Foto: Flickr/Gadjo Sevilla. CC 2.0

Organisasjons(u)frihet i Russland

Russiske myndigheters motstand mot politisk samarbeid på tvers av nasjonale grenser er en stadig trussel mot russisk organisasjonsliv. Natur og Ungdom har gjennom Russlandsprosjektet i over 15 år samarbeidet med russiske miljøorganisasjoner for ungdom, og høsten 2016 retter vi søkelyset mot utfordringene russiske sivilsamfunnsorganisasjoner møter.

Verdenserklæringen for menneskerettigheter, artikkel 20.1: «Enhver har rett til fritt å delta i fredelige møter og organisasjoner»

Organisasjonsfrihet – eller ufrihet?

Ny lovgivning er et direkte angrep på den russiske menneskerettighetsbevegelsen, og fører til innskrenkning av det russiske sivilsamfunnet. Mennesker som tidligere har kunnet heve stemmen og ytre seg fritt, blir nå kneblet av russisk lovgivning. Som en følge av dette har vi de siste årene sett et økende antall politiske fanger i Russland. Høsten 2016 sitter over 100 aktivister fengslet, på grunn av deres rettighetsarbeid og miljø-, LHBTI- og menneskerettighetsaktivisme.

Utenlandske agenter

Det juridiske rammeverket for denne forfølgingen av sivilsamfunnsorganisasjoner er “utenlandsk agent-loven” fra 2012, som pålegger ikke-statlige organisasjoner å registrere seg som “utenlandske agenter” dersom de driver med politisk arbeid og mottar økonomisk støtte fra utlandet. Denne betegnelsen er en etterlevning fra sovjettiden, hvor den ble brukt til å henge ut dissidenter som kritiserte myndighetene. Den gir assosiasjoner til forræderi og spionasje, og det er liten tvil om at hensikten med loven er å ødelegge organisasjonenes anseelse og skape mistillit til dem blant folket. Loven rammer mange forskjellige typer organisasjoner, og medfører en knebling av kritiske stemmer, noe som gjør det veldig vanskelig å drive organisasjonsvirksomhet i landet.

I strid med russisk og internasjonal lov

“Utenlandsk agent-loven” strider både mot internasjonale menneskerettigheter og russernes egen grunnlov, som begge skal garantere ytrings- og organisasjonsfrihet. Loven føyer seg inn i rekken av nye lover i Russland med bredt nedslagsfelt og lite konkrete definisjoner. Dette medfører at myndighetene kan benytte lovene når og slik det passer dem. Russiske aktivister og organisasjoner lever derfor i stor usikkerhet, og forholdene for sivilsamfunnet har blitt betydelig verre etter at loven trådte i kraft.

Problemet ligger altså ikke bare i lovteksten i seg selv, men i den selektive håndhevelsen av den. Det vil si at de bruker lovverket til å ramme politiske motstandere, noe som kan føre til selvsensur, dårligere rekruttering til organisasjoner i opposisjon til regimet og mindre effektivt arbeid i organisasjonene på grunn av de omfattende rapporteringskravene. Disse konsekvensene er uavhengige av om det kommer til en faktisk domfellelse – igangsatt etterforskning, og ofte ren usikkerhet og stigma, kan være nok.

Hva har skjedd?

2012: 21. november 2012 trådte den nye loven 121-FZ, også kjent som loven om «utenlandske agenter», i kraft i Russland. Den påla ikke-statlige organisasjoner å føre seg opp i et nytt register hos Justisdepartementet dersom de mottok økonomisk støtte fra utlandet og arbeidet politisk. Samtidig måtte alt av nettsider og materiell merkes med «utenlandsk agent». Organisasjoner som nektet å registrere seg risikerte å bli stengt av myndighetene, og ledelsen ville dessuten kunne bli straffet med bøter og opp til to års fengsel.

2013: “Utenlandsk agent-loven” ble utfordret i den russiske grunnlovsdomstolen som grunnlovstridig. Retten valgte likevel å opprettholde loven, med begrunnelse i at de ikke kunne finne juridisk eller grunnlovsmessig hold i at begrepet “utenlandsk agent” hadde negative assosiasjoner fra sovjettiden, og derfor også at bruken “ikke var ment å straffeforfølge eller diskreditere” organisasjoner. Retten fant også at “utenlandsk agent”-betegnelsen var i tråd med allmenne hensyn og hensynet til statlig suverenitet.

2014: I mai 2014 fikk det russiske Justisdepartementet fullmakt fra Dumaen, Russlands lovgivende forsamling, til å registrere organisasjoner som “utenlandske agenter” uten deres samtykke. Dermed skjedde det et skifte, fra frivillig registering til tvang.

2016: I mai 2016 vedtok Dumaen et nytt sett med endringer i loven, som utvidet den kontroversielle definisjon av “politisk aktivitet”. Nå omfatter det blant annet ethvert forsøk fra en uavhengig gruppe på å påvirke offentlig politikk, uavhengig av gruppens mandat.

Fra loven ble innført i 2012 og frem til høsten 2016 har 144 ulike organisasjoner blitt stemplet av myndighetene som “utenlandske agenter”. Sist i rekken er det uavhengige gallupinstituttet, Levada-senteret. Domstoler har ilagtpå organisasjoner som ikke har overholdt loven svimlende bøter, og over 20 organisasjoner har valgt å legge ned, fremfor å måtte jobbe under merkelappen “utenlandske agenter”. Ingen føler seg som noen «utenlandsk agent», og denne merkelappen vil gjøre det enda vanskeligere å mobilisere og promotere miljøsaker. En annen praktisk grunn til å ikke registrere seg, er at dette medfører ekstra rapporteringskrav, i tillegg til at det begrenser muligheten til samarbeid med offentlige instanser.

