Spennende rapport om fiskekvoter

14.12.2016 av Gaute Eiterjord

En ny rapport fra et regjeringsoppnevnt utvalg tar for seg hvordan fiskekvotene i Norge skal fungere. Her kan du lese Natur og Ungdoms umiddelbare reaksjon.

I dag la det såkalte Eidesenutvalget fram sin innstilling til endringer i kvotesystemet for fiskeriene. Rapporten fra utvalget inneholder en rekke forslag for hvordan systemet kan endres. Natur og Ungdom ønsker rapporten velkommen, og er fornøyd med flere av forslagene, men mener noen av dem bør legges i en skuff.

– De siste årenes fiskeripolitikk har gitt oss en utvikling mot færre, større fartøy. Fiskekvotene har samlet seg opp på færre hender. Vi er glad for en debatt om hvordan man kan lage et system kan sikre rekruttering til næringa. Vi trenger et kvotesystem som premierer kystflåten, som fisker mest klimavennlig og tar best vare på fiskeressursene våre, sier Gaute Eiterjord, 1. nestleder i Natur og Ungdom.

Vil sikre en differansiert og miljøvennlig fiskeflåte

Eidesenutvalget skriver at det er et mål å sikre en differensiert flåte, med store og små fartøy. De foreslår at fartøygruppene i kystflåten deles inn i grupper etter faktisk lengde, og at det settes skott på 11 og 15 meter, uten adgang til å flytte kvoter mellom gruppene. Dette vil innebære at kvoter fra mindre kystbåter, ikke kan flyttes opp til større kystbåter. Natur og Ungdom applauderer dette:

– Vi er glad Eidesenutvalget er tydelig på at kvoter ikke skal kunne flyte fra de mindre båtene til de større. Det er de minste båtene som fisker mest miljøvennlig. De bruker passive redskaper som garn, line og juksa som bruker minst drivstoff per fangst, og dermed er mest klimavennlig. De er også mer skånsomme mot havet, sier Eiterjord.

Tvisyn om rekruttering

Eidesenvalget slår fast rekruttering sikres best gjennom åpne grupper, det vil si grupper hvor man altså kan fiske uten å ha kvote fra før av, men hvor alle fisker av samme totalkvote. Samtidig sier også utvalget at man burde se på muligheten for strukturering, altså å slå sammen kvoter, for de fiskebåtene som tilhører kystflåtegruppen under 11 meter.

– Det er bra utvalget har fokusert på mulighetene for rekruttering, og at de ligger i åpne grupper og ekstraordninger som rekrutteringskvoter, som vi har sett fungerer godt, legger Eiterjord til.

Men helheten i forslagene er ikke så positivt for rekruttering, mener Natur og Ungdom. Utvalget foreslår at man skal kunne slå sammen kvoter for de fiskebåtene i flåtegruppa under 11 meter.

– Strukturering av denne gruppen er spikeren i kista for rekrutteringa. Fiskebåter som har mange kvoter blir altfor dyre for unge som vil etablere seg. Dette er grunnen til at ungdom etablerer seg på de minste båtene i dag, da det ikke er åpnet for kjøp og salg av kvoter i denne gruppa, fortsetter Eiterjord.

Utvalget vil ha en gjennomgang av dagens strukturkvoteordning, og foreslår å gjøre strukturkvotene evigvarende.

– Evigvarende kvoter saboterer også for de unge. Hvordan skal nye fiskere komme inn i næringa om noen sitter på evigvarende rettigheter til å fiske? Staten har ikke rett til å gi bort rettigheter til å fiske av felleskapets og kystsamfunnenes ressurser til et lite fåtall, slår Eiterjord fast.

Kan hindre kappfiske og matsvinn

Utvalget foreslår at kvotesystemet i størst mulig grad utformes med garanterte fartøykvoter og at denne utviklingen bør påskyndes. Dette betyr at hvert fartøy får en kvote, som kan disponeres som fiskeren vil i løpet av året.

– Dette kan hindre kappfiske, slik man ser når det er mye overregulering av kvotene. Når det blir om å gjøre å fiske mest mulig på minst mulig tid, går det utover kvaliteten og vi får mer matsvinn. Garanterte fartøykvoter kan gjøre det lettere å planlegge og drive helårsfiske, og sikre stabilitet i råstofforsyningen til landindustrien, avslutter Eiterjord.