Ylva Eline Johansen på fiskemottaket
Ylva Eline Johansen på fiskemottaket

Ord og uttrykk i fiskeridebatten

13.05.2010 av Gaute Eiterjord

I fiskeridebatten er det mange ord og uttrykk og holde styr på. Et knippe av dem har vi samlet her.

Aktivitetskrav: Deltakerloven § 6 stiller krav om at man må ha drevet ervervsmessig fiske eller fangst på eller med norsk fartøy i minst tre av de siste fem årene, og fortsatt være knyttet til fiske- og fangstyrket, for å få ervervstillatelse og dermed kunne eie fartøy som skal nyttes til ervervsmessig fiske eller fangst. Dette omtales som aktivitetskravet. (kilde: fiskeridep)

Almenningens tragedie: innflytelsesrik teori bla. på fiskerifeltet, først beskrevet av Garret Hardin. Allmenningens tragedie oppstår idet alle brukerne av en felles ressurs handler ut fra egen økonomisk vinning på kort sikt, selv om dette på lang sikt skader deres – og alle andres – interesser, fordi ressursen til slutt ødelegges. Almenningens tragedie har hatt stor innvirkning på fiskeriforvaltningen, bla. ved innføringen av individuelle fartøykvoter i torskefisket fra 1990.

Anadorm fiskeart: En fisk som gyter i ferskvann men lever det meste av sitt liv i havet.

Ballastvann: Skip har med seg vann fra en havn de reiser fra, for å oppnå  ønskelig vekt. Ballastvannet blir tømt i havet ved ankomst til havnen der man tar inn last. Ballastvann regnes i dag for lite ønsket. Mange uønskede arter av sjøliv blir forflyttet til andre verdenshjørner der de er til skade for det lokale dyre- og plantelivet.

Bestand: Hvor mange individer det finnes av en art, utgjør bestand. Eks, antall individer av norsk- arktisk torsk i Barentshavet utgjør den totale bestanden av norsk- arktisk torsk.

Båtstørrelser: Om en fisker tilhører havfiskeflåten eller kystfiskeflåten, bestemmes ut fra hvor stor båten hans er. Båter opp til 28m er i kystfiskeflåte, og båter fra 28 meter og oppover tilhører havfiskeflåten

CITES: er en internasjonal konvensjon som regulerer handelen med truede dyrearter både på land og i vann.

Deltagerloven: er en lov som regulerer deltakelsen i de forskjellige fiskerier. Forskrift om hvilke kriterier som ligger til grunn for å kunne delta i de forskjellige fiskerier er hjemlet i deltakerloven.

Ekkolodd: Et ekkolodd er en elektronisk instrument som måler havdyp ved å sende lydsignaler mot havbunnen. Ekkolodd kan brukes til å identifisere fiskestimer

Enhetskvoter: er en form for omsettelige kvoter. Det åpner for er at en fisker kan slå seg sammen med en annen fisker og så kan de overføre begge fartøykvotene sine på en båt, forutsatt at den andre båten blir tatt ut av fisket. Det gir noen få rike muligheten til å samle alle kvotene på sine hender, og kystfiskerne taper på det.

Fiskeredskaper: Fisken fanges rent fysisk på en av to måter, fastholding eller innesperring. De mest vanligste metodene for å fastholde fisken er bruk av krok (line, jukse, handsnøre, dorg og snik) og snareprinssippet (garn).Dette er passive fiskeredskaper. Redskaper som brukes for å sperre fisken inne er not, trål, snurrevad, teiner og ruser. Dette er aktive fiskeredskaper

Fartøykvote: Kvote som et fartøy kan fiske (garantert). Blir gitt på bakgrunn av lengde på fartøy, lasteromsvolum og lignende.

Fisk: er primært vannlevende virveldyr med finner i stedet for bein. Har ofte strømlinjeformet kropp. Mange har beinskjell i huden. De aller fleste ånder med gjeller. Avkommet kalles yngel. Det fins nærmere 30 000 fiskearter, med noen flere representanter for havlevende arter enn for ferskvannsarter. De oppstod trolig i ordovicium for drøye 450 millioner år siden. Fisk fordeler seg på de følgende gruppenebruskfiskerkvastfinnefiskerlungefiskerniøyerslimåler og strålefinnede fisker.

