Illustrasjon: Camilla Nordbø / Natur og Ungdom

Hva er egentlig greia med gruvedrift på havbunnen?

23.01.2019 av Jørgen Næss Karlsen

I februar skal stortinget debattere et lovforslag om mineralvirksomhet på kontinentalsokkelen. Dypt under overflaten finnes det utrolig mangfoldige økosystemer, som nå gruvenæringa skal få gå løs på. Dette går ikke!

Hensyn til natur og miljø er allerede et betent tema i norsk gruvenæring. Ikke bare fører gruvedrift til store naturinngrep, men de enorme mengdene avfall gruvene etterlater seg har skapt reaksjoner fra miljøbevegelsen, sjø- og havnæring, samt urfolksinteresser.

Natur og Ungdom har i flere år jobbet for at om gruvedrift skal skje så må det skje på naturens premisser. Noen av våre viktigste saker har vært mot dumping av gruveavfall i Jøssingfjorden i Rogaland, og etableringen av nye gruver ved Førdefjorden og Repparfjord. Dumping av gruveavfall i sjø er korttenkt og gammeldags, og en uakseptabel ansvarsfraskrivelse fra både bergindustrien og myndighetene. I tilfellet med gruva ved Repparfjord så truer også gruva reindriften for reinbeitedistriktene Fiettar 22 og Fálá 20, noe vi heller ikke aksepterer. Hvis gruvenæringa ikke kan drive uten å fortrenge fornybare næringer som reindrift på land, og uten å dumpe mange titalls millioner tonn gruveslam i sjø, så må gruvene rett og slett vente til de kan.

Mineralvirksomhet skjer ikke lenger bare på land.

Langt nord, og langt under overflaten, finner man det som kan være morgendagens gullrush. Langs midthavsryggene og ved andre vulkanske aktive soner, finnes det såkalte svarte skorsteiner, eller hydrotermale ventiler. De spyr ut vann så varmt som 350 grader, som inneholder mineraler. Mineralene forsvinner enten ut i havet som sort røyk, eller bygger seg på skorsteinen. Og det et nettopp disse mineralene som bygger seg på skorsteinene som kan være interessante for gruvedrift.

Hydrotermal ventil, eller svart skorstein, her utenfor Galapagos
Foto: Ocean Exploration Trust, Inc. (OET)

Men det er ikke bare mineraler som er å finne ved svarte skorsteiner.

Fra de aktive hydrotermale ventilene strømmer det opp gasser fra sprekker i havbunnen, noe som skaper et helt spesielt naturmangfold med tusenvis av unike arter – mange lite kartlagt og ukjent for vitenskapen. På en hydrotermal ventil finnes det like mye liv som i en tropisk regnskog, og på én kvadratmeter kan det finnes opptil tusen forskjellige arter.

Regjeringen har kommet med et lovforslag som tar for seg gruvedrift på havbunnen. 12. februar skal forslaget debatteres i Stortinget

Regjeringens lovforslag legger opp til i hovedsak å utvinne mineraler fra aktive hydrotermale ventiler, og legger til rette for en storstilt ødeleggelse av unik og sårbar natur. Av denne grunn mener vi i Natur og Ungdom at man bør innføre et moratorium – et midlertidig forbud, slik at man kan kartlegge mer og være sikker på konsekvensene for naturen.

Ved å kartlegge mer kan man eventuelt også få mer kunnskap om hvor det er mulig med gruvedrift med mindre miljøkonsekvenser, for eksempel på hydrotermale ventiler som ikke lenger er aktive. Disse har som regel langt mindre naturmangfold enn aktive ventiler. Den eneste måten å finne utav dette på er imidlertid å først få kunnskapen på bordet før man åpner for utvinning.

Gruvedrift er et enormt naturinngrep

Mange dyphavsgruver krever at man river opp økosystemene på havbunnen ved hjelp av store maskiner. Grunnet lang avstand til land, er det stor sannsynlighet for at gruveavfallet vil bli dumpet på havbunnen. Konsekvenser av gruvevirksomhet kan være tap av arter og ødeleggelse av sårbare dyphavshabitater. Dumping av gruveavfall kan true marint liv. I tilfeller med gruvedrift på aktive hydrotermale ventiler (“svarte skorsteiner”) vil inngrepene være spesielt store. For å utvinne disse mineralene “klipper” man av skorsteinene, og ødelegger dermed hele habitatet.

