fbpx

Hva mener partiene om årets klimasaker?

09.06.2021 av Sandra Butoyi

I høst er det Stortingsvalg. Vi har streiket. Vi har brølt. Nå skal unge ta til valgurnene og stemme.

Skal vi klare å halvere utslippene våre innen 2030, og stanse tap av naturmangfold, så er det helt avgjørende at vi får et klimavalg. Men hva mener egentlig partiene på stortinget om årets klima- og miljøsaker?

GRØNN OMSTILLING – NÅ

Vi har allerede funnet mer olje og gass enn vi kan forbrenne, og dersom vi skal nå klimamålene må vi starte en styrt avvikling av norsk olje og gassproduksjon. Første steg må være stans i nye lete- og utvinningstillatelser, at skattefordelene til petroleumsnæringa fjernes og at tillatelser i SVO-er blir trukket tilbake. Parallelt må vi investere i grønne næringer, og vi trenger en oljekommisjon som skal lage en plan for hvordan oljevirksomheten i Norge skal trappes ned.

Høyre: Partiet holder stø kurs i oljepolitikken. De har mål om elektrifisering og utslippsreduksjon på norsk sokkel, men planlegger å fortsette utslippsfesten i flere år. Vi har all kunnskapen vi trenger for å si at oljevirksomhet i Lofoten, Vesterålen og Senja er en dårlig idé, men Høyre ønsker å konsekvensutrede. 

Arbeiderpartiet: AP nekter å lytte til ekspertene og holder fast ved en iskant-definisjon uten faglig grunnlag.  Partiet ønsker å satse på klimavennlige næringer og skriver godt om klimarisiko. Oljeoptimismen forblir og partiet skriver i programmet at de ønsker et stabilt aktivitetsnivå på norsk sokkel.

Senterpartiet: SP ønsker å styre tildeling av nye areal til petroleumsutvinning slik at hensynet til miljø, klima og fornybar næringer veier tungt. Partiet er opptatt av hvordan oljen sysselsetter lokalt, og vil ha en olje- og gassvirksomhet som ikke går på bekostning av fiskeri og havbruk. De sier nei til olje i nærheten av iskantsonen, ønsker å utrede skattesystemet og klimarisiko investering i olje- og gassvirksomhet vil ha.

 

Sosialistisk Venstre: SV vil ha en aktiv stat som satser på nye industrier. De legger seg på en prinsipiell linje, der man skal legge ressurser i grønne næringer istedenfor olje- og gassektoren. Partiet ønsker å avskaffe særfordelene til sektoren, stanse nye letelisenser, og endre regelverket for å vektlegge miljøhensyn i petroleumslovningen.

 

Fremskrittspartiet: En utfordring partiet skisserer er at stadig flere politikere tar til ordet for å stenge ned olje og gassnæringen, og sier at FRP vil føre en offensiv politikk for å sikre stabile rammevilkår for næringen og åpne for økt olje- og gassvirksomhet på norsk sokkel. Partiet ønsker likevel å ha økt satsning på forskning innenfor fornybar energi, men mot vindkraft på land.

 

Kristelig folkeparti: KRF åpner fortsatt for tildeling av oljelisenser i modne områder gjennom TFO-ordningen der det ligger nært eksisterende produksjon, men sier nei til oljeleting i nye områder. KRF får pluss for å ta initiativ til internasjonalt samarbeid for å få flere oljeproduserende land til å redusere oljeproduksjonen. 

 

Venstre: Venstre skriver at hele verden må omstille seg fra fossil til fornybar energi, og følger det opp med å si nei til nye oljelisenser. Partiet ønsker omstilling til en fornybar økonomi, og vil begrense særfordelene til petroleumsindustri. 

 

Miljøparti De grønne: MDG vil stanse åpning av nye og utvidelse av eksisterende olje- og gassfelt på norsk sokkel og ikke dele ut flere utvinningstillatelser til petroleumsindustrien. Partiet har en rekke tiltak for å gjøre Norge mindre oljeavhengig, deriblant rask omstilling til utslippsfri energi og innføre en omstillingsavgift per utvunnet fat olje og gass.