Fiskebåtredernes Forbund: Interesse- og arbeidsgiverorganisasjon for rederier i havfiskeflåten. Hovedkontor i Ålesund.

Fiskeridepartementet

Fiskeridirektoratet:har som oppgave at lover og regler blir fulgt, og gir råd til fiskeridepartementet om hvordan fiskeri og akvakulturnæringen skal forvaltes. Ligger i Bergen.

Fiskevernsonen ved Svalbard: sone på 200 nautiske mil rundt Svalbard opprettet i 1977. Her hevder Norge retten til å regulere fisket for å bevare fiskeressursene.

Garn: er et nett der fisken blir sittende fast når den forsøker å komme igjennom. Mange garn kan settes etter hverandre i sjøen. Garn som blir senket ned til bunnen, kan fange torsk, hyse og flyndre.

Ghostfishing / Spøkelsesfiske: Tapte garn som står igjen på havbunnen står for en betydelig skjult beskatning i opptil 7 år etter at de mistes.

Haltenbanken: er tidligere kjent som fiskefelt, men er i dag mest kjent for store olje- og gassfunn. Ligger utenfor midt-Norge. Her har fiske måtte vike til fordel for oljeindustrien.

Havforskningsinstituttet ble opprettet i 1900 og ligger i Bergen. Er underlagt Fiskeridepartementet og driver med forskning på marine ressurser, marint miljø, kystsone og havbruk.

Havbruk er oppdrett av levende organismer i sjøen, særlig fisk, men også skjell, hummer osv.

Havrett, havets folkerett, internasjonale rettsregler vedrørende havet, havbunnen og naturforekomster på og under havbunnen. En rekke kyststater har innført økonomiske soner på 200 nautiske mil utenfor kystene (Norge i 1977). FNs konferanser om havets folkerett ble avholdt 1958, 1960 og 1974—82 og førte til konvensjoner om det frie hav og kyststatenes kontinentalsokler, men det viste seg i 1982 umulig å oppnå enstemmighet om den foreslåtte havrettstraktat.

IUU fiske: står for Illegalt, Urapportert og Uregulert fiske.

Kongekrabbe er en introdusert art i norske farvann. Ble satt ut i Russland på 1960-tallet, har nå spredd seg til kysten av finnmark og etterlater havbunnen ødelagt. Har ingen naturlige fiender, blir forvaltet på en svært streng måte, som gjør at den fortsetter å spre seg.

Lodde er en fiskeart som kan bli ca. 20 cm lang og inntil 6 år gammel. Lever i Barentshavet, fisket ble åpnet igjen i 2008, etter at det hadde vært stengt siden 2004 pga. kollaps i bestanden.

Maksimalkvote: Det maksimale kvantum det spesifikke fartøy kan fiske. Fisket stoppes når gruppekvote, totalkvote, periodekvote er beregnet oppfisket, selv om man ikke har rukket å fiske fartøyets maksimalkvote.

Marine verneplaner: Vern av områder i sjø. Gjelder hovedsaklig bunn og bunnlevende planter og dyr

Merde: tradisjonelt en 15-30 meter dyp notpose som holdes utspent av et flytende rammeverk. Brukes til fiskeoppdrett. Søknader om lokaliseringer avgjøres av Fiskeridirektoratets regionkontorer etter konsesjonsloven av 1973.

MTB; Det er MTB (Maksimalt Tillatt Biomasse) som bestemmer hvor mye fisk det er lov å ha i merdene. For høy biomasse kan føre til reaksjoner som høye gebyrer.

Norges kystfiskarlag: Selvstendig, demokratisk og politisk uavhengig fagorganisasjon for norske kystfiskere. Har nærmere 1000 medlemmer, fordelt på ulike lokallag langs kysten.

Omsettelige kvoter er kvoter som kan selges til andre. Omsettelige kvoter går enkelt sagt ut på at en fordeler kvoteandeler til fiskerne, som de eier. Deretter kan fiskerne kjøpe og selge kvoteandeler seg i mellom

Periodisering: Totalkvoter eller gruppekvoter kan reguleres med perioder. Dvs. at kvoten kan deles opp i flere deler, der man ikke kan fiske den enkelte delen før et bestemt tidspunkt, og fisket stanses når periodekvoten er fisket opp.

