Natur og Ungdoms kommentarer til Klimameldingen

26.04.2012 av Even Olai Østvik Mjaaland

Dette notatet inneholder Natur og Ungdoms oppsummering og kommentarer til de ulike sektorvise tiltakene og virkemidlene som onsdag 25. april ble lagt fram i klimameldingen. Overordnet mener Natur og Ungdom det i klimameldingen ligger flere gode enkelttiltak, men at dette ikke er nok til å oppnå betydelige kutt i de norske klimagassutslippene.

TRANSPORT

Lovende for transportutviklingen i Norge

Regjeringen viser til ambisiøse mål for transportsektoren. Trafikkveksten i byene skal møtes med kollektivtrafikk, sykkel og gange. Her lover regjeringen økte bevilgninger til kollektivtrafikk gjennom avtaler som for eksempel belønningsordningen. Dette forplikter kommunene til å gjennomføre restriktive tiltak mot privatbilismen, legge opp arealplanleggingen slik at transportbehovet reduseres og legge opp til infrastruktur som fremme miljøvennlige transportløsninger. Det nevnes ikke hvor store økninger vi vil se i bevilgningene, dette gjør det vanskelig å se effekten av tiltakene. Belønningsordningen lå i 2009 på 323 millioner og regjeringen lovte en dobling innen 2013. I 2012 økte den til 411 millioner, så hva økningen til syvende og sist vil være, og om regjeringen i vil holde tidligere lovnader ligger i det blå. Natur og Ungdom krever at belønningsordningen økes til 1 milliard i budsjettet for 2013.

Gjennom NTP for 2014-2023 skal de årlige bevilgningene til gang- og sykkelveger dobles fra dagens nivå som er på 301,6 millioner kroner. Kommunene vil også oppfordres til å avgiftsbelegge private parkeringsplasser, som for eksempel på kjøpesentre. Det ligger også inne et mål om at nye biler fra og med 2020 skal ha et gjennomsnittlig utslipp på 85 gram CO2per kilometer. Blant annet skal det satses på økt bruk av bærekraftig biodrivstoff. De overnevnte målsetningene er gode, men det råder fortsatt usikkerhet om hvordan målene skal nås.

Vagt på fremtidsrettede kollektivløsninger

Klimameldingen lover at NTP 2014-2023 skal inneholde en fremdriftsplan for dobbeltspor i intercity-triangelet. Likevel sier ikke meldingen noe om når dette skal stå ferdig, her må regjeringen følge rådene fra jernbaneverket og sikre ferdigstilling innen 2023-2026.

Det legges ikke opp til økning av CO2-avgiften i transportsektoren og flytrafikken slipper billig unna. Tiltakene som ligger på bordet viser hvordan utslippsveksten innenfor transportsektoren skal til livs, det som ikke er klart, er hvordan vi faktisk skal få reelle kutt i utslippene fra transport. På veien til lavutslippssamfunnet må forurenser betale, det betyr at vi trenger økte avgifter på forurensende trafikk og økte midler til fremtidsrettet miljøvennlig transport.

PETROLEUM

Økt CO2-avgift er et steg i riktig retning, men sikrer ingen reelle utslippsreduksjoner.

Klimameldingens viktigste tiltak ovenfor olje- og gassektoren er en økning i CO2-avgiften. Dette betyr at petroleumsindustrien må betale mer for å slippe ut klimagasser enn tidligere. Økningen er likevel så minimal, at det er grunn til å tro at økningen ikke vil ha noen reell effekt for å kutte klimagasser i sektoren.

I dag må petroleumsnæringen betale 220 kroner for å slippe ut ett tonn CO2.  I klimameldingen økes avgiften med 200 kroner per tonn, og det vil dermed koste 420 kroner å slippe ut ett tonn CO2  fremover. Det er verdt å merke seg at CO2-avgiften i petroleumssektoren har vært historisk lav etter en prisnedgang i 2007. Til sammenligning lå avgiften på rundt 500 kroner per tonn på begynnelsen av 1990-tallet. Vi ser likevel at industriens utslipp har økt med 78 %, selv etter at CO2-avgiften ble innført i 1990.

Oljeindustriens Landsforening sier i dag at økningen av CO2-avgiften ikke vil føre til reelle utslippskutt i sektoren. I dag har petroleumsindustrien gjennomført  utslippsreduserende tiltak med lav kostnad. De klimatiltakene man kan igangsette for å redusere utslippene ytterligere, er dyrere å gjennomføre sammenlignet med å betale en CO2-avgift på 420 kroner tonnet.  Helt enkelt forklart, så legger klimameldingen opp til at det er billigere å betale for å forurense, kontra å gjennomføre tiltak som faktisk reduserer klimagassutslippene. Hvis økt CO2-avgift skal være et realistisk virkemiddel for å kutte utslipp fra petroleumssektoren, må den nå et betydelig høyere nivå enn det Regjeringen legger opp til i dag.

