fbpx

Hvordan kan Klimaplanen for 2030 bli god nok?

11.03.2021 av Therese Hugstmyr Woie

Natur og Ungdom har kommet med en rekke innspill til partiene på Stortinget om regjeringens forslag til klimaplan. Under følger våre viktigste innspill og forslag til nye tiltak som bør tas med i planen.

Regjeringa la fram sitt forslag til klimaplan den 8. januar, og planen skal behandles på Stortinget før sommeren. Klimaplanen skal bestemme hvordan Norge skal oppfylle våre klimamål i alle årene fram til 2030. 

Tiltakene vi foreslår vil også være svært viktig for å redusere behovet for fornybar energi. Når vi skal halvere Norges utslipp på 10 år så må vi bruke mye fornybar energi, men dette kan bidra til alt for stor nedbygging av naturen. Derfor kan vi ikke sløse bort fornybar energi på å ha alt for mye trafikk på veiene eller bruke fornybar energi for å fortsette å punpe opp olje og gass fra havbunnen.

Statens økte inntekter fra CO2-avgiften bør brukes på klimatiltak!

Det største tiltaket regjeringa foreslår er at det skal bli enda dyrere å forurense. De vil øke CO2-avgiften gradvis opp til 2000 kr per tonn utslipp av CO2. Pengene de får inn vil regjeringa bruke på redusere andre skatter og avgifter. Men dette er en kortsiktig løsning når utslippene skal ned til null, og derfor vil også inntektene fra CO2-avgift gå ned til null!

De økte inntektene bør heller brukes på gode tiltak som gjør klimaomstillingen lettere og raskere! Det kan være å gjøre det lettere for folk å leve miljøvennlig ved å bygge ladestasjoner, bedre busstilbud, nye toglinjer, eller ordninger som gjør det lettere å reparere og leie ting, heller enn å kjøpe nytt. Det kan også være tiltak som styrker grønne næringer, eller tiltak som bidrar til at klimatiltakene ikke blir alt for dyre for folk. 

Når man ser at pengene går til å styrke de grønne alternativene, så er det lettere å akseptere at det blir dyrere å kjøre bil og reise med fly. 

Samferdselspoltikken må ta hensyn til naturen også, ikke bare klima!

Regjeringa foreslår mange gode tiltak for å bytte ut bensin og diesel med elektrisitet og biodrivstoff. Dette kan kutte mye av klimagassutslippene, men dette er ikke en god nok løsning likevel! Biler og lastebiler og trailere tar veldig mye plass i dag, og det bygges stadig nye motorveier i verdifull natur for å gjøre plass til stadig mer trafikk. Vi trenger tiltak for å redusere trafikken på veiene!

Det transportmiddelet som krever minst areal og minst energi for å frakte mennesker og gods er toget. Dessverre er ikke togtilbudet godt nok i dag. Høsten 2019 var det for eksempel omtrent aldri noen ledige sovevogner Oslo-Trondheim, og rundt 90 % var fyllt på Bergensbanen og Sørlandsbanen. Her er noen av våre forslag:

  • Nullvekstmålet  sier i dag at veksten i veitransport i de største byene skal skje uten at det blir flere biler på veiene. Dette målet kan forsterkes ytterligere.   Nullvekstmålet   for   privat persontransport med bil må gjelde hele landet, og i de store byene må målet være en reduksjon på 20 % – 30 %.
  • Det   må   innføres   køprising   i   byene,   sammen   med   økt   bevilgning   til bymiljøavtaler, også for mindre byområder. Disse er viktige for å styrke kollektivtilbudet.
  • Det må ikke bygges nye, kapasitetsøkende motorveier i Norge, særlig der hvor det eksisterer jernbane i dag. Dette er et særs billig miljøtiltak.
  • Veibruksavgiften må ikke reduseres som følge av økt CO2-avgift
  • Ikke unntak for bensin og diesel i CO2-avgiften
  • Fartsgrensen på motorveier burde reduseres for å redusere utslippene og å gjøre tog til et bedre alternativ.
  • Flytt godstransport over på jernbane ved å innføre støtteordning. 
  • Et pålitelig og stabilt banenett er en forutsetning for at folk og næringsliv vil bruke toget både i persontransporten og for godstransport. Det eksisterer i dag et vedlikeholdsetterslep i jernbanen, som burde prioriteres å redusere.
  • Biodrivstoff må ikke virke for å utsette omstilling vekk fra forbrenning i transportsektoren. Vi håper at klimaplanen følges opp med en plan for hvordan Norge bidrar til bruk av bioressursene på den måten som er mest bærekraftig.
  • Veiutbyggingen fører til store naturinngrep, vi ønsker konkrete tiltak for å stanse bit-for-bit nedbygging av natur. Klimaplanen bør følges opp med vedtak om arealnøytralitet med nasjonale grenser for naturtap og mål for restaurering. 

Vi må reise mindre med fly

Flyreiser står for 55 prosent av nordmenns utslipp fra transportsektoren, til tross for å utgjøre bare 1 prosent av reisene (Borgar Aamaas, 2017). Flyreiser utenfor EØS-området er ikke kvotepliktige. Uavhengig av hvor raskt vi får på plass nullutslippsfly må trafikken reduseres, og de energi- og resssurskrevende løsningene må forbeholdes der det ikke finnes alternativer. 

  • De politiske insentivene som stimulere til vekst i flytrafikken må vekk. Avinors vekstmål bør oppheves, samt deres bonusordning for trafikkvekst.
  • Planleggingen av en tredje rullebane på Gardermoen må skrinlegges
  • Innføre en flyseteavgift som gjør det mer lønnsomt å fylle alle flyets seter
  • Still krav til flyselskap om reduserte utslipp og redusert antall avganger på strekninger med konkurrerende toglinjer
  • Avvikle ordninger som belønner flypassasjerer, som bonuspoeng og taxfree.

Vi trenger en statlig plan for grønn omstilling

Regjeringas klimaplan handler ikke så mye om olje- og gassproduksjon. Regjeringa mener at det ikke trengs politiske tiltak for å redusere produksjonen av olje og gass, selv om dette er Norges største bidrag til verdens klimagassutslipp. Her er tiltak Natur og Ungdom mener trengs:

  • Norge må redusere vår olje- og gassproduksjon raskere enn andre land, fordi vi har et historisk ansvar, og vi er et av landene med størst kapasitet til å klare oss uten inntektene fra olje- og gass. Andre land som produserer olje og gass er mye mer avhengig av disse inntektene, og har ikke like mange muligheter i grønne næringer som det Norge har. 
  • Det må settes ned en oljekommisjon som kan lage en plan for hvordan Norge kan trappe ned vår olje- og gassproduksjon samtidig som vi bygger nye grønne arbeidsplasser. 
  • Det bør ikke tildeles noen nye tillatelser til å lete etter mer olje og gass. Det bør iallefall ikke tillates nye tillatelser i særlig verdifulle områder. 
  • Satse på et investeringsnøytralt petroleumsskattesystem, slik at vi unngår at det settes igang olje- og gassprosjekter som ikke er lønnsomme for staten, og for at det ikke skal være mer lukrativt for selskaper å investere i olje- og gass enn i miljøvennlige næringer. 
  • Bruke offentlige midler til å satse på fornybar energi, særlig til havs.