Jordbrukspolitikk

20.11.2020 av Astrid Braut-Solheim

Jordbrukspolitikken er grunnlaget for matproduksjonen vår. Hvert år har Norge jordbruksforhandlinger, som gir oss en mulighet til å påvirke politikken som føres. Natur og Ungdom sin jordbrukspolitikk står skrevet i miljøpolitisk plattform, her trekkes noen av hovedpunktene frem og forklares.

 

Hva er jordbruksforhandlingene? 

Jordbruksforhandlingene foregår hvert år, og er forhandlinger mellom staten og bondeorganisasjonene Norsk Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag. Under jordbruksforhandlingene blir de økonomiske rammene for jordbruket neste år bestemt. På den måten bestemmes lønnsvilkår, matvarepriser og satsningsområder for jordbruket gjennom disse forhandlingene. De kan være vanskelige å forstå, men det viktigste å vite er at det er disse forhandlingene som gir oss priser på norskprodusert mat og sier noe om hva slags mat vi vil støtte økonomisk. 

Det er så opp til oss å bestemme om dette er mat vi vil ha, ved å kjøpe norsk mat eller la være. Om vi som forbrukere prioriterer å kjøpe norsk mat vil det også produseres mer norsk mat. 

 

Hva sier NU sin jordbrukspolitikk? 

Her trekkes noen hovedpunkter fra Natur og Ungdom sin politikk frem. Det kan være vanskelig å forstå det som står i plattformen, derfor er det skrevet noen avsnitt om hvert tema for å gi en oversikt. Dette er ikke alt vi mener, men er ment som en introduksjon. 

 

Matjord og dyrka mark: 

I miljøpolitisk plattform står det: 

  • Det må tilrettelegges for bønder som driver dyrkbar jord i vanskelige områder som skråninger og små areal, blant annet gjennom tilskudd og subsidier. 

Det er i dag en del matjord som benyttes til dyrking av gress til husdyr, eller som står ubrukt på grunn av vanskelige driftsforhold. At jord blir stående brakk fører til gjengroing, og vi vil da forminske arealet som kan brukes til matproduksjon. Det er ikke ønskelig, og Natur og Ungdom ønsker derfor tilskudd som vil gjøre det lønnsomt å drive vanskelig jord, og bedre lønnsomhet til å dyrke menneskemat der jordkvaliteten er god nok. 

 

Beite, kraftfor og kjøttproduksjon:  

I miljøpolitisk plattform står det: 

  • Norsk kjøtt-, egg og melkeproduksjon må i størst grad baseres på miljøvennlige alternativer, som beite- og utmarksressurser. Unødvendig bruk av kraftfôr, eller fôr produsert på en måte som skader regnskogen må unngås. Det må være et langsiktig mål for Norge å bli selvforsynt med fôr. Toll og avgiftssatser må settes deretter.”
  • Det må ikke produseres mer kjøtt enn hva som er forenlig med økt nasjonal selvforsyning, uten import av fôr.
  • Ved import av mat må varer fra miljøvennlig matproduksjon prioriteres. Importen må ikke svekke matsikkerheten i produsentlandet, og må følge standarder for etisk handel. Norske myndigheter må bruke tollpreferanser som virkemiddel for å sikre at importen skjer i tråd med disse prinsippene. 

 

Natur og Ungdom har lenge jobbet for bedre muligheter for utmarksbeite, og mener det er et godt tiltak. Dyr som går i utmark benytter landskap som ellers ikke vil kunne brukes i matproduksjon, og er derfor på mange måter miljøvennlig kjøttproduksjon. Beitedyr er også med på å åpne kulturlandskapet, som er avhengig av aktiv skjøtsel for å bevare artsmangfoldet. 

Kraftfor vil være nødvendig ved noen produksjoner, og kan produseres på norske ressurser. Norske kornsorter og belgfrukter burde i større grad benyttes i kraftfor, og det burde settes mål om å ha helnorske kraftfor som standard. Det burde ikke være lønnsomt å importere for produsert på utenlandske ressurser. 

Det bør ikke produseres mer kjøtt i Norge enn det som kan produseres på våre ressurser. Det har i Norge vært overproduksjon av kjøtt, der norskprodusert kjøtt har blitt liggende på fryselager og ikke blitt solgt, samtidig som det selges importert kjøtt av samme kvalitet til forbrukere. Det er ikke hensiktsmessig, og Natur og Ungdom ønsker derfor at norskprodusert kjøtt skal prioriteres av matvarekjedene, samt at import av kjøtt skal reguleres etter eget produksjonsnivå. Ved import bør kjøtt som er miljøvennlig produsert prioriteres. 

 

Økologisk jordbruk

I miljøpolitisk plattform står det: 

  • En vesentlig del av det norske jordbruket må være økologisk drevet, og det må legges en plan for hvordan denne omleggingen skal gjennomføres.
  • Det må være et mål for hele jordbruket at produksjonen blir mer miljøvennlig. Forbruket av kunstgjødsel og sprøytemidler må ilegges strenge restriksjoner.

Økologisk jordbruk har  strengere regler for bruk av medisiner, gjødsel, fortyper og sprøytemidler enn konvensjonelt (vanlig) jordbruk. Husdyrproduksjon som foregår økologisk har også større krav til plass per dyr og mengde utegang. For at det skal bli mer økologisk drift i Norge må det legges en plan for hvordan dette skal skje, og det må være lønnsomt å drive økologisk. 

 

Rekruttering: 

I miljøpolitisk plattform står det: 

  • Det bør gjøres attraktivt for unge å gå inn i jordbruket, ved gode og attraktive utdanningstilbud og økonomisk oppstartsstøtte for nye brukere.

Jordbruket sliter med rekruttering, det er ikke nok ungdom som vil drive med matproduksjon eller føler at det er økonomisk mulig. Vi ønsker et oppstartstilskudd for unge som kjøper eller tar over bruk, for å gjøre overgangsfasen lettere. Vi ønsker også en lønnsvekst for jordbruket på linje med andre yrker, og at de skal tjene like mye som andre bransjer. Om vi løfter frem jordbruket som den fremtidsrettede og høyteknologiske bransjen det er, vil vi forhåpentligvis også få flere unge bønder i fremtiden. 

Natur og Ungdom og Norsk Bonde- og Småbrukarlag samarbeider i dag om prosjektet Grønt Spatak, som sender ungdom ut på gårder, setre og beitetilsyn gjennom sommerferien. Med dette ønsker vi å vise frem bondens varierte hverdag, og å skape interesse for jordbruk hos våre lokallag og medlemmer i hele landet. Grønt Spatak er gratis, og påmeldingen er hvert år frem til 15. mai. Sjekk det ut på spatak.no, håper du eller lokallaget vil bli med i sommer!