Vagt og lite slagkraftig om elektrifisering av sokkelen

Klimameldingen mangler konkrete tiltak for å sikre at fremtidig olje- og gassproduksjon skjer ved bruk av ren kraft.  Regjeringen bruker vage formuleringer når de omtaler elektrifisering av sokkelen, og mangler konkrete formuleringer som kan sikre at nye, store utbygginger elektrifiseres.

Det er positivt at selskapene alltid må vurdere kraft fra land som en energiløsning for nye felt og ved større ombygginger, men dette er forhold som allerede i dag ligger til grunn. Videre er et pålegg om å vurdere kraft fra land ingen garanti for at elektrifisering iverksettes.

INDUSTRI

Godt men svakt klima- og energifond

Regjeringen oppretter et eget klima- og energifond, som en forlengelse av dagens fond for støtte av energieffektiviseringstiltak. I dag er det 25 milliarder kroner i grunnfondet, som Enova henter avkastning fra for å gi støtte til energieffektivisering og -omlegging. Det nye fondet får 5 mrd kroner neste år, og har et mål om å vokse til 25 mrd i 2020. Da vil den totale rammen, inkludert det allerede etablerte grunnfondet, inneholde 50 milliarder kroner. Avkastningen fra dette skal brukes til å støtte innføring av klimateknologi og utslippskutt i industrien.

Dette fondet er et godt tiltak for å redusere utslippene fra industrien, og viser at en evner å tenke nytt rundt klimatiltak. Likevel inneholder det ikke de summene Natur og Ungdom har ønsket seg. Det er også verd å merke seg at Regjeringen i Soria Moria 2 lovet at grunnfondet skulle økes til 30 milliarder kroner innen 2012. Dette er en økning som aldri kom, og de 5 milliardene som Regjeringen nå lover til klimafondet er dermed penger som i utgangspunktet skulle kommet i budsjettet for 2012.

Lite nytt om Fangst og lagring av CO2

Klimameldingen fremholder dagens politikk med at nye gasskraftverk skal bygges med karbonfangst og -lagring, men sier ikke noe nytt om status for gasskraftverkene ved Kårstø eller Mongstad, eller gasskraftverket på Melkøya i Hammerfest.

BYGG

Gode krav til bygg og energieffektivisering i nye bygg

Klimameldingen vil skjerpe kravene til nye hus, til passivhusstandard i 2015, og «nesten nullenerginivå» i 2020, selv om det er noe uklart hva dette vil innebære i praksis. Regjeringen vil fase ut bruken av oljekjeler i husholdninger, med sikte på å forby fossil oppvarming i alle eksisterende bygg.

Flere gode tiltak for energieffektivisering i bygg, men mangler konkrete mål for utfasing fjernvarme basert på fossil energi. Ingen økning i CO2– avgiften.

Generelt er det en positiv undertone i kapitlet som omfanger bygg og fjernvarme i klimameldingen. Vi mangler flere konkrete tiltak for energieffektivisering, men håper disse vil komme i byggmeldingen.

SKOG

Lover økning av det produktive skogvernet

Å redusere avskoging og skogforringelse er et viktig tiltak i innsatsen mot global oppvarming. Skog dekker om lag 30 % av Norges landareal og skogen tar opp en CO2-mengde som tilsvarer rundt halvparten av våre samlede årlige klimagassutslipp.

Regjeringen vil øke det produktive skogarealet gjennom å redusere avskoging og forringelse av skogområder blant annet gjennom økt skogvern. Økt skogvern er det viktigste tiltaket for å sikre de norske skogområdene. Spesielt gammel skog binder mye CO2. Natur og Ungdom mener det er bra at regjeringen slår fast at skogvern er viktig for å øke skogens karbonopptak, men savner de konkrete målsetningene om hvor stor andel av den produktive skogen som skal vernes. I tillegg vil det være ønskelig at regjeringen fjerner eksisterende subsidieordninger til skogbruk i utilgjengelige områder.

Strategi for skogplanting

Samtidig som regjeringen vil satse på skogvern vil de utarbeide en strategi for økt skogplanting på nye arealer.  Planting av skog er ikke et godt tiltak med tanke på hensynet til norsk naturmangfold. Regjeringen har nedfelt som prinsipp at man skal satse på klimatiltak som er positivt både for klima og naturmangfold.

Planting av fremmede treslag, som inkluderer både norsk og utenlandsk gran på Vestlandet og i Nord-Norge, ville vært et av de mest alvorlige naturinngrep på svært lang tid. Det vil også være i strid med naturmangfoldloven, internasjonale miljøkonvensjoner og Nagoya-avtalen. I tillegg er klimaeffekten av det omstridt. Allerede i dag bruker man store beløp for å fjerne fremmede treslag mange steder langs kysten. Natur og Ungdom advarer sterkt mot å løse et problem ved å øke et annet.

Det er likevel viktig for oss å peke på at det ikke ligger konkrete tiltak, virkemidler eller tidsplaner for at denne skogplantingen skal gjennomføres, med unntak av at det skal lages en strategi for det.

Dette notatet ligger vedlagt som PDF i ruten til høyre