Foto: Wim Lassche

10 fakta mot dumping av av gruveavfall i sjø

11.05.2015 av Even Olai Østvik Mjaaland

10 grunner til at å dumpe gruveavfall i fjorder ikke er bærekraftig eller langsiktig.

Dumping av gruveavfall i sjø er gammeldags. Norge er ett av få land i verden som godkjenner dumping av gruveavfall i sjø. I april 2015 godkjente regjeringen dumping av gruveavfall i Førdefjorden, og man venter på en avgjørelse om gruveselskapet Nussir får slippe ut gruveslam i Repparfjord i Finnmark. Dette har av havforskere blitt kalt den største planlagte forurensningen i nyere norsk historie.

Natur og Ungdom jobber mot disse prosjektene, og for at norske fjorder ikke skal ødelegges av gruveslam. For å vinne disse sakene er det viktig å ha de viktigste argumentene. Her er 10 argumenter mot dumping av gruveavfall i fjorder.

 

1.Norge er ett av bare 5 land i verden som tillater det

Norge er ett av fem land i verden som lar gruveindustrien dumpe avfallet sitt i sjø. De andre landene er Indonesia, Chile, Tyrkia og Papua Ny-Guinea. Norge er det eneste av disse som planlegger nye sjødeponi. I Tyrkia blir miljøkravene sterkere, og motstanden gjør at det neppe blir nye. I Indonesia vil ikke miljøvernministeren tillate flere utslipp over det som er i gang. I Papua Ny-Guinea har forslag om å kutte ut sjødeponi vært oppe til debatt, men er blitt stille etter press fra gruveindustrien. Chile begynner å endre mening. Mange store gruveprodusenter med mange innsjøer vil ikke dumpe avfallet der. Oppsummert: Norge er stort sett alene.

2. Fremtidens gruveindustri dumper ikke avfall i sjø

Verdensbanken gir ikke lån til prosjekter som dumper under 400 meters dybde. Selskapene BHP Billington og Gold Corp vil ikke dumpe avfall i sjø etter mye ulykker og forurensning. India har lansert et mål om no-waste mining, altså gruver uten avfall. Fremtidens gruver utnytter også avfallet som en ressurs, og kaster det ikke på sjøen.

3. Førdefjorden og Repparfjord er nasjonale laksefjorder

Førdefjorden og Repparfjord er sammen med 29 andre fjorder i Norge vernet gjennom betegnelsen nasjonale laksefjorder. Vernet går ut til Ålesundet (rett ved deponistedet), der grensen ble satt i 2007 etter man visste om gruvedeponiplanene. Nasjonale laksefjorder skal ha særlig vern til villaksen, som i Førdefjorden gyter i Nausta, og i Repparfjord gyter i Repparfjordelva. Repparfjordelva er en av landets 10 viktigste lakseelver.

4. Partiklene i deponiet vil spre seg

Havstrømmene i både Førdefjorden og Repparfjord er sterke, og sirkulerer vann over hele fjorden. NIVA har målt strømningene i Førdefjorden, men fått mye kritikk for dårlig rapportering og utvelgelse av tall som ikke er representative. I Repparfjord er det ikke utført skikkelige målinger, fordi utstyret var ødelagt. Havforskningsinstituttet mener strømmene i fjorden vil kunne spre små partikler fra deponiet over store avstander. De hevder at hvis strømningene er like sterke som i Bøkfjorden vil nesten hele Repparfjord nås av partiklene fra deponiet.

5. 250 millioner tonn og 30 millioner tonn er mye gruveavfall

250 millioner tonn gruveavfall (Førdefjorden) tilsvarer 5 millioner tonn i året, eller ca. ett lastebillass i minuttet i 50 år. I Repparfjord skal det dumpes 30 millioner tonn over 20 år – dette er like mye som over 17 lastebillass i timen. Bare mengden avfall som skal dumpes er et argument mot. Så mange tonn avfall vil kvele bunnen av fjorden i deponiområdet.

6. Fjordene er rike og hjem for rødlistede arter

I Førdefjorden er det funnet blålange, pigghå og ål som er på den norske rødlisten over arter som er truet. I tillegg er det både spekkhogger og kysttorsk i fjorden. I Repparfjord gyter det kyttorsk midt i deponiområdet, og er også hjemsted for villaks. Sist man dumpet gruveavfall i Repparfjord forsvant kysttorsken fra gyteområdet, og har først de siste årene begynt å komme tilbake. Det er også røye og sjøørret i fjorden. Fiskestammene i fjorden kan bli skadet av små partikler fra deponiet.

7. I Repparfjord vil kobberet i avfallet føre til giftige utslipp

Avfallet i Repparfjord vil inneholde 12 mikrogram kobber per liter, noe som er tre ganger den vanlige grensen som er tillatt. Havforskningsinstituttet klassifiserer avfallet som akutt giftig for organismene som lever i fjorden. Dette vil sette fjorden i en “svært dårlig” økologisk tilstand og forgifte enkelte arter. Tester viser at også gruveavfallet med minst kobber-konsentrasjon er skadelig for bunndyrene, og vil påvirke dem i mange tiår.

8.  Rutilet skal brukes til hvitfarge (Førdefjorden)   

Bare 4 prosent av verdens titandioksid (TiO2) brukes til metall. 3 % av dette til sveising. Resten brukes til fyllmasse (50 %) og hvitfarge i tannkrem, maling og sminke. Engebøgruven vil være en såkalt eklogittgruve, der det vil være vanskelig og dyrt å drive ut malmen. Når etterspørselen for titan er i stor grad dekket øker sannsynligheten for at massene fra Engebø vil brukes som hvitfarge.

9. Lite av ressursene blir brukt

Å kaste gruveavfall på sjøen er å kaste vekk ressurser. Det gir lite mening å sprenge hele Engebøfjellet fordi 4 % av fjellet er rutil, eller å grave ut hele Ulveryggen fordi det finnes en kobberåre i fjellet. Gruvene utnytter ikke ressursene som finnes, og kaster gruvemasse som kunne vært en ressurs.

10. Det finnes alternativer

Det finnes selvsagt alternativer for å unngå å dumpe gruveavfall i sjø. Dette er for eksempel avfallsminimering, alternativt bruk av avfallet, redusert utvinningstempo og tilbakefylling av avfall i fjellet. For å unngå så store mengder avfall kan man bruke underjordsdrift, og la være å sprenge toppen av fjellet for å grave nedover (open top mining eller dagbrudd).