Så hvordan jobber aktivister under slike forhold?

For Natur og Ungdoms russiske samarbeidsorganisasjoner betyr loven at de ikke kan jobbe med tunge politiske og betente saker, samtidig som den også begrenser måtene de kan jobbe på og hvilke type saker de kan jobbe med. Det er for eksempel blitt mye vanskeligere å være uttalt motstander av atomkraft, nasjonens stolthet.

Selv under disse vanskelige forholdene finnes det grupper og enkeltpersoner som nekter å gi opp kampen for menneskerettigheter og miljøet. Vi håper russiske myndigheter ikke vil fortsette å straffe russiske ungdommers engasjement for mennesker og natur ved å føre opp nye navn på agentlista.

Homofil propaganda-lov, ekstremismeloven, selektiv håndheving av lover og ytringsfrihet

Det finnes også andre lover og praksiser som på ulike måter innskrenker retten til å ytre seg og å organisere seg i Russland. I 2013 innførte Russland en lov om såkalt ”homofil propaganda”, som forbyr spredning av positiv informasjon om LHBTI-forhold til mindreårige. Flere LHBTI-aktivister har blitt tiltalt under denne loven. Human Rights Watch har også dokumentert at i tiden like før og etter implementeringen av loven, opplevde LHBTI-personer i Russland en veldig økning i vold og hatkriminalitet. Det ble en trend å bruke internett til å lure homofile til å møtes, for deretter å fornedre dem, banke dem opp og filme det. Disse sakene ble i svært liten grad fanget opp av politi- og rettsvesen, og aldri fordømt offentlig av lokale eller føderale myndigheter. På grunn av denne loven, og volden som har fulgt den, er det svært risikabelt å arbeide åpent for LHBTI-rettigheter i Russland i dag.

Videre har Russland blitt kritisert for sin ekstremismelovgivning. Kritikere hevder at lovtekstene er for vage og at de blir misbrukt til politiske domfellelser. Loven omfatter blant annet fengselsstraff eller tvangsarbeid for ”hooliganisme og vandalisme motivert av ideologisk, politisk […] eller religiøst hat”. Den feministiske punk-aktivistene i gruppa Pussy Riot er blant dem som er dømt for brudd på denne loven, etter å ha bedt Jomfru Maria om å jage vekk Putin i sin punkebønn i Kristus Frelseren-kirken i Moskva i 2012.

Problemet er ikke bare lovtekstene i seg selv, men håndhevelsen av dem. Nyere norsk forskning (Bækken, 2014) tyder på at selektiv håndheving av lovverket er en bevisst strategi fra russiske myndigheters side. Det vil si at de bruker lovverket til å ramme politiske motstandere. Bækkens forskning peker på at dette kan føre til dårligere rekruttering til organisasjoner i opposisjon til regimet, medføre selvsensur, og forhindre effektivt arbeid i organisasjonene på grunn av rapportering. Disse konsekvensene er uavhengige av om det kommer til en faktisk domfellelse – igangsatt etterforskning, og ofte ren usikkerhet og stigma, kan være nok.

I juni 2016 ble en rekke lovendringer, som angivelig skal forhindre terror, godkjent i Dumaen uten nevneverdig debatt. Disse lovendringene pålegger mobil- og internettselskaper å lagre alle kommunikasjonsdata i seks måneder, forbyr kryptering, og forbyr ulike religiøse aktiviteter utenfor offisielt godkjente religiøse steder. Dumaen gjeninnførte også strafferettslig ansvar for å ikke rapportere kjennskap til at andre ”planlegger, begår eller har begått” en kriminell handling, slik det var i Sovjettiden. Disse lovene innskrenker retten til privatliv, ytringsfrihet og forsamlingsfrihet i Russland.

Ytringsfriheten er generelt under press. En bredt formulert lov om spionasje og forræderi, innført i 2012, samt rekriminalisering av injurier tidligere samme år, har potensielt store negative konsekvenser for ytringsfriheten. Den populære opposisjonspolitikeren og bloggeren Aleksandr Navalnij er blant dem som er dømt for injurie, mot et medlem styringspartiet Forent Russland. Han hadde beskrevet partiet som en samling ”tyver og skurker”, og måtte betale en bot tilsvarende cirka 1000 dollar. Forræderiloven er formulert så bredt at menneskerettighetsorganisasjoner frykter at individer kan bli dømt for forræderi for å gi informasjon om menneskerettighetsbrudd til internasjonale organisasjoner.

Freedom House kategoriserer russisk presse som ”ikke fri”, med en skåre på 83/100 der 100 er verst. Alle de største tv-kanalene er statlig eid, og etter anneksjonen av Krim har de gått fra statsvennlig nyhetsdekning til ren propaganda. Uavhengige journalister har i årevis levd med trusler om vold og drap. The Committee to protect journalists har dokumentert  56 jobb-relaterte mord på journalister siden 1992. Nylig, i opptakten til lokal- og parlamentsvalg i september 2016, har Human Rights Watch rapportert at Tsjetsjenske myndigheter brutalt straffer kritiske røster i republikken. Ubegrunnede fengslinger, kidnappinger, voldstrusler og drap er hverdagen for journalister, menneskerettsorganisasjoner og andre kritikere av regimet til den Kreml-støttede tsjetsjenske presidenten Ramzan Kadyrov, i følge rapporten.

Kilder: International Center for Not-for-Profit LawHuman Rights WatchFreedom House, Amnesty International, Håvard Bækken (2015), «Påskudd og straff: Selektiv rettshåndhevelse i russisk politikk»

Les mer om NUs Russlandsprosjekt her, eller ta kontakt med oss på russer@nu.no.

Foto: Flickr/Gadjo Sevilla. CC 2.0.