Repparfjord i Finnmark er en av fjordene i Norge hvor gruveindustrien planlegger å dumpe gruveslam Foto Helene Lind Jensen/Natur og Ungdom
Repparfjord i Finnmark er en av fjordene i Norge hvor gruveindustrien planlegger å dumpe gruveslam Foto Helene Lind Jensen/Natur og Ungdom

Gruveavfall i Repparfjord

06.05.2015 av Magnus Storvoll Strømseth

Gruveselskapet Nussir ASA har søkt om å dumpe 17 lastebillass med kobberholdig avfall hver time, hver dag i 20 år framover i Repparfjorden i Vest-Finnmark. Tidligere historie fra Folldal verk på 70-tallet har indikert at fiskesamfunnet ble hardt rammet ved sjødeponi av kobberholdige avgangsmasser. Innholdet av tungmetaller i gruvegangen er så høyt at de vil være akutt giftige for mange marine organismer. Sametinget og Områdestyret for Vest-Finnmark har innsigelser mot planene, og saken er oversendt Miljøverndepartementet for avgjørelse.

Repparfjorden har status som nasjonal laksefjord, med tilhørende Repparfjordelva som nasjonal vassdrag. Repparfjordelva regnes som en av de viktigste lakseelvene i hele Norge, med en årlig laksefiske på mellom 6 til 10 tonn. Området har stor verdi som oppholds- og vandringsområde for anadrome laksefisk. Fjorden har gode bestander av sild og hyse, og er gytefelt for kysttorsk. Det er observert marine pattedyr som spekkhogger, vågehval og nise i fjorden.

Kobber (Cu) er et av de få metallene som forekommer i ren form naturlig. Det fungerer som et sporstoff for mennesker og pattedyr. Kommersiell utvinning foregår imidlertid ved foredling av kobberholdige mineraler. Enkelte kobberforbindelser er skadelige, særlig for vannlevende organismer. Metallet har en god ledningsevne og brukes i blant annet elekstriske ledninger, mynter, vannrør og statuer. Kobberforekomstene i Nussir og Ulveryggen foreligger hovedsakelig som mineralene kobberglans (Cu2S), bornitt (Cu5FeS4) og kobberkis (CuFeS2). Nussir sonen er tilknyttet en kobberførende Ca-rik dolomitt og sandsteinslag. Planområdet har de største kobberforekomstene i Norge.

Gruveselskapet Nussir ASA ble etablert i 2005 for å utvinne kobberforekomstene langs fjellene Nussir og Svartfjell, samt store deler av fjellområdet Ulveryggen. Gruvegangen vil inneholde tungmetallene kobber, nikkel og krom. Nussir har søkt tillatelse om 30 millioner tonn utslipp gruvegang på 30 meters dyp gjennom en tidsperiode på 20 år. Det tilsvarer et årlig utslipp på opp til 1400 tonn kobber, 588 tonn krom og 240 tonn nikkel. Økotoksikologitester har vist at konsentrasjonen av kobber i utlekkingen er langt over Miljødirektoratets (tidligere Klif) sin tilstandsklasse ”svært dårlig”. Selv ved lavere konsentrasjoner av kobber, er det vist at luktesansen for fisk hemmes. Luktesansen er viktig for næringssøk og for å oppdage fiender, og den er derfor spesielt viktig for laksesmolt under utvandring da smolten er sårbar for predatorer.

Ved forrige driftsperiode i 1972-78 drev Folldal verk utvinning av kobbermalm i Ulveryggen, og hadde et sjødeponi lengre inn i fjorden. De siste tiårene har det vært en nedgang i den truede kysttorsken, og videre pekes på at fiskelivet av blant annet kveite, sei og sild ble sterkt forringet ved forrige driftsperiode. Deponiområdet overlapper med angitt gyteområde for torsk, og den truede kysttorsken ble observert å forsvinne og har siden ikke returnert til gyteområdet innerst i fjorden. Det er dokumentert negative effekter på fiskeegg, utvikling av sanseorganer, vekst og skjelettdeformitteter.

Sjødeponiet fører til økt sedimentering av partikler og endringer i kjemiske forhold. Avfallet inneholder tungmetall og er tilsatt kjemikalier – forgifter fjorden. Landskapet under vann endrer seg. Høy ustabilitet i sedimentet fører til begraving og kveling av bunnorganismer. Bløtbunnfauna er forventet å utryddes i nærsonen, og i randsonen av deponiområdet vil artsmangfold av bunndyrsamfunnet reduseres.  Det er vist giftighet og uakseptabel risiko for bunnfloraen ved deponeringsområdet.

Det er fare for stor spredning av finpartikler langt ut av fjorden. Erfaring fra Bøkfjorden (fjord i Finnmark der det har vært sjødeponi) viser at avfallet sprer seg mye lenger enn forventet. Det vil kunne gjøre stor skade på fisk og annet liv. Det ødelegger f.eks gjellene til laks.  Noe liv vil komme tilbake etter avslutta deponi, men det vil aldri bli det samme.

Rein Området rundt Ulveryggen er viktige for reindrifta hvor over 8000 rein beiter. Utbygging og drift vil medføre negative effekter på kalving og parring for reina. Dette er svært kritisk for reindriftsnæringa, og går i mot samiske interesser som ønsker å holde tradisjonell kultur og virksomhet.

Motstand Havforskningsinstituttet og Fiskeridirektoratet i Finnmark har gitt innsigelser mot planen fordi et sjødeponi representerer en alvorlig kjemisk og fysisk forurensing av fjorden. Sametinget og områdestyret i Vest-Finnmark har i tillegg gitt innsigelser mot planen fordi den samlet sett vil ha negative virkninger for reindrifta.

Status Kommunal- og moderniseringsdepartementet har godkjent reguleringsplanen. Nå skal miljødirektoratet behandle utslippssøknaden. Klima- og miljøminister Tine Sundtoft kan fremdeles stoppe planene.

Natur og Ungdom har besluttet at hvis det blir gitt utslippstillatelse i Repparfjorden vil vi aksjonere sivilt ulydig. Det er ikke noe Natur og Ungdom gjør ofte, men vi mener at denne saken er viktig nok. Vi mener at føre-var-prinsippet må legges til grunn, slik at det ivaretar de enorme naturverdiene, samt samiske og fiskernes interesser. Miljøgifter har vært og er et stort problem i norske fjorder. I mange av fjordene sliter man fortsatt med å rydde opp i gamle miljøsynder. Naturtypen fjord står dessuten oppført på den norske rødlista over trua naturtyper i Norge. Det er viktig å ta vare på de resterende fjordene og ikke la de bli en avfallsplass.