annet fordi rike land gang på gang løper fra tidligere løfter om utslippskutt og finansiering.

Klimaproblemet er grunnleggende urettferdig. De fattige landene som har bidratt minst til klimaproblemet, er de som rammes hardest av konsekvensene. Kampen mot klimaendringer og kampen mot fattigdom er de to største utfordringene verden står overfor, og disse må sees i sammenheng. Den rike delen av verden har bygget sin økonomiske vekst og rikdom på fossil energi. De fattige landene må i motsetning basere sin vekst på fornybar energi. Rike land har både et moralsk og historisk ansvar for å ta de største byrdene for å løse klimaproblemet. Det innebærer blant annet å stå for majoriteten av utslippskuttene som må til for å nå togradersmålet, samt å bevilge store pengesummer til klimatiltak og klimatilpasning i utviklingsland.

Rapporten The New Climate Economy, som ble lagt frem av Jens Stoltenberg 16. september, slår fast at noe av det viktigste på kort sikt for å nå togradersmålet er å slutte med kullproduksjon, samt å kutte subsidier til fossil energi. Oslo Natur og Ungdom mener at dette må få umiddelbare konsekvenser for Norge, og at Regjeringen snarest bør varsle nedleggelse av kullgruven på Svalbard, samt fjerning av statlige subsidier til letevirksomhet etter olje og gass på norsk sokkel. FNs klimapanel har regnet ut at om lag 3/4 av de oppdagede fossile energikildene som er funnet, må bli liggende i bakken for å nå togradersmålet. Dette må få konsekvenser for norsk fossilproduksjon, og bør innebære en styrt nedtrapping av norsk petroleumsvirksomhet og en stans i nye konsesjoner til oljevirksomhet på sokkelen.

Høyre/FrP-regjeringen har nylig sådd tvil om det er mulig å nå 2020-målene Stortinget har bestemt i Klimaforliket. Oslo Natur og Ungdom mener Regjeringen og Stortinget må ta umiddelbare grep og enes om nye ambisiøse klimatiltak for å sikre at målene nås. Dette er viktig både for faktiske utslippskutt etter FNs anbefalinger, men også for å kunne vise internasjonalt at det er mulig å legge om til et lavutslippssamfunn.

Statsminister Erna Solberg presenterte nye norske klimaløfter på FNs høynivåmøte om klima  i New York tirsdag 23. september. Dette møtet er sett på som svært viktig på veien mot en ny klimaavtale i Paris i 2015. De viktigste løftene til Norge var å bevilge 2,8 milliarder kroner for bevaring av regnskog i Perú og Liberia i perioden frem til 2020, samt en bevilgning på 200 millioner kroner til Det Grønne Klimafondet i 2015. Oslo Natur og Ungdom mener at dette er positive signaler, men etterlyser blant annet et mål på hvor stor andel av BNI som årlig skal gå til klimatiltak og klimatilpasning i utviklingsland, samt at man aktivt bruker oljefondet til fornybarinvesteringer.

Oslo Natur og Ungdom, samlet til representantskapsmøte 25. september, krever at Norge sikter mot den gule trøya på oppløpet i Paris i 2015. Det innebærer å drive en offensiv klimapolitikk både hjemme og ute. De viktigste grepene Oslo Natur og Ungdom mener Norge må ta er at:

  • Norge må jobbe for at en ny global klimaavtale som viderefører prinsippet om felles, men differensiert ansvar. I-land skal ta på seg størstedelen av klimabyrden, men store fremvoksende økonomier må også forplikte seg til betydelige klimakutt. Fattige land må sikres muligheten for vekst.
  • Minst én prosent av Norges bruttonasjonalinntekt(BNI) skal gå til finansiering av klimatiltak og klimatilpasning i utviklingsland, blant annet som bevilgninger til Det Grønne Klimafondet.
  • Statens Pensjonsfond Utland (oljefondet) skal trekke seg ut av alle investeringer i fossil energi. Minst fem prosent av fondet skal investeres direkte i fornybar energi og infrastruktur for fornybar energi.
  • Stortinget må snarest enes om nye ambisiøse klimatiltak for å minimum sikre at 2020-klimamålene fra Klimaforliket nås.
  • Norge må ta sin del av ansvaret og la fossile ressurser bli liggende under bakken, sett i lys av FNs klimapanels anbefalinger om å la 3/4 av allerede oppdagede ressurser forbli uutvinnet. Blant annet må Norge stenge kullgruven på Svalbard, avvikle subsidier til letevirksomhet etter olje og gass, trekke seg ut av oljesandprosjektet i Canada og ikke gi nye konsesjoner til oljeutvinning på sokkelen.
  • Norge må starte en offensiv satsning på produksjon av fornybar energi i Norge, blant annet vindmøller på land, solcellekraftverk og havvindmøller. Det må jobbes målrettet med å overføre kompetanse og arbeidsplasser fra petroleumsindustrien til fornybarindustrien.
  • Norge må bruke sin aksjemajoritet i Statoil til å investere mer i fornybar energi og trekke selskapet ut av prosjekter innen fossil energi internasjonalt.