fbpx

Arealnøytralitet og Naturbudsjett

08.03.2021 av Gina Gylver

Hvorfor er det så viktig å ivareta naturen, og hva er arealnøytralitet og naturbudsjett?

Hvorfor er det så viktig å ivareta naturen, og hva er arealnøytralitet og naturbudsjett?

Naturen forsvinner bit for bit over hele landet, og nå er hver 5. art på rødlista i Norge. Den største trusselen mot biologisk mangfold er arealendringer. Når vi bygger veier, hyttefelt, skianlegg, datasentre, kraftproduksjon, boliger og industrianlegg, mister artene viktige habitater. Et av de største problemene med naturforvaltningen i Norge, er at ingen har oversikt over hvor mye natur vi mister og hvilke naturtyper den består av. Da blir sårbar og viktig natur ofte ofret til fordel for næring og industri, uten at man innser hvilke naturverdier som går tapt.

Det er mange grunner til å ivareta naturen. Her er tre kjappe!

  • Naturens økosystemer gir oss en viktig beskyttelse, og demper effektene av klimaendringer. Dessverre er vi ikke like gode til å beskytte den tilbake. Et godt eksempel er at regjeringen subsidierer hogging av trær i bratt terreng. Det er mindre effektiv og lønnsomt å hugge disse trærne, derfor har de fått stå i fred lenge, og området har derfor som regel et svært høyt artsmangfold. Når trærne hugges forsvinner artene, men også det som holder jorda på plass i skrenten. Ved et ekstra kraftig regnskyll, noe som blir hyppigere med global oppvarming, kan jorda løsne og føre til et farlig skred.

Kanskje man bare skulle latt de trærne stå og gjøre jobben sin, for naturen selv og for oss?

  • Når natur raseres, fører det til økte klimagassutslipp. Naturen lagrer store mengder karbon, og verdensmesteren er selvsagt myren. Over halvparten av de menneskeskapte CO2-utslippene blir tatt opp av naturen selv, og mesteparten lagres på land. Når vi hugger og brenner skog eller graver opp myrer, slipper dette karbonet ut i atmosfæren. Et veldig billig og effektivt klimatiltak er altså å la naturen stå i fred.
  • Vi har en klimakrise, men verden står også ovenfor en naturkrise. Arter forsvinner 1000 ganger raskere enn normalt, og sist de forsvant så fort var da dinosaurene døde ut for 65 millioner år siden. Norge har et stort ansvar for å ta vare på vår natur, slik som resten av verden. Hvis ikke stabile, rike Norge kan klare det, hvem skal gjøre det da?

Natur er natur. Eller?

Noen tror kanskje at natur måles i antall kvadratmeter med areal dekket av trær, gress eller andre «naturlige» ting. Da spiller det ikke så stor rolle om man bygger hytter her eller der- like mye areal går jo tapt uansett lokasjon. Med en slik tankegang og mangel på kunnskap, kan det gå virkelig galt.

I Norge har vi hundrevis av ulike naturtyper. Akkurat som dyrearter er noen mer sårbare enn andre, og noen er ekstremt truet. Derfor finnes det en rødliste for arter, og en rødliste for naturtyper. Naturtypene på Rødlista kjennetegnes ved at areal har gått tapt, eller er forringet. Vanligvis er det en kombinasjon av flere ulike påvirkningsfaktorer som gjør at en naturtype står på Rødlista. Under «kritisk truet» finner vi for eksempel slåttemark, arktisk steppe, og kalktuff.

Mange kommuner mangler oversikt over de ulike naturverdiene som finnes lokalt. De vet ikke hvilke naturtyper de har, og hvor sårbare disse områdene er. Derfor er det fort gjort å gi tillatelse til å bygge en vei tvers igjennom en kritisk truet slåttemark, eller kanskje et hyttefelt i en boreal regnskog.

Hva kan kommunene gjøre?

Arealnøytralitet

 Kommunene sitter med mye av makten og ansvaret, og det er viktig at de setter seg ambisiøse mål på lag med naturen. For eksempel kan de bli arealnøytrale. Arealnøytralitet handler om å ikke bygge ut nye områder. Da må vi bygge tettere der vi allerede har bygd, og gjenbruke allerede utbygde områder til nye formål. Dersom vi absolutt må bygge ut nye områder, må vi kompensere ved å restaurere eller tilbakeføre til naturen tilsvarende areal. Her er det viktig å huske på at man ikke kan erstatte en viktig myr med plantet granskog- mangfoldet i naturtypene må ivaretas. To kommuner har foreløpig fattet vedtak om arealnøytralitet, og det er Flakstad og Nordre Follo. Vi forventer at mange flere følger deres eksempel!

Naturbudsjett

For å hjelpe kommunene å bli arealnøytrale, må de ha et styringsverktøy. Et naturbudsjett vil hjelpe dem på veien. I arbeidet med å lage et naturbudsjett må kommunene kartlegge hvilke naturtyper de har og hvilken tilstand denne naturen er i. Deretter må de lage en oversikt, som et budsjett, over hvor mye de ønsker å bygge ned, og tilsvarende hvor mye de da må restaurere. Målet er at budsjettet skal gå i null, slik at de blir arealnøytrale.

 

Mer om hvordan man kan jobbe opp mot kommunen kommer i neste utgave av Putsj!

Dersom du vil lære mer kan du lese på https://www.sabima.no/et-arealnoytralt-norge/

Du kan også sjekke hvor god kommunene din er på å ivareta naturmangfoldet på https://naturkampen.sabima.no/intro