Matjord

20.11.2020 av Astrid Braut-Solheim

Her kan du finne ut hva matjord er, hvorfor den er viktig og hvordan vi kan ta vare på den.

Faktaark om matjord 

Matjorden er den delen av den dyrkbare marken som kan brukes til å produsere menneskemat. I Norge har vi 3% dyrkbar mark, og kun ⅓ av den kan brukes til å dyrke noe annet enn gress. Matjorden er grunnlaget i matproduksjonen og derfor viktig å ta vare på. I dette dokumentet finner du svar på noen sentrale spørsmål rundt matjord, og noen tips til hvordan lokallaget kan jobbe med saker om matjord. 

 

Hvorfor trenger vi matjorden? 

Vi trenger matjord for å dyrke mat, og siden Norge har lite matjord er det viktig å ta vare på den vi har. Matjorda må altså holdes i hevd, uavhengig om den ligger på flatbygdene på Østlandet eller i fjellsidene på Vestlandet. Om vi regner med mat til husdyr importerer Norge rundt 60% av maten vi spiser. For å kunne produsere mer mat på norske ressurser er det viktig at vi tar vare på den matjorda vi har, samt at vi benytter den riktig.

 

Er matjord en fornybar ressurs? 

Matjord er en ikke-fornybar og knapp ressurs. Jord verden over er ulikt sammensatt av mineraler, mikroorganismer, vann og gasser. Jord med god kvalitet vil gi større avlinger og mer mat, ha bedre kapasitet til å ta imot regnvann og holde på karbon. Jordsmonn av god kvalitet forsvinner i dag raskt, og man anslår at å bygge opp bare et par centimeter med jord tar cirka 1000 år. Det er derfor viktig at vi tar vare på den jorda vi har.

 

Hvorfor er nedbygging av matjord et stort problem? 

Det ble i 2019 bygget ned 3500 dekar matjord, noe som tilsvarer at vi bygger ned 1,35 fotballbaner med jord hver dag. I perioden 2004 til 2015 var tallet på hele 3 fotballbaner om dagen, altså totalt 8000 dekar. Dette kommer av veiprosjekter, nye boligområder og annen utbygging. Matjorden er ofte flat og god jord og derfor enklere å bygge på enn andre naturtyper. Det fører til at den enkleste løsningen ofte blir å bygge ned et jorde, selv om det ikke er den beste løsningen i et jordbruksperspektiv. 

 Selv om tallene viser at vi bygger ned mindre matjord nå enn før er det fortsatt viktig å ha fokus på saken, så den gode trenden ikke snur. Eksempler på saker som omhandler nedbygging av matjord lokallag i Natur og Ungdom har jobber med er 3. rullebane på gardermoen og bygging av ny travbane i Malvik. 

 

Hva er arealnøytralitet? 

Når en jobber med saker der matjord eller annen natur står i fare for å bygges ned kommer en ofte inn på begrepet arealnøytralitet. Å være arealnøytrale innebærer at vi må gjenbruke og fortette allerede utbygde arealer fremfor å bygge ut mer natur. Flakstad kommune i Nordland var i 2019 først ut med å vedta at de skal være arealnøytrale, og det er ventet at en rekke andre kommuner vil følge etter. I Natur og Ungdoms miljøpolitiske plattform krever vi at det må innføres et forbud mot nedbygging av matjord.

 

Tips til å jobbe med matjord-saker: 

Om du eller ditt lokallag ønsker å rette oppmerksomhet mot nedbygging av matjord er det spennende å se på om det er prosjekter i ditt nærmiljø som vil bygge ned matjord. Det kan være litt vanskelig å finne ut av, men om det kommer en sak i media er det kult å se om den er relevant for dere. Om en ikke finner konkrete saker er det fortsatt mulig å jobbe med saker om matjord. En kan for eksempel lage en story på instagram eller facebook om hvorfor matjorden er viktig, se @landbruksutvalgetNU for inspo! 

En kan også ha aksjoner for å rette oppmerksomheten mot vern av matjorda vår, man kan ha bannermaling med slagord som “Vi spiser ikke asfalt til frokost”, samle inn jord fra ulike steder i lokalmiljøet og lage kunst med den. Planteaksjoner er også gøy, der kan en for eksempel plante matplanter med lokallaget eller ta initiativ til å starte opp med plantekasser på skolen. Dere kan også kontakte lokale bønder og se om det er mulig å komme på besøk for å høre om deres hverdag og hva de tenker om vern av jord. 

Det er også mulig å undersøke om kommunen deres er arealnøytral. Om kommunen ikke allerede er arealnøytral kan dere jobbe for at den skal bli det. Det kan da lønne seg å jobbe sammen med kommunepolitikere, Naturvernforbundet i ditt område, eller kontakte jordbruksutvalget for hjelp. 

Om dere finner en konkret sak å jobbe med kan også jordbruksutvalget bidra om det er noe dere vil ha hjelp med. Jordbruksutvalget i Natur og Ungdom består av jordbruksinteressert ungdom fra store deler av landet. De kan hjelpe til med å hente inn informasjon om prosessen rundt nedbygging, kontakte politikere, presse og kommunen. Det kan også være lurt å få saken ut i media, gjennom leserinnlegg eller innlegg på sosiale medier.