 

Rødt: Rødt ønsker en planlagt nedtrapping av olje-og gassnæringen. De går inn for å avvikle særfordelene til petroleumsindustri, sier nei til nye letetillattelser og ønsker ikke åpne for nye olje- og gassfelt i Norge. Verdt å merke seg er at partiet sier nei til all vindkraft, og ønsker å satse på andre energikilder som vannkraft.

STANS NATURTAP

Naturen forsvinner bit for bit over hele landet. Den største trusselen mot biologisk mangfold er arealendringer. Dersom vi skal forhindre at naturmangfoldet blir ødelagt, må vi bevare de viktigste naturområdene, få oversikt over hvor mye natur vi mister og hvilke naturtyper den består av. Skal Norge oppfylle sine internasjonale forpliktelser og stoppe tapet av biologisk mangfold må vi verne mer natur. Noen partier sier de har en nullvisjon for tap av natur, men hvilke tiltak innebærer partiene for å nå det målet?

Høyre: Partiet vil vedta en helhetlig nasjonal plan for restaurering og bevaring av natur- og artsmangfold i tråd med internasjonale forpliktelser. Høyre støtter frivillig vern av skog og tillater skånsom kraftutbygging i vernede vassdrag. Partiet sier ingenting om våtmark og nasjonalparker i partiprogrammet. Eiendomsretten skal styrkes og grunneiere skal ha økt innflytelse i forvaltning av verneområder. Ved å basere seg på frivillig vern og overlate forvaltning til enkeltpersoner, så vil naturens posisjon svekkes. Da er sannsynligheten større for at næring og industri prioriteres foran bevaring av natur.

Arbeiderpartiet: Partiet vil opprettholde et mangfold av økosystemer og restaurere natur i tråd med internasjonale forpliktelser. Partiet vil gi natur og klima større vekt i plan- og bygningsloven, og styrke kommunenes rolle og kompetanse i natur- og klimaarbeidet, med særlig vekt på bærekraftig arealforvaltning. Naturlige karbonlagre som myrer og våtmarker skal bevares. Gjennom frivillig vern og økt drift av den produktive skogen skal målet om 10 prosent vern av den norske skogen nås. Partiet vil utarbeide en ny plan for nasjonalparker og verneområder for å sikre representativt vern av norsk natur

Senterpartiet: Partiet sier at biologisk mangfold og sårbare økosystemer må sikres gjennom en kombinasjon av et godt nasjonalt regelverk og god og langsiktig lokal forvaltning. Partiet vil at alt vern skal forankres i åpne prosesser som sikrer rettighetene til lokalsamfunnet. De er motstander av et prosentmål på vernet skog i Norge. «Vern gjennom bruk» gir det beste vernet. Våtmark nevnes ikke i partiprogrammet. De vil sikre et fortsatt sterkt vern av reindriftas beitearealer og bidra til bærekraftig forvaltning. De er åpne for bygging av småkraftverk i vernede vassdrag der utbyggingene direkte erstatter dieselaggregat.

Sosialistisk Venstreparti: Partiet vil jobbe for en nullvisjon for tap av natur. De vil innføre et nasjonalt naturbudsjett, som forholder seg til nasjonal grense for naturtap og målsetting for restaurering, og kreve at kommunene utarbeider arealbudsjetter og arealregnskaper for å begrense nedbygging. Partiet tar en tydelig stilling til våtmark. De vil ta vare på karbonlagringen i myrene og øke tilskuddet til restaurering av myr. Forbudet om nydyrking av myr skal utvides til å gjelde nedbygging til alle formål. SV vil verne 30% prosent av naturen i tråd med den nye naturavtalen til FN. Restaurere minst 10% av skogen. Spesielt artsrike skoger skal vernes. Partiet vil utvide en ny nasjonalparkplan og spesielt verne områder som gjør at vi når målet om å verne et representativt utvalg av norsk natur. Stanse nye hyttefelt i urørt natur, gi reindrift bedre vern, og forsvare og utvide verneplanene for vassdrag.     

