Lofotfiske

Det er forskjell på fiske og fiske

31.05.2016 av Anna Birkeland Olerud

Fakta om fiskeri, og forskjellen på miljøpåvirkningen fra ulike typer fiskebåter.

Hvorfor bryr miljøvernere seg om fiskeri?
Det er flere grunner til at miljøvernere bryr seg om fisk. Fisken er en kilde til miljøvennlig mat. I tillegg er det viktig å at vare på verdifulle arter og økosystemer i havet.

Miljøvennlig mat
Norges havareal er sju ganger større enn landarealet vårt. Sjømat, inkludert både villfisk og oppdrettsfisk, er nå den nest største eksportnæringa i Norge. Men fiskesuksessen er ikke noe nytt. I Norge har vi levd av fisk i tusenvis av år. Det har vi kunnet gjøre fordi fiskeriressursene er fornybare. Dersom vi fisker på en skånsom og miljøvennlig måte kan vi leve av fisken i tusenvis av nye år.

Miljøfordelene med vill fisk er blant annet at den ikke trenger å mates med ressurs- og energikrevende fôr, den frakter seg selv, reproduserer seg selv og trenger ikke medisiner. Å høste vilt øker sjølforsyningsgraden. Det er solidarisk fordi vi bruker egne og ikke andres ressurser. Lokalprodusert mat er også klimavennlig fordi kortreist mat gir lave klimagassutslipp fra transport.

Biologisk mangfold i havet
Fisk, korallrev og andre arter i havet inngår i store, kompliserte og fantastiske økosystemer. Artene er som brikker i et stort puslespill, der hver brikke er essensiell for at havet skal fungere slik det gjør i dag. Mange steder i verden er økosystemene trua av overfiske, forurensning og forsøpling, oljeboring, bunntråling og fiskeoppdrett.

Samtidig som fisk er en viktig kilde til mat, er det altså viktig å ikke fiske for mye eller på feil måte. Da kan vi skade fiskebestandene, og vi mister både fantastisk natur og viktige kilder til mat. Torsken i Barentshavet, skreien som kommer til Lofoten for å gyte hver vinter, er verdens siste store torskestamme. Den er viktig å ta vare på.

 

Ulike typer fiskebåter
I Norge har vi grovt regnet to ulike grupper med fiskebåter, havfiskeflåten og kystfiskeflåten.

Havflåten er de store fiskebåtene som reiser langt til havs for å fiske. Disse bruker såkalte aktive fiskeredskaper som trål, not og snurrevad. Redskapene kalles ”aktive” fordi de henter inn fisken ved å oppsøke den aktivt. Dette er drivstoffkrevende. Havfiskeflåten har fire ganger høyere klimagassutslipp enn kystfiskeflåten. I tillegg er de aktive redskapene er lite skånsomme. De fanger ofte feil fisk, såkalt bifangst. Det kan være trua arter eller småfisk som ennå ikke har formert seg, og ført bestanden videre. Bunntrål skader livet på havbunnen, som korallrev. Ofte blir fisken fra de aktive redskapene klemt og ødelagt når den fanges, og mye mat må kastes.

Kystflåten er de små sjarkene som fisker nært kysten. Disse bruker mindre drivstoff fordi de reiser kortere, og istedenfor lar fisken svømme til seg. De bruker såkalte passive redskaper som garn, line og juksa. Disse er skånsomme mot økosystemene i havet. De er selektive, og fisker bare den fisken de skal. Fisk fisket med passive redskaper har ofte høy kvalitet, og lite mat går tapt under fisket.

De siste årene har fiskeripolitikken i Norge ført til at mer av fisken fanges med aktive redskaper og store båter.

Kvoter, strukturering, leveringsplikt – WTF??!?!?
I fiskeridebatten er det mange vanskelige ord og uttrykk. I denne alfabetiske ordboka kan du slå opp det du lurer på.

I bildene under er Natur og Ungdoms syn på havflåten og kystflåten illustrert.

Bifangst

Matsvinn

fiskerigrafikk m nulogo -01

fiskerigrafikk m nulogo -06

NY-kina-fiskerigrafikk