Ressurskontroll: Ressurskontrollens primæroppgave er å gi informasjon om det faktiske uttaket av all fisk og fangst innenfor området for norsk fiskerijurisdiksjon gjennom registreringsordninger og kontroll, og bidra til etterlevelse av de til en hver tid gjeldende reguleringer av fisket. Ressurskontroll utøves av tre instanser: Fiskeridirektoratet, Kystvakten og salgslagene.

Ressursrente: Ressursrenten er definert som avkastning på arbeid og kapital utover hva som er normalt i andre næringer, basert på utnyttelse av en begrenset naturressurs.

Rødlista: Artsdatabanken har som oppgave å sammenstille den norske Rødlista for arter. Norsk rødliste for arter er basert på Den internasjonale naturvernorganisasjonene (IUCN) sine metoder for rødlisting. Den norske Rødlista inkluderer arter som har risiko for å bli borte fra Norge, enten på grunn av bestandsnedgang, på grunn av at det finnes få individer av arten, eller på grunn av at arten finnes på få steder eller på et lite areal. Gjeldende norsk rødliste for arter ble publisert 6. desember 2006. Rødlista inneholder både truede arter (kategoriene CR, EN og VU), arter som er nær ved å bli truet (NT), arter hvor man ikke har tilstrekkelig kunnskap til å fastsette en truethetskategori (DD – datamangel) og utdødde arter (CR). Det finnes relativt få truede marine arter. De fleste marine artene er rødlistet som følge av manglende kunnskap (DD). I den siste utgaven av Rødlista (2006) finnes blant annet ål, pigghå, europeisk hummer, håbrann, kveite og kysttorsk nord for 62. breddegrad.

Råfiskloven: medhold av «Lov om omsetning av råfisk» (råfiskloven) med tilhørende forskrifter, har fiskerne gjennom fiskesalgslagene i nærmere 70 år hatt innflytelse på utviklingen i fiskerinæringen. Markedsforhold, verdiskaping, markedsriktige minstepriserer og like konkurransevilkår for fiskere og kjøpere, er eksempler på tema som fiskerne har vært opptatt av. Gjennom fiskesalgslagene, takket være råfiskloven, har fiskerne siden 1938 kunnet være i dialog og forhandlinger med sentrale næringsorganisasjoner og fiskerimyndighetene om slike saker.

Smutthullet er betegnelsen på et 67 100 km² stort havområde i Barentshavet. Smutthullet grenser til Norges økonomiske sonefiskevernsonen ved Svalbard og Russlands økonomiske sone. Området er således å betrakte som internasjonalt farvann eller «åpent hav»

Statlig styrt leveringsplikt; Ordningen med leveringsvilkår for torsketrålere ble i sin tid innført for å sikre den landbaserte fiskeindustrien stabil tilførsel av råstoff.

Strukturkvoteordning: Gjeldende fra 2003. Tillater overføring/sammenslåing av kvoter mellom fartøy innen kystflåten (og innen havfiskeflåten) mot at det kvoteavgivende fartøy tas ut av fiske og den overførte kvoten avkortes med 20% som tilbakeføres reguleringsgruppen. For havfiskeflåten gjelder egne avkortingsregler.

Strukturkvote: Kvote overført gjennom strukturkvoteordningen. Tidsavgrenset til 20 år. For strukturkvoter tildelt første gang før 2007 gjelder en tidsavgrensning på 25 år.

Subsidiær leveringsplikt innebærer at dersom den eller de fiskeindustribedrifter som er tilgodesett i henhold til vilkårene ikke kjøper fangsten, skal fartøyets fangst leveres innenfor den regionen, sted eller større geografiske område som vedkommende fiskeindustribedrift ligger i. Da unngår man at råstoff blir budt direkte ut på det åpne marked dersom den tilgodesette bedriften ikke vil eller kan ta imot råstoffet.

Totalkvoter den mengden som kan fiskes av en eller flere fiskearter i en periode (kvoteår).