la fjorden leve
Vil vi få en varig seier om Førdefjorden? Vil Repparfjorden og Bøkfjorden også få gode nyheter? Foto: Line Lønning / Natur og Ungdom

Ødeleggelse av fjorder.

17.03.2013 av Anna Birkeland Olerud

(Denne teksten sto i sin helhet trykket i Telemark Arbeiderblad 21.02.2013, og blir gjengitt her i etterkant av at Miljøverndepartementet har sagt nei til sjødumping av gruveavgang i Førdefjorden i denne runden. Kampene står enda om Bøkfjorden og Repparfjorden.)

Førdefjorden, en vakker fjord på Vestlandet full av fisk og andre sjødyr. Et paradis for øyet… I de aller fleste land blir fjorder sett på som verdifulle, og man kan ikke dumpe avfall i dem eller i havet generelt. Dette burde ha vært en selvfølge i Norge ettersom fjordene er så viktige for oss, og ettersom de er på rødlista over truede naturtyper. Dessverre er Norge et av kun fem land i verden som tillater dumping av gruveavfall i havområder.

Selskapet Nordic Mining har søkt om tillatelse til å utvinne mineralet rutil fra Engebøfjellet i Naustdal kommune i Sogn og Fjordane. Rutil brukes blant annet som fargestoff. Nordic Mining har søkt om å deponere store deler av avgangsmassen fra gruva i et sjødeponi i Førdefjorden. Størrelsen på deponiet blir massivt; det skal dumpes ett lastebillass med kjemikalieholdig steinstøv og slam i Førdefjorden, hvert andre minutt i 50 år fram i tid.

Førdefjorden er en av Vestlandets reneste fjorder, hvor mange rødlistede arter holder til. Rett i utkanten av deponiområdet er det viktige gyte- og oppvekstområder for kysttorsk, og i elver som munner ut ved deponiområ- det er det registrert ål og elvemusling. Førdefjorden har status som nasjonal laksefjord, og villaks vandrer inn og ut av fjorden rett over det planlagte deponiområdet. Det er stor faglig uenighet mellom Norsk Institutt for Vannforskning (NIVA) og Havforskningsinstituttet (HI)angående deponiets konsekvenser for livet i fjorden. NIVA mener de samfunnsøkonomiske konsekvensene av tiltaket forsvarer inngrepene i naturen, mens HI peker på dårlig modellering av strømningsforholdene i fjorden i NIVA sin konsekvensutredning, og frykter at deponiet vil fjerne alt det levende i fjorden.

Vi i Natur og ungdom mener at det er viktig med en føre- var holdning og støtter derfor havforskningsinstituttet sitt syn. Natur og Ungdom er ikke mot gruvedrift, men vi ønsker at mineralnæringa skal ta hensyn til miljøet, på samme måte som andre næringer. Det finnes jo faktisk alternativer til sjødeponi. For det første kan verdifullt materiale, som i norske gruver i dag blir behandla som avfall, bli brukt til positive formål. Et eksempel er avgangen fra gruva på Stjernøya i Finnmark. Den er
godkjent som kaligjødsel til økologisk jordbruk, og kan dekke halvparten av kalibehovet i norsk jordbruk. Dessverre blir denne verdifulle avgangen dumpa i Stjernøysundet. Det er ikke sikkert at Engebøfjellet ved Førdefjorden består av avgang
som kan brukes til gjødsel, men kanskje såkalt avfall kan benyttes til andre formål. For å øke sannsynligheten for at avfallet skal kunne benyttes fornuftig, kan staten putte en avgift på hvert tonn avfall som sendes til et deponi. Det vil dermed bli mer økonomisk gunstig for gruveindustrien å finne alternative løsninger. Det avfallet som ikke kan brukes på alternative måter, bør bli ført tilbake til de områdene i gruva som det har blitt tatt ut mineraler fra. Dette kalles for tilbakefylling, og internasjonalt er dette rangert som beste miljømessige Førdefjorden består av avgang som kan brukes til gjødsel, men kanskje såkalt avfall kan benyttes til andre formål.

For å øke sannsynligheten for at avfallet skal kunne benyttes fornuftig, kan staten putte en avgift på hvert tonn avfall som
sendes til et deponi. Det vil dermed bli mer økonomisk gunstig for gruveindustrien å finne alternative løsninger. Det avfallet som ikke kan brukes på alternative måter, bør bli ført tilbake til gruva til de områdene i gruva som det har blitt tatt ut mineraler
fra. Dette kalles for tilbakefylling, og internasjonalt er dette rangert som beste miljømessigeteknologi. Dessverre er ikke
denne teknologien tillatt i Norge.
Natur og ungdom har valgt å ha hovedfokus på Førdefjorden, men det finnes mange fjorder i Norge som utsettes, eller har blitt utsatt for sjødeponering. Blant annet er det snakk om tillatelse for sjødeponering i Bøkfjorden og Repparfjorden som også er nasjonale laksefjorder. Vi i Natur og ungdom er selvsagt også motstandere av sjødeponi i disse fjordene. Sjødeponi i Førdefjorden er noe vi har mulighet til å unngå, men Natur og ungdom og resten av miljøbevegelsen kan ikke klare dette alene.

Vi er avhengige av at norske politikere stiller seg på vår side i denne kampen, og at alle tenker på denne saken når dere skal stemme i høstens stortingsvalg. Ved hjelp av dere kan vi klare åta vare på vakre Førdefjorden og det biologiske mangfoldet som er der i overskuelig fremtid.

EINAR ABRAHAMSEN GREGERSEN,
leder av Telemark Natur og ungdom