Skogbranner har herjet i Europa i sommer. Illustrasjonsfoto: Yelantsevv/Istockphoto.
Skogbranner har herjet i Europa i sommer. Illustrasjonsfoto: Yelantsevv/Istockphoto.

Klimaet trenger en krisepakke!

16.08.2018 av Gaute Eiterjord

Nye utslippstall viser at Norge ennå ligger langt unnå å nå klimamålene. Etter sommerens ekstremvær etterlyser Natur og Ungdom og Naturvernforbundet at regjeringa legger fram en krisepakke for klimaet.

– Sommerens ekstremvær har vist oss hvor alvorlig klimakrisa er og vil bli. Klimaminister Ola Elvestuen må få regjeringen ut av handlingslammelsen. Klimaet trenger en krisepakke, sier leder i Natur og Ungdom, Gaute Eiterjord

Statistisk Sentralbyrå (SSB) la 15. august fram de foreløpige tallene for norske klimagassutslipp i 2017. De viser at det går i sneglefart å få redusert utslippene, og vi er fortsatt langt unna å nå Norges klimamål for 2020. Målet Stortinget vedtok i 2012 var å få utslippene ned til 46-48 millioner tonn CO2 innen 2020, men i 2017 var de fremdeles langt over på 52,4 millioner tonn. Organisasjonene mener det derfor trengs kraftige tiltak, blant annet i statsbudsjettet for 2019, som regjeringen legger fram i oktober.

– Nå trenger vi ei krisepakke for klimaet. Klimaforskere har lenge advart om at vi må forberede oss på en varmere, villere og våtere framtid. Men dette er ikke fremtid, det skjer nå, sier leder i Naturvernforbudnet Silje Ask Lundberg.

Organisasjonene foreslår en krisepakke for klimaet som blant annet inneholder

  • Ingen nye olje- og gasslisenser og lisensene i 23. og 24. konsesjonsrunde trekkes tilbake
  • Økt CO2-avgift. Det må bli dyrere å forurense. CO2-avgiften må i 2020 være økt til minst 1500 kroner/tonn i både kvotepliktig og ikke-kvotepliktig sektor
  • Ny belønningsordning for kollektivtransport for mindre byer og tettsteder som stimulerer til utslippskutt og miljøforbedring
  • Øke flyplassasjeravgiften og avvikle taxfree-ordningen
  • Innføre mål om 20-30 prosents reduksjon i veitrafikken i de største byene og nullvekst i resten av landet

I tillegg må regjeringen:

  • legge fram et statsbudsjett gjennomsyra av klimatiltak
  • stanse planlegging av en tredje rullebane på Gardermoen og en andre rullebane på Flesland
  • nedskalere motorveiplaner og tilpasse dem til et må om null vekst i trafikken
  • trappe opp Norges bidrag internasjonalt til utslippskutt og regnskogbevaring
  • forberede oss på mer av det ekstreme været, bevilge mer til å takle flom, ekstremnedbør og tørke

Klimaendringer koster enorme beløp
Klimaendringene vil koste oss dyrt økonomisk. Småbrukarlaget har anslått at den ekstreme sommertørken vil koste norske bønder mellom 2 og 3 milliarder kroner. Svensk forsikring anslår at forsikringssummen for de voldsomme skogbrannene i Sverige trolig vil bli rundt 800 millioner svenske kroner.

– Denne sommeren har også vist hvilke enorme kostander klimaendringene representerer. Å investere i klimatiltak nå er ikke bare viktig for natur og klima, men det er presserende også fra et økonomisk perspektiv, sier Ask Lundberg

Palmeolje pynter klimaregnskapet
Klimagassutslippene i Norge er 1,7 prosent lavere i 2017 enn 2016, men fortsatt høyere enn i 1990. I veitrafikken er utslippene redusert med 9,6 prosent, men dette skyldes i betydelig grad regjeringens satsing på biodrivstoff. Ifølge Miljødirektoratet er nærmere halvparten av biodrivstoffet i Norge basert på palmeolje er svært skadelig både for klodens klima og naturmangfold.

– Vi løser ikke klimakrisa med regnskog på tanken. Regjeringa må få palmeolja ut av biodrivstoffet og stille krav om at biodrivstoff skal ha faktisk klimanytte og komme fra bærekraftige ressurser, sier Eiterjord