Fremskrittspartiet: Partiet har få tiltak som minner om et naturbudsjett, men de påpeker at restriksjoner knyttet til vern skal kun være utformet for å hindre ødeleggelse av naturgrunnlaget. De nevner ikke noe om våtmark i partiprogrammet sitt. De mener privat eiendomsrett er helt vesentlig og er kritiske til tvunget vern av skog. Partiet vil vurdere opphevelse av allerede vedtatte verneområder derom det finnes gode grunner for dette. Partiet følger prinsippet om «vern gjennom bruk». Partiet vil basere politikken på aktiv bruk og forvaltning fremfor vern av naturen.

Kristelig folkeparti: Hensynet til naturmangfold skal tillegges stor vekt på arealplanlegging og partiet vil ha strenge restriksjoner for utbygging av myr. 10% av skogen skal vernes gjennom både frivillig vern og vern av offentlig eide skogarealer. Vern av skog skal gjennomføres slik at det får minst mulige konsekvenser for skognæringens bidrag til det grønne skiftet. De vil ta vare på et representativt utvalg av norske naturtyper gjennom nasjonalparker og naturreservater. Krf vil utrede en ordning hvor utbyggere av naturområder bidrar økonomisk til restaurering av natur.

Venstre: Venstre er generelle i tiltakene sine når det gjelder å få til et naturbudsjett. Partiet ønsker nullvisjon for tap av natur. Verne minst 30% av all norsk natur og verne 30% av landområder mot skadelige naturinngrep i samsvar med anbefalte internasjonale mål. De vil innføre en arealavgift hvor utbygger betaler. Arealavgiften skal spesielt gjelde myr. Ellers er Venstre lite spesifikke når det gjelder vern av skog. Villreinen skal få større leveområder ved å koble sammen eksisterende oppdelte områder med vernede og tilrettelagte korridorer.

Miljøparti De grønne: Partiet vil verne 30% av landområdet mot naturinngrep og innføre at nedbygger betaler restaurering av påvirkede og tilsvarende naturområder. Opprettholde forbud mot nedbygging av myr og opprette en ordning for frivillig vern av naturlige karbonlagre. Et representativt utvalg av norske skogtyper og skog skal vernes, særlig gammel skog. Produktiv skog skal drives slik at arters leveområder ivaretas. Verne syv prosent av den produktive skogen og ti prosent innen 2030. Etablere nye nasjonalparker og verneområder. De vil innføre et nasjonalt klageorgan for miljøsaker og naturinngrep.

Rødt: Partiet vil kartlegge naturen innen 2030 for å kjenne naturmangfoldet i Norge. Innen 2025 skal det lages nasjonale verneplaner som ivaretar områder som ikke er godt nok vernet idag. Gruvedumping og drenering i våtmarksområder skal stanses, og det skal satses på karbonfangst og lagring i jord. Verne 10 prosent av den produktive skogen innen 2025. Det skal ikke gis tilskudd til å ta ut biologisk gammel skog, og subsidieordningen til hogst i bratt terreng skal avvikles. De vil innføre en ny plan for nasjonalparker og andre verneområder som skal sikre et representativt vern av norsk natur. Gjeninnføre totalforbud mot kraftutbygging i verna vassdrag. Partiet presiserer at oppretting og forvaltning av verneområder må ikke hindre reindrift og annen tradisjonell samisk naturbruk. 

KLIMA- OG NATURVENNLIG TRANSPORT

 

Transportsektoren står i dag for en tredel av Norges samlede klimagassutslipp. For å nå klimamålene våre må transport være et område hvor vi gjør betydelige kutt.  Vi trenger et taktskifte i transportsektoren, der man prioriterer penger til kollektivtransport og jernbane, framfor flyplassutvidelser og motorveier. Politikerne må gjøre det enklere og billigere for folk å reise miljøvennlige, sette en brems for monsterveiene og si nei til tredje rullebane på Gardermoen. 

Høyre: Høyre satser på teknologi for å gjøre transportsektoren mer klimavennlig. I steden for å dreie transporten vekk fra fly og bil til over på mer klimavennlige løsninger som tog, velger å sette sin lit til framtidas teknologi. Lyspunktet er at partiet går inn for CO2-avgiften som sørger for at forurenseren må betale. 

