Natur og Ungdoms krav til norske klimamål for 2030

02.02.2015 av Even Olai Østvik Mjaaland

Her følger Natur og Ungdoms krav til norske klimamål for 2030, i forbindelse med at man i desember 2015 skal komme fram til en ny, global klimåvtale i Paris.

Natur og Ungdoms krav til norske posisjoner og prioriteringer i klimaåret 2015 og for klimatoppmøtet i Paris (COP21)

2015 er året vi skal komme til enighet om en internasjonal, bindende klimaavtale som skal sørge for at vi unngår de verste klimaendringene. Dette er også året FNs klimapanel har sagt at klimagassutslippene må nå toppen og begynne å gå ned dersom vi skal holde oss under to graders global oppvarming. Allerede i dag lider millioner av mennesker under konsekvensene av klimaendringene og mangelen på politisk handling. Klimaforhandlingene står i stampe, og skillet mellom de som har skapt krisa og de som er skadelidende står sterkt.
Kvinner fra den peruanske urfolksgruppen Ayamara. Høstingen deres er kraftig forstyrret av klimaendringer.

1.0 Historisk ansvar
En av de største kampene i internasjonale klimaforhandlinger er kampen for at Norge og de andre utviklede landene skal ta et signifikant større ansvar for å kutte klimagassutslipp. Norges klimamål må settes på bakgrunn av vårt enorme historiske ansvar, som definert av Stockholm Environmental Institutes Climate Fair Shares1, Stockholm Environmental Institute for Kirkens Nødhjelp2 og Kalbekken et al. for Sosialistisk Venstreparti3. Beregningene fra disse rapportene tilsier at Norges ansvar ikke kan ligge under 50% utslippskutt, og helst over.

1.1 Norge må ta ansvar og kutte de nasjonale utslippene med minst 60 prosent innen 2030, uten bruk av kvoter.
1.2 Norges historiske ansvar tilsier at vi også må ta ansvar for en større del av verdens utslipp. Derfor må Norge sørge for betydelige utslippskutt i utlandet gjennomfinansiering av klimatiltak og teknologioverføring i utviklingsland.
1.3 Norske myndigheter må forplikte seg til å gjennomføre tiltakene omtalt i Lavutslippsrapporten4. Dessverre er rapporten mangelfull, og flere tiltak enn de omtalt i denne må gjennomføres. Se «5.0 Oljetempo, klimajobber og Oljefondet»

2.0 Klimatilpasning og tap- og skadeserstatning
Kampen for at forurenser skal betale for mer enn bare utslippskuttene er tett knyttet til ansvarsfordelingen mellom rike og fattige land. Natur og Ungdom mener at konsekvensene av klimaendringer må tas på alvor. Klimatilpasning for å takle klimaendringene som allerede er på vei i utsatte land og erstatning for tap og skade der klimakatastofene slår til er sentrale i klimadebatten. Til nå har Norge jobbet mot at disse to aspektene skal ha bindende mål i den nye klimaavtalen.

2.1 Norge må snu på flisa, og stå side om side med de som kjemper for sin overlevelse. Klimatilpasning, tap og skade må bli en sentral del av en ny avtale.

3.0 Finansiering og teknologioverføring
Nøkkelen for å få gjennomført klimatilpasning og klimatiltak i utsatte land er forutsigbar økonomisk støtte og teknologioverføring fra land som Norge. Derfor blir bindende mål for finansiering og teknologioverføring selve fundamentet for at en global, rettferdig klimaavtale skal lykkes.

3.1 Norges bidrag til klimatilpasning og klimatiltak må være på minst én prosent av BNI (bruttonasjonalinntekt).
3.2 Norge må ha bindende mål på teknologioverføring.

«Vi venter på regn. Så langt har det ikke regnet denne sesongen. Vi er redde.» Bønder fra provinsen Chucuito i Zepita-distriktet i Peru.
4.0 Adferd og posisjonering i forhandlingsprosess
Norge må gå foran og ta initiativ til de gode, rettferdige løsningene.

4.1 Norge må ikke gå i blokk med andre industrialiserte land, men heller løfte stemmene til de delene av verden som allerede merker klimaendringene.
4.2 Norge må være en pådriver for at tap- og skadeserstatning tas ut av tilpasning.

5.0 Oljetempo, klimajobber og Oljefondet
Parallelt med at vi skal jobbe for en sterk, rettferdig klimaavtale i Paris, er det en kjent sak at flere av de viktigste klimatiltakene ikke vil realiseres gjennom en mål i en klimaavtale. For å virkelig kunne bidra til å kutte klimagassutslipp og sette standarden for ambisjonsnivå internasjonalt må Norge ta grep hjemme og bremse oljeutvinningstempoet.

5.1 Norsk oljeutvinningstempo må bremses. I første omgang må Norge avlyse 23. konsesjonsrunde.
5.2 Regjering og storting må legge til rette for nye klimajobber i fornybar energi, kollektivtransport og framtidas grønne byggenæring.
Oljefondets investeringer kan være et viktig internasjonalt virkemiddel for å kutte utslipp og stimulere til miljøvennlig teknologiutvikling.
5.3 Oljefondet må trekke seg ut av selskaper som har sin hovedvirksomhet innen fossil energi og investere minst 5% av fondet direkte i fornybar energi.

Natur og Ungdom med samarbeidspartnere aksjonerte for Afrikagruppens energiforslag og mot den fossile energilobbyens tilstedeværelse på COP20 i Lima, Peru.
Norske myndigheter må stå side om side med de utsatte landene og jobber for at den nye klimaavtalen ikke bare blir en avtale som handler om utslippskutt. En avtale som ikke forholder seg til realitetene verdens befolkning lever under i dag er ikke verdt papiret den er skrevet på.
KILDER
1 http://www.climatefairshares.org/
2 https://www.kirkensnodhjelp.no/contentassets/c1403acd5da84d39a120090004899173/ny-2014-klimarapport-final-web.pdf
3 https://www.sv.no/wp-content/uploads/2014/12/Norges-klimam%C3%A5l-2030-endelig-rapport.pdf
4 http://www.miljodirektoratet.no/Documents/publikasjoner/M229/M229.pdf

Relevante nyheter


  • – Erna koker kloden!

    Natur og Ungdom raser over regjeringens klimamål:
    Dette er en plan for et varmere klima.


  • – Erna presenterer symptombehandling, ikke sykdomsbehandling!

    I dag talte Erna Solberg for verdenssamfunnet i New York. Der var ledere fra land over hele verden samlet. Natur og Ungdom applauderer at Erna vil forplikte seg til å kutte utslipp av kortlivede klimagasser som metan, men mener hun likevel ikke tar tak der det virkelig trengs. – Symptombehandling, ikke sykdomsbehandling, sier NU-leder Arnstein Vestre