Natur og Ungdom og andre ungdomsorganisasjonar møtte statens forhandlingsleiar Leif Forsell under jordbruksoppgjeret. Foto Elise Øksnes Fjordbakk
Natur og Ungdom og andre ungdomsorganisasjonar møtte statens forhandlingsleiar Leif Forsell under jordbruksoppgjeret. Foto Elise Øksnes Fjordbakk

Håper jordbruksavtalen blir et veiskille i norsk jordbrukspolitikk

16.05.2018 av Gaute Eiterjord

Natur og Ungdom er fornøyd med en jordbruksavtale som satser mer på små og mellomstore gårder, og jubler for setertilskudd. Samtidig er organisasjonen skuffet over at man ikke har fått et driftsvansketilskudd.

– Vi er fornøyde med at man har klart å få til en jordbruksavtale som tar mer hensyn til de små og mellomstore gårdene. Vi håper dette blir et veiskille i norsk jordbrukspolitikk. I denne avtala satser man mer på å bruke norske arealer enn i statens tilbud, og det er denne retningen man må gå i, sier Gaute Eiterjord, leder i Natur og Ungdom

– Samtidig er det langt fra alle strukturendringene i fra jordbruksoppgjøret fra 2014 som er retta opp i. Politikerne har en lang vei å gå før politikken er på rett kjøl og vi slutter å importere fôr til husdyra våre fra Brasil mens de norske beitemarkene gror igjen. Det er særlig på tide at Krf faktisk bruker vippeposisjonen sin og setter makt bak krava om å satse på små og mellomstore bruk, sier Eiterjord

Opprettelsen av et driftsvansketilskudd var et av de viktigste kravene til bondeorganisasjonene. Dette skulle sikre mangfold og muligheter for jordbruket over hele landet.

– Staten tar et skritt i riktig retning ved å øremerke og prioritere områder med større driftsvansker, men dette er ikke tilstrekkelig for å reversere den voksende avstanden mellom bruk og ressursgrunnlag vi ser i landet. Det er flertall på Stortinget for et eget driftsvansketilskudd og ingenting i veien for å innføre det. Derfor er det skuffende at driftsvansketilskuddet glimter med sitt fravær i avtalen, sier Eiterjord.

Som del av avtalen vil setre få et tilskudd på 50 000 kroner. Seterdrifta i Norge har vært i stor tilbakegang i løpet av det siste århundret, noe som har ført til gjengroing av kulturlandskap mange plasser.

– Vi jubler særlig for setertilskuddet som er kjempeviktig for bruke beiteressursene i utmarka og ta vare på naturmangfoldet i seterlandskapet. Dette skal bondeorganisasjonene og landbruksminister Jon Georg Dale ha masse skryt for å nå ha fått på plass, sier Eiterjord.