Natur og Ungdom står sammen med Kystfiskarlaget i saken om Varangerfjorden. (Foto: Anna Olerud/Natur og Ungdom)
Natur og Ungdom står sammen med Kystfiskarlaget i saken om Varangerfjorden. (Foto: Anna Olerud/Natur og Ungdom)

Ungdommens tale for et levende kystfiske

03.03.2014 av Natur og Ungdom

Kjære alle sammen, mitt navn er Arnstein Vestre, og jeg er noe så sjeldent som en sunnmøring som jobber for å bevare fiskeriene i Nord-Norge. Les Natur og Ungdoms tale på kystaksjonen 3. mars

Kjære alle sammen, mitt navn er Arnstein Vestre, og jeg er noe så sjeldent som en sunnmøring som jobber for å bevare fiskeriene i Nord-Norge.

Da Natur og Ungdom fikk vite at dette opprøret var i gang, var vi ikke i tvil om at vi måtte hive oss med. Natur og Ungdom ønsker et samfunn bygget på fornybare ressurser som kan drives på en måte som kommer miljøet og naturen til gode. Det bærekraftige kystbaserte fisket er et kjempegodt eksempel på det, og derfor er vi med i kampen mot kvote-ran og nedleggelse av fiskebruk.

Fiske er en fornybar næring vi har drevet med i over tusen år. Vi kan ikke kaste fra oss en ressurs som når alt kommer til alt er det vi skal leve av også i framtida. I Norge høster vi av verdens største matfat. Det ansvaret vi har med å forvalte det, er søren meg ikke lite.  Vi snakker om havets sølv, vårt eget arvesølv. Dyrebare ressurser som har lagt grunnlag for bosetning, verdiskapning og utvikling i nord.

Med lavere forbruk av drivstoff og mer miljøvennlige redskap, er kystfiskeflåten en bærekraftig måte å fiske og forvalte fiskeressursene på. Forutsetningen for å tillate trålfiske i Norge var levering til industrianleggene i nord. Den plikten må opprettholdes. Nettopp fordi det er miljøvennlig å legge til rette for levering av fersk fisk til landanleggene langs kysten. Kystfiskere er avhengig av å ha kort vei til landanleggene. Vi kan ikke risikere at de legges ned og at fisken, som tilhører lokalbefolkninga, sendes til foredling i utlandet.

De svære industritrålerene tømmer i dag matfatet og sender det ut av landet. Det gjør Røkke enda rikere, mens tradisjonsrike kystsamfunn tappes for ressurser og arbeidsplasser. Det som nå foregår er et ran av Nord-Norges framtid. For dette handler ikke bare om Mehamn, Hammerfest eller Melbu.  Dette angår hele Nord-Norge.

Som ungdom, vil jeg si noen ord om hvordan dette også er et ran av ungdom og ungdommens fremtid. Dette er ran av muligheten til å leve et liv langs kysten, oppleve fiskeryrket og livet langs kysten. Det kan vi ikke godta. Det er ikke bare arbeidsplassene til fiskerne som står i fare, men også alle de arbeidsplassene som er avhengige av fisket for å eksistere. Som er fornybare arbeidsplasser for framtida.

Natur og Ungdom arrangerer hvert år ei arbeidsuke i fiskerinæringa kalt Fesk Førr Framtida, for å promotere fiskeryrket for ungdom. Prosjektet er kjempepopulært, og flere har lyst til å prøve seg. I fjor arrangerte vi det på Andøya. Den ene deltakeren ble så frelst at ho flytta fra Telemark til Andenes, og nå jobber hun på Andenes fiskemottak. Erfaringa vår er at det å være med og produsere mat til verdens befolkning er noe ungdom vil være med på. Det vi må gjøre, er å sørge for å legge til rette for at ungdom får plass og mulighet til å kunne ta del i fisket. Da er det en dårlig ide å la Røkke ta kvotene og seile sin egen sjø.

Om regjeringa ikke har politisk mot eller vilje til å forsvare lokalsamfunnene i nord, så er det et knefall for trålerpampene og en marsjordre i helt feil retning i norsk fiskeripolitikk. Da er det viktig at vi står opp for ressursene som vi skal leve av i framtida.

For noen uker siden besøkte Statsminister Erna Solberg konferansen Arctic Frontiers i Tromsø, hvor tema var framtida i Nord. Hun sa ”Den viktigste ressursen i nord, det er folket!” Jeg er så jævlig lei av tomt politikerpjatt. Om Erna virkelig mener det hun sier, så må hun lytte til oss nå. Stopp ranet av Nord-Norges framtid, la kvotene bli liggende på kaia.

Takk for meg!