Norsk klimapolitikk før Københavntoppmøtet i 2009.
Et tilbakeblikk som tar for seg hva partiene mente om norsk klimapolitikk opp mot klimaforhandlingene i København.
Klimaforliket
Klimaforliket er betegnelsen på et politisk kompromiss i 2008 om Norges miljø- og klimapolitikk mellom regjeringspartiene Sosialistisk venstreparti, Arbeiderpartiet og Senterpartiet og opposisjonspartiene Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre. Fremskrittspartiet var ikke invitert til å delta i forhandlingene og ville heller ikke støtte forliket.
Grunnlaget for forhandlingene var regjeringens klimamelding og opposisjonens kravliste på 61 punkter. Det store stridsspørsmålet viste seg å være hvor store utslippsreduksjoner som skulle tas innenlands i Norge.
Ett viktig punkt i forliket er at Norge skal satse på å bli karbonnøytralt i 2030 i stedet for 2050 og at Norge skal være en aktiv pådriver for en ny og mer ambisiøs internasjonal klimaavtale, med utgangspunkt i målet om at den globale temperaturøkningen skal holdes under 2 grader. Partiene ble videre enig om et prinsipp om at forurenser betaler. Det ble også bestemt at 2/3 av utslippsreduksjonene skal skje nasjonalt.
Partiene
| Parti | Mål 2020 | Mål 2050 | Støtter klimaforliket | Støtter to-graders-målet |
| FrP | Ikke tallfestet mål for 2020 | Ikke tallfestet mål | Nei | Nei |
| Høyre | Ikke tallfestet mål for 2020 | Tilsvarende karbonnøytrale innen 2030 | Ja | Bare gjennom klimaforliket |
| KrF | 25-30% | Tilsvarende karbonnøytrale innen 2030 (50-85%?) | Ja | Ja |
| Venstre | Minst 25% | Tilsvarende karbonnøytrale innen 2030 | Ja | Ja |
| SP | Ikke tallfestet mål for 2020 | Tilsvarende karbonnøytrale innen 2030 | Ja | Ja |
| AP | Tilsvarende 30% (åpen for å bedre målsetningen) | Tilsvarende karbonnøytrale innen 2030 | Ja | Ja |
| SV | 40% | Tilnærmet nullutslipp | Ja | Ja |