Ingebørg Marie Thorkildsen og Jørgen Næss Karlsen på høring om gruvedrift på havbunnen. Foto: Skjermdump fra Stortingets nett-TV
Ingebørg Marie Thorkildsen og Jørgen Næss Karlsen på høring om gruvedrift på havbunnen. Foto: Skjermdump fra Stortingets nett-TV

Gruvedrift på havbunnen – gullgruve eller miljøkatastrofe?

17.10.2018 av Gaute Eiterjord

Natur og Ungdom deltok i dag på høring på Stortinget om gruvedrift på havbunnen, som regjeringen har foreslått å åpne opp for. På høringa trakk vi fram at dette kan gå på bekostning av svært sårbar og sjelden natur i dyphavet.

Jørgen Næss Karlsen og Ingebjørg Marie Thorkildsen fra sentralstyret deltok i dag på høringa og kom med følgende innspill:

Natur og Ungdoms innspill til den foreslåtte havbunnsmineralloven:

  • På grunn av mangelfull kunnskap om naturverdiene på havbunnen må det innføres et moratorium mot gruvedrift på havbunnen.
  • Aktive hydrotermale ventiler (“svarte skorsteiner”) er særlig verdifulle og må få varig vern mot gruvedrift.
  • Føre var-prinsippet må ligge til grunn i formålet til havbunnsmineralloven
  • Det trengs mer forskning på hvilke arter som finnes på havbunnen, hvor særegne de er og hvordan økosystemene fungerer.
  • Det må etableres betraktelig flere marine verneområder for å nå målet om 10 prosent vern innen 2020. Bare 3 prosent er verna i dag.
  • Norge må være en pådriver internasjonalt for å sikre at verdifulle økosystemer på havbunnen vernes mot gruvedrift.

Utdypende kommentarer:

Regjeringens lovforslag
Regjeringen har lagt fram et lovforslag som åpner for gruvedrift på havbunnen i de norske havområdene. I proposisjonen skriver regjeringen at dagens lovverk, kontinentalsokkelloven, ikke er tilstrekkelig for å sikre bredere samfunnshensyn. Natur og Ungdom deler synet om at det trengs et oppdatert lovverk, men mener lovforslaget ikke er tilstrekkelig for å ivareta unik og sårbar natur.

Globalt er mineralvirksomhet på havbunnen ikke særlig utbredt. Men det antas at det vil være økende kommersiell interesse for gruvedrift på havbunnen. Regjeringen ønsker å ligge i forkant ved å utvikle et lovverk nå. Imidlertid er det grunn til å stille spørsmål ved formålet med loven regjeringen har lagt fram. I lovforslaget står det at formålet med loven er å “legge til rette for undersøkelse og utvinning av mineraler”. I praksis kan dette bety at gruvenæringen får fortrinnsrett på ressursene på havbunnen, på bekostning av bioprospektering og verdifull og sårbar natur. Tatt i betraktning den begrensede kunnskapen som finnes om naturen på havbunnen må føre var-prinsippet ligge til grunn i denne loven.

Dyphavet har et rikt naturmangfold
De siste tiårene har vist at dyphavet har et rikt mangfold av arter. Det marine livet på dyphavet har tilpasset seg et miljø uten lys og med konstant høyt trykk. Mange dyphavsarter er unike til deres spesifikke lokasjon, og finnes ingen andre steder i verden. Mange av områdene som er rike på mineraler, er ofte også rike på unikt og sårbart biologisk mangfold.

Utvinning på de mest sårbare lokalitetene
De vanligste stedene man kan utvinne mineraler fra havbunnen er fra hydrotermale ventiler (også kjent som svarte skorsteiner), fra metallholdige skorper og fra flermetalliske noduler (f. eks. manganknoller). I regjeringens proposisjon skriver man at det sannsynligvis bare er de hydrotermale ventilene man vil finne i de norske farvannene.

Fra de aktive hydrotermale ventilene strømmer det opp gasser fra sprekker i havbunnen, noe som skaper et helt spesielt naturmangfold med tusenvis av unike arter – mange lite kartlagt og ukjent for vitenskapen. På en hydrotermal ventil finnes det like mye liv som i en tropisk regnskog, og på én kvadratmeter kan det finnes opptil tusen forskjellige arter.

Regjeringens lovforslag legger opp til i hovedsak å utvinne mineraler fra aktive hydrotermale ventiler, og legger til rette for en storstilt ødeleggelse av unik og sårbar natur. Av denne grunn bør man innføre et moratorium – et midlertidig forbud, slik at man kan kartlegge mer og være sikker på konsekvensene for naturen.

Ved å kartlegge mer kan man eventuelt også få mer kunnskap om hvor det er mulig med gruvedrift med mindre miljøkonsekvenser, for eksempel på hydrotermale ventiler som ikke lenger er aktive. Disse har som regel langt mindre naturmangfold enn aktive ventiler. Den eneste måten å finne utav dette på er imidlertid å først få kunnskapen på bordet før man åpner for utvinning.

Gruvedrift er et stort inngrep
Mange dyphavsgruver krever at man river opp økosystemene på havbunnen ved hjelp av store maskiner. Grunnet lang avstand til land, er det stor sannsynlighet for at gruveavfallet vil bli dumpet på havbunnen. Konsekvenser av gruvevirksomhet kan være tap av arter og ødeleggelse av sårbare dyphavshabitater. Dumping av gruveavfall kan true marint liv. I tilfeller med gruvedrift på aktive hydrotermale ventiler (“svarte skorsteiner”) vil inngrepene være spesielt store. For å utvinne disse mineralene “klipper” man av skorsteinene, og ødelegger dermed hele habitatet.

Gruvedrift kan også føre til introduksjon av fremmede arter. Støy og vibrasjon fra gruvemaskiner og seismiske undersøkelser kan påvirke støyfølsomme sjøpattedyr som for eksempel hvaler. Lysforurensning fra maskiner kan være forstyrrende for dyphavsarter som er tilpasset et liv i mørket. Gruvedrift kan også forstyrre karbonlagre på dyphavet.

Det er et stort potensiale for bioprospektering fra livet i havet, og organismene på havbunnen kan gi oss utrolig mange gener, enzymer og andre kjemikalier som kan være til nytte i vitenskap og medisin. Ved å ødelegge så mye natur vil gruvedrift på havbunnen også komme i konflikt med bioprospektering og en fornybar måte å utnytte ressursene i havet på.

Dyphavet er lite utforsket
Gruvedrift på havbunnen er også problematisk fordi livet på dyphavet er svært lite utforsket. Havene er så dårlig kartlagt at gruveselskaper ofte er de første til å studere havområdene de vil utvinne fra. Kostnaden ved feilgrep er enorm når man har å gjøre med uerstattelige marine arter og sårbare økosystemer.

Dette er blant annet vist i Miljødirektoratet sin rapport om miljøkonsekvenser av gruvedrift på havbunnen. I sitt høringssvar til lovforslaget skriver Miljødirektoratet «det er store havområder hvor vi mangler kunnskap om biologisk mangfold, spesielt knyttet til havbunnen. Det vil si at vi høyst sannsynlig har uoppdagede forekomster av sårbart og verdifullt naturmangfold på havbunnen, som så langt ikke har noen form for beskyttelse mot påvirkning».