Gruvedrift kan også føre til introduksjon av fremmede arter. Støy og vibrasjon fra gruvemaskiner og seismiske undersøkelser kan påvirke støyfølsomme sjøpattedyr som for eksempel hvaler. Lysforurensning fra maskiner kan være forstyrrende for dyphavsarter som er tilpasset et liv i mørket. Gruvedrift kan også forstyrre karbonlagre på dyphavet.

Det er et stort potensiale for bioprospektering fra livet i havet, og organismene på havbunnen kan gi oss utrolig mange gener, enzymer og andre kjemikalier som kan være til nytte i vitenskap og medisin. Ved å ødelegge så mye natur vil gruvedrift på havbunnen også komme i konflikt med bioprospektering og en fornybar måte å utnytte ressursene i havet på.

Dyphavet er lite utforsket

Illustrasjon: Camilla Nordbø / Natur og Ungdom

Gruvedrift på havbunnen er også problematisk fordi livet på dyphavet er svært lite utforsket. Havene er så dårlig kartlagt at gruveselskaper ofte er de første til å studere havområdene de vil utvinne fra. Kostnaden ved feilgrep er enorm når man har å gjøre med uerstattelige marine arter og sårbare økosystemer.

Dette er blant annet vist i Miljødirektoratet sin rapport om miljøkonsekvenser av gruvedrift på havbunnen. I sitt høringssvar til lovforslaget skriver Miljødirektoratet «det er store havområder hvor vi mangler kunnskap om biologisk mangfold, spesielt knyttet til havbunnen. Det vil si at vi høyst sannsynlig har uoppdagede forekomster av sårbart og verdifullt naturmangfold på havbunnen, som så langt ikke har noen form for beskyttelse mot påvirkning».

«Vi vet mer om overflaten på Mars enn vi vet om dyphavsområdene våre. Kanskje det ligger nye ressurser, medisiner og arter der. Vi vet rett og slett ikke»

Som han sa til forskning.no i en sak publisert 16. desember 2018, så er næringsminister Torbjørn Røe Isaksen er klar på at vi vet alt for lite om havbunnen vår. Om regjeringens lovforslag reflekterte denne holdningen hadde vi hatt et bedre utgangspunkt, men dessverre er det ikke helt slik.

12. februar skal forslaget debatteres i Stortinget. Vi venter spent på hva som skjer videre. Om du er like nysgjerrig som oss på hva som skjer videre, følg oss på instagram og facebook.

Om du vil bli med i kampen for naturen både på land og i vann, bli medlem i Natur og Ungdom HER

Relevante nyheter


  • Gruvedrift på havbunnen – gullgruve eller miljøkatastrofe?

    Natur og Ungdom deltok i dag på høring på Stortinget om gruvedrift på havbunnen, som regjeringen har foreslått å åpne opp for. På høringa trakk vi fram at dette kan gå på bekostning av svært sårbar og sjelden natur i dyphavet.


  • 7 av 10 mot gruveavfall i norske fjorder

    7 av 10 spurte er mot at det skal dumpes gruveavfall i norske fjorder. Det viser tall som TNS Gallup har hentet inn for Natur og Ungdom. I vår skal Tine Sundtoft og Jan Tore Sanner avgjøre fremtiden til to av Norges nasjonale laksefjorder. Natur og Ungdom mener signalet til ministerne er klokkeklart: Nå må de legge prosjektet i skuffen for godt.


  • Alternativer til sjødeponi

    Presset på norske mineralressurser har økt de siste årene, og flere selskaper ønsker tilgang til norske mineralforekomster. Natur og Ungdom er ikke mot gruvedrift i seg selv, men mener det må settes strengere krav om alternativ avfallshåndtering og kjemikaliebruk i næringen.