Jeg skjønner ikke! Iskanten forklart

30.04.2020 av Mia Cathryn Haugen Chamberlain

Fredag 24.april la regjeringen frem sitt forslag til hvor iskanten skal defineres. Om det er èn sak som er som skapt for at ingen skal skjønne en døyt, så er det iskanten. Av og til virker det for meg som politikerne gjør saken ekstra komplisert for å slippe unna med mer tull. Skjønner du ikke bæret? Her skal jeg forsøke å forklare:

Iskanten er nemlig et megaviktig naturområde som må vernes mot oljeboring.

Hva er greia? 

Det korte svaret er at iskanten skal flyttes nord, sør, eller bli hvor den er. Natur og Ungdom mener at iskanten bør flyttes langt sørover, der miljøekspertene sier den er. Dette er fordi vi vil verne mest mulig av Arktis for oljeboring. Vi kommer tilbake til dette.

Først forklarer Thor nøyaktig hva som er greien med iskantsonen.

Så, hele iskantsonen er et viktig biologisk område. Det sier hvertfall alle miljøekspertene som har forsket på det. De anbefaler en ny grense lengre dør fordi de har funnet frem til ny kunnskap som viser at området er enda viktigere og mer sårbart for f.eks. oljesøl enn vi trodde. 

Hvorfor er dette et tema nå?

Iskanten er et tema nå fordi hvor den går bestemmes i det som heter Forvaltningsplanen. Denne planen skal behandles på Stortinget i vår. Forvaltningsplanen er en stor plan som legger grunnlaget for all aktivitet som skal skje i norske havområder. Det gjelder fiske, oppdrett, skipsfart, oljeutvinning og mer. Det skal bestemmes hvordan havene våre skal brukes. Skal vi verne områder mot oljeboring f.eks? Det er en fin plan, fordi den skal se alt i sammenheng. 

Der politikerne velger å definere iskanten er altså der grensen vil gå for hvor langt nord vi kan bore etter olje. Det er hvertfall sånn det pleier å være. Det er derfor det er så mye debatt rundt det. Iskantsonen er jo der den faktisk er, men det politikerne er uenige om er den “politiske” grensen for oljeboring. 

Hvem mener hva?

  • Miljøekspertene (Havforskningsinstituttet og Polarinstituttet) som hadde i oppgave å gi råd til politikerne om Forvaltningsplanen, sier at grensen går der det er 0,5% isfrekvens. (Isfrekvens betyr: der det er 0,5% sjanse for sjøis i april). Rart konsept! Bare husk tallet 0,5%. Det er rett og slett fordi alle de viktige artene er avhengig av hele området, ikke bare der det er is til en hver tid. Et oljesøl i området vil være katastrofalt. 
  • Oljedirektoratet vil ha en grense på 30% isfrekvens. Det er fordi de jobber for å gi mer tilgang til oljenæringen. De har ingen forskning som tilsier at grensen skulle vært der. 
  • Frp og Norsk olje og gass vil ha en dynamisk grense. Som betyr at det kan bores etter olje der det ikke er is til en hver tid. Altså, at de følger etter isen ettersom den smelter i sommermånedene og trekker seg tilbake i vintermånedene når isen går nordover. Så de vil rett og slett “hoppe av i svingen” i vintermånedene. Det sier seg selv at å hoppe av i svingen aldri er en god måte å forhindre søl. Spesielt når teknologien for dette ikke finnes. Heldigvis er det få som tar dette forslaget seriøst.
  • Så er politikerne uenige i hvor grensen går i dag. Dette er bare teit, men dessverre viktig. I 2011 definerte man iskantsonen på 30% isfrekvens. Dette kaller vi 2011-grensen. Men siden da har isen flyttet seg sørover pga. klimaendringer. Så, i 2015 foreslo Høyrepolitiker Tine Sundtoft å flytte iskanten til 30%, som da var lengre nord. Altså, 2015-grensen. Stortinget avviste dette forslaget, så da gjelder 2011-grensen. Men nå sier regjeringen at 2015-grensen gjelder. Det er sykt teit, men det er en god grunn til at de gjør dette. Nemlig for at vi skal tro at de foreslår å flytte den langt sør.

Hva i huleste er det regjeringen har foreslått?

Før en slik sak skal til Stortinget skal regjeringen komme med sitt forslag, så kan de forhandle med andre partier om detaljene for å få flertall på Stortinget. Regjeringens forslag kom som sagt fredag 24.april, og det var ikke bra nok.

Gjerne se på bildet under mens du leser dette for å forstå bedre.

De foreslår å definere iskantsonen der det er 15% isfrekvens. Noe de mener er langt sør, fordi de sammenligner med 2015-grensen (Blå linje på kartet). De flytter den altså i realiteten bare bittelitt sør for 2011-grensen (prikkete linje på kartet), og setter “tilfeldigvis” grensen rett over den nordligste oljetillatelsen (lilla rutene på kartet. Altså der et oljeselskap har fått lov til å bore etter olje, men ikke begynt enda). Denne grensen er titalls tusenvis av kilometer lengre nord enn det miljøekspertene anbefaler. Denne artikkelen fra Dagbladet forklarer dette aspektet ved saken veldig fint.

Regjeringens forslag er ikke bra nok! Stortinget må sette grensen på 0,5%.

Håper på omkamp på Stortinget

Nå håper vi at Venstre og KrF innleder samtaler med opposisjonspartiene for å danne flertall for å beholde prinsippet om en oljefri iskantsone. 

Denne saken er på ingen måte avgjort før behandlingen i Stortinget. Vi vet at Venstre og KrF har stått på i denne saken, men nå kan de ikke gi seg. Vi håper miljøpartiene i regjering vil snakke med opposisjonspartiene for å finne flertall for å bevare de unike naturverdiene i Arktis. 

Så hva kan du gjøre? Del denne saken og andre videoer, bilder og saker om iskanten og tagg, Venstre, Krf, Arbeiderpartiet og Senterpartiet for å få dem til å stemme for en god iskantsone på Stortinget!

Fortsatt forvirret? Det er forståelig. Therese oppsummerer hele saken fint:

Denne saken er veldig komplisert når man ikke har nørdet den i noen år. Men egentlig er det enkelt: Iskantsonen er selve motoren til livet i Arktis, og inneholder flere tusen arter. Dette er verdier vi nordmenn kan leve av for alltid, men som regjeringen setter på spill for å blidgjøre oljelobbyen. De har “tilfeldigvis” satt grensen rett over den nordligste oljelisensen som er tildelt. Vi skal ikke ha oljeboring i det sårbare nord. – Therese Woie, leder i Natur og Ungdom.