Frierfjorden
Frierfjorden

På tide å rydde opp i Grenlandsfjordene.

27.06.2013 av Anna Birkeland Olerud

Landsstyret i Natur og Ungdom og Naturvernforbundet i Grenland mener det er helt bak mål at forekomsten av miljøgifter fortsatt setter begrensning på bruken av sjømat fra Grenlandsfjordene og krever en opprydning av miljøgifter i fjorden.

Kystkommunene i Grenland har satt som mål at innholdet av miljøgifter i sjømat fanget i grenlandsfjordene skal ligge under EUs grenseverdier innen 2015 i Stortingsmelding no. 14, 2006-2007 er grenlandsfjordene et av de prioriterte områdene i det landsomfattende arbeidet med forurenset sjøbunn.

Overvåkingen av miljøgifter i grenlandsfjordene har pågått i flere tiår. Selv om utslippene ble betydelig redusert, var innholdet av miljøgifter fortsatt høyt. I de fleste artene har innholdet av dioksiner endret seg lite de siste 10-15 årene. De siste 10 årene har arbeidet vært rettet mot undersøkelser av tiltak som kunne uskadeliggjøre eller begrense virkningene av miljøgiftene. Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) har det koordinerende ansvaret og Fylkesmannen i Telemark har på oppdrag fra Klif stått for gjennomføringen. Niva, Norges Geotekniske Institutt (NGI) og en rekke andre forskningsinstitusjoner har deltatt i dette arbeidet.

Tildekking av de mest forurensede sedimentene ble regnet som den mest aktuelle metoden. Laboratorieforsøk, modellberegninger og til slutt utlegging av forsøksfelt i Eidangerfjorden og Ormefjorden ble gjennomført. Undersøkelsene herfra konkluderte med at den mest effektive metoden ville være å tildekke områder i de ytre fjordområdene med et lag på noen få cm, såkalt tynnsjikt.

Tildekkingsmaterialet kunne være leire eller oppmalt kalkstein. Innblanding av aktivkull økte effekten. Både målinger og beregninger viste at de mest forurensede sedimentene i Frierfjorden hadde liten innvirkning på de ytre områdene. Derfor konkluderte man med tildekking i ytre fjordområder som høyest prioritert.

Tiltaket ville framskynde måloppnåelsen med ca. 30 år og koste mellom 300- og tusen millioner kroner avhengig av bl.a. størrelsen på tildekningsområdet og sjikttykkelse. Fylkesmannens miljøvernavdeling har tidligere oppsummert det omfattende forskningsarbeidet i en egen rapport. På dette grunnlaget har Fylkesmannen anbefalt å gå videre i beslutningsprosessen med sikte på å dekke til de mest forurensede områdene i grenlandsfjordene.

Klif besluttet i første omgang å videreføre overvåkingen av prøvefeltene uten å sette i gang tildekningsprosjektet og allmennheten ble ikke gjort kjent med noen nærmere begrunnelse.

Norsk Hydros magnesiumproduksjon var hovedkilden til dioksinutslippet som utgjør det største problemet i grenlandsfjordene. I den perioden utslippet var størst, var verken Norsk Hydro eller norske myndigheter kjent med utslippet. Det kan likevel ikke frita bedriften for ansvar. Opprydningen bør derfor i hovedsak bekostes av Norsk Hydro.

Landsstyret i Natur og Ungdom og Naturvernforbundet i Grenland ber om at tynnsjiktprosjektet videreføres, slik at miljøgiftene i grenlandsfjorden ikke lengre utgjør en trussel for det marine livet.

Naturvernforbundet i Grenland

& Natur og Ungdom