Veien til en håpløs framtid er brolagt med oljesubsidier

01.02.2019 av Haldis Tjeldflaat Helle

Vi trenger ikke innlegg fra politikere som endelig har skjønt alvoret i klimakrisen. Vi trenger at de får fingeren ut og setter i gang tiltak.

Dette innlegget ble først publisert på NRK Ytring, og er Mia Cathryn Haugen Chamberlains svar på debatten om oljeskatt i Arbeiderpartiet

Det skjer ting i oljedebatten. Endelig. Arbeiderpartiets Espen Barth Eide skriver i NRK Ytring om hvordan olje og klima ikke lengre kan være separate debatter. Han skriver dette i sammenheng med debatten han har startet om skattefordeler for oljenæringen, som leterefusjonsordningen.

Barth Eide skriver blant annet at «vi må handle, og vi må handle nå». Likevel preges innlegget hans, og den øvrige debatten av svært lite initiativ til handling.

Arbeiderpartiet må få ut fingeren

Barth Eide skal ha ros for å ta opp debatten om oljesubsidier. Dessverre holder det ikke om Arbeiderpartiet kun ønsker å «ta debatten». Vi trenger ikke innlegg fra politikere som endelig har skjønt alvoret i klimakrisen. Vi trenger at de får fingeren ut og setter i gang tiltak.

Ikke langt ut i innlegget sitt begynner Eide å fri til oljelobbyen, slik Arbeiderpartiet gjør best: «Et tidlig bortfall av norsk olje vil kunne erstattes av andres olje, og lite er oppnådd bortsett fra lavere inntekter her hjemme”, skriver han. Dermed innser jeg at Arbeiderpartiet, som så mange andre, ikke er villige til å gjøre det som trengs for å unngå katastrofale klimaendringer.

Norsk olje koker kloden

Forskning fra SSB viser at kutt i norsk olje vil ha en gedigen klimagevinst. Om vi avvikler vår oljeproduksjon vil vi hvert år spare kloden for Co₂-utslipp over tre ganger våre nasjonale utslipp! Det betyr større kutt i Co₂ enn om vi kutter i alle andre sektorer til sammen.

Dette er til tross for at andre land vil produsere litt mer olje, fordi vi avvikler vår produksjon. For hvert minutt vi fortsetter å pumpe bikker vi nærmere stupet. For hvert minutt Eide ikke går fra ord til handling gjør han framtida vår vanskeligere og vanskeligere.

Ingen arbeidsplasser på en død klode

Direktør i Norsk olje og gass, Karl Eirik Schjøtt-Pedersen etterlyser klarhet fra Arbeiderpartiet om rammevilkårene for oljenæringen. Han kaller utspillet til Espen Barth Eide om å være åpen for å diskutere leterefusjonsordningen for «alvorlig på flere plan».

Jeg etterlyser også klarhet fra Arbeiderpartiet. Klarhet om hvorvidt jeg kan stole på at de vil sikre en trygg fremtid for meg og generasjonene etter meg. Klarhet i om de vil begynne å omskolere de 200 000 ansatte i oljenæringen, slik at Norge kan tilby arbeidsplasser som ikke er avhengige av å ødelegge sårbar natur og klimaet vårt. Klarhet om de vil satse på de fornybare arbeidsplassene våre, som fiskerinæringen i LoVeSe.

Jeg er bekymret for naturen, klima og arbeidsplassene. Ikke rammevilkårene som sikrer Schjøtt-Pedersen og resten av oljelobbyen sine millionlønninger. Jeg er bekymret for vår felles fremtid.

Vi plukker smuler av håp

Det er helt utrolig at få måneder etter FNs klimapanel sin siste rapport kommer ut, en rapport som gir oss klart, vitenskapelig bevis på at verden må kutte 50 prosent av sine utslipp de neste 11 årene, så må jeg fremdeles klamre meg til den lille smulen av et håp det gir at Barth Eide etterlyser debatt om de massive fordelene vi gir vår mest forurensende næring. En liten smule av et håp som Jonas Gahr Støre straks sparker langt under teppet ved å «avlyse» muligheten for en slik debatt i partiet.

Regjeringen legger nå opp til å kutte 13 prosent av våre utslipp. 13 usle små prosent! Og i tillegg nekter det største opposisjonspartiet å komme med noe bedre alternativ.

Det er helt utrolig at barn og unge må streike skolen for klima, fordi de voksne med makten til å tilby en endring nekter å trosse oljelobbyen.