Atomkraft i Russland

05.09.2019 av Una Pasovic

Atomkraft dekker 16 prosent av landets kraftproduksjon. I dag har Russland 10 atomkraftverk med til sammen 37 reaktorer i drift. Åtte av disse atomkraftverkene er i den europeiske delen av Russland, de to resterende er øst for Uralfjellene.

Atomkraft dekker 16 prosent av landets kraftproduksjon. I dag har Russland 10 atomkraftverk med til sammen 37 reaktorer i drift. Åtte av disse atomkraftverkene er i den europeiske delen av Russland, de to resterende er øst for Uralfjellene.

Historisk
Sovjetunionen var tidlig ute med å ta i bruk atomkraft og i 1954 ble reaktoren Obinsk satt i drift, og var verdens første atomreaktor som produserte strøm. 

På 1980-tallet hadde Sovjetunionen 25 reaktorer i drift, men atomkraftindustrien var preget av dårlige rutiner og store problemer som til slutt endte i Tsjernobyl-ulykken. På lengre sikt har Tsjernobyl-ulykken ført til en omfattende gjennomgang av kvalitetssikring og sikkerhet som har gjort at Russland har forbedret driften av eksisterende atomkraftverk.

Tsjernobyl-ulykken.

Tsjernobyl-ulykken er historiens største atomkraftulykke. Den skjedde 26. april 1986 i Tsjernobyl, Ukraina. En test av anlegget gikk galt, og på grunn av en ukontrollert stigning i antall fisjoner, steg temperaturen kraftig og reaktoren eksploderte. Den voldsomme eksplosjonen blåste av taket på reaktoren og 31 mennesker døde kort tid etter ulykken. Enorme mengder med radioaktivitet spredte seg over store områder i Europa.


Kola atomkraftverk

Kola atomkraftverk er det eneste atomkraftverket i den russiske regionen Murmansk, og ligger litt over 40 mil fra den norske grensen. 

Byggingen av Kola atomkraftverk startet i 1970, og består i dag av 4 reaktorer. Ingen av disse reaktorene tilfredsstiller vestlige sikkerhetsstandarder, men regnes som høy-risiko, farlige reaktorer. Alle reaktorene mangler en sikkerhetsinneslutning. En sikkerhetsinneslutning rundt reaktoren kan hindre radioaktiviteten å spre seg i tilfelle en ulykke.
En ulykke ved Kola atomkraftverk vil i første rekke føre til et alvorlig forurensningsproblem i nærområdene rundt reaktorene, men værsituasjoner kan medføre kort transporttid til norske områder. Transporttiden for radioaktivitet til Norge kan komme ned i under tre timer.

Natur og Ungdom i Russland.
Natur og Ungdom i Murmansk, Priroda i Molodezh (PiM) har siden slutten av 90-tallet jobbet mot videre drift av Kola atomkraftverk. PiM driver aktivt med informasjonsspredning til lokalbefolkningen som i liten grad mottar informasjon om situasjonen ved kraftverket. Dette gjør de gjennom aksjoner, foredrag og ved at de markerer seg i pressen. De jobber også for alternativene til atomkraft; Murmansk har meget stort potensiale for vindkraft, vannkraft og bioenergi.

Andrejevbukta

Andrejevbukta ligger på den nordlige kysten av Murmansk, cirka 50 km fra grensen mot Norge. Andrejevbukta ble brukt til å håndtere og lagre radioaktivt avfall. Etter at driften ved anlegget ble lagt ned ble det gjort svært lite vedlikehold og deler av området er sterkt forurenset. I 1982 førte et større uhell i Andrejevbukta til at rundt 700 000 tonn med radioaktivt vann lakk ut i Barentshavet.
Risikoen for videre forurensning over landegrensen, og at radioaktivt materiale kan komme på avveie, er en av hovedgrunnene til at Norge i en årrekke har engasjert seg i området. Siden 1997 har Norge sammen med Russland gjennomført flere prosjekter for å minske faren for ytterligere radioaktiv forurensning.

Avfallshåndtering

Russland har vedtatt av det brukte atombrenselet skal reprosesseres. Reprosessering er en gjenbruksmetode, hvor uran og plutonium trekkes ut av avfallet. Dette gjøres av to grunner: (1) for å kunne bruke uranet om igjen til å produsere mer kraft, eller (2) bruke plutoniumet i utviklingen av atomvåpen. Den kjemiske metoden for reprosessering gjør at mengden avfall øker betraktelig. 

Denne reprosesseringsmetoden finner sted på reprosesseringsanlegget Majak i Sibir. Reprosesseringsanlegget har hatt store negative ringvirkninger til områdene rundt og lokalbefolkningen og naturen som er der.

Kilder:

Bellona (2006). Kola atomkraftverk. URL: https://bellona.no/nyheter/internasjonalt/russland/2006-03-kola-atomkraftverk-2
 Statens strålevern (2000). Atomtrusslen mot Norge. URL:
https://www.dsa.no/filer/176990adda.pdf
 Store norske leksikon (2019). URL:
https://snl.no/Andrejevbukta
 Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (2014/2019). URL:
https://www.dsa.no/temaartikler/90986/atomavfall-i-andrejevbukta