Arbeiderpartiet: Teknologioptimismen er stor i AP sitt program, og partiet ønsker å bruke offentlig innkjøpsmakt til omstilling. Partiet er litt nølende med sterke virkemidler for å kutte utslipp i transportsektoren, men skriver at de vil satse på kollektivtransport og vagt om Nord-Norgebanen. 

Senterpartiet: Det som skiller senterpartiet er deres fokus på jordvern.  Til tross for et sterkt fokus på bevaring av jord, mangler partiet tiltak for å verne naturen og tar ikke et oppgjør med motorveier. Partiet har ukritisk tro på biodrivstoff som løsningen for klimaproblemene. Et pluss er at SP sier tydelig nei til tredje rullebane på Gardermoen. 

Sosialistisk Venstre: SV tar til ordet for en ny samfunnsøkonomisk modell, der man i større grad tar hensyn til klimagassutslipp og nedbygging av natur. Partiet er tydelig på at jernbanen er løsning og ønsker å prioritere løsninger som fungerer i dag. Ett tiltak for å redusere biltrafikken er å gå mot en del motorveier.

 

Fremskrittspartiet: FRP fremhever bilen som fremtidens transportløsning, og ønsker mer penger til vei. De går mot nullvekstmålet, et redskap for å redusere trafikken, og aksepterer ikke avgifter eller skatter som gjør det dyrere å kjøre. Partiet ønsker å utvide flere flyplasser og satse på flere firefeltsveier. Partiet er positiv til nord norge-banen, og er det eneste partiet uten mål om utslippskutt innen 2030.

 

KRF: KRF skriver fint om nullvekstmål i vegtrafikken, og om å minimere inngrepene i natur og dyrket mark. Likevel tar de ingen oppgjør med de enorme motorveiene som vil øke trafikken. Partiet bør roses for punktet om å innføre ny avgift på flyreiser mellom byer der tog er et alternativ, og sier nei til tredje rullebane på Gardermoen. 

Venstre: Venstre vil prioritere utbygging av jernbane, kollektivtransport og gang- og sykkelveier. Selv om partiet ikke går inn for motorveier, er mangelen på motstand skuffende. En gladnyhet er at partier sier nei til tredje rullebane på Gardermoen og ønsker å avvikle taxfree-ordningen.

Miljøparti De grønne: MDG har en rød tråd, der de ønsker å satse på løsninger som sikrer naturen og matjord. Partiet kommer med gode tiltak for å sikre jernbanen og grønnere samferdselspolitikk. De sier nei til en tredje rullebane, ønsker å legge ned Nye Veier og prioritere utslippsfrie løsninger i hele landet. 

Rødt: Rødt går mot utvidelse av veikapasitet i byområdene, og ønsker å skrinlegge alle motorveiprosjekter i byområdene. Partiet ønsker å satse på jernbane og sjøtrafikk fremfor vei- og flytrafikk, og følger opp med konkrete tiltak. Rødt sier nei til tredje rullebane og andre flyplassutvidelser, og stiller seg mer kritisk til elbil og biodrivstoff enn andre partier.

Relevante nyheter


  • Her er miljøseirene i KRFs nye partiprogram!

    I dag lanserte programkomiteen i KRF sitt første utkast til nytt partiprogram, altså hvilken politikk de går til valg på ved stortingsvalget høsten 2021.


  • Høyres partiprogram: En øvelse i ansvarsfraskrivelse

    Mandag 7. september kom Høyre med forslag til partiprogram for stortingsvalget i 2021.Natur og Ungdom mener at dette programforslaget vil gjøre at Norge forblir et foregangsland innen ansvarsfraskrivelse. Selv om forslaget inneholder god politikk på for eksempel utbygging av fornybar energi og grønn skipsfart, ligger det også mye utdatert miljøpolitikk i punktene Høyre nå foreslår. 


  • Venstre lanserer utkast til partiprogram

    I dag lanserte Venstre utkastet til nytt partiprogram. Programmet scorer høyt på mange klimaområder, men har fortsatt en vei å gå. Les om vår reaksjons på de viktigste punktene her!