Norsk klimapolitikk før Københavntoppmøtet i 2009.

23.04.2012 av Even Olai Østvik Mjaaland

Et tilbakeblikk som tar for seg hva partiene mente om norsk klimapolitikk opp mot klimaforhandlingene i København.

Klimaforliket

Klimaforliket er betegnelsen på et politisk kompromiss i 2008 om Norges miljø- og klimapolitikk mellom regjeringspartiene Sosialistisk venstreparti, Arbeiderpartiet og Senterpartiet og opposisjonspartiene Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre. Fremskrittspartiet var ikke invitert til å delta i forhandlingene og ville heller ikke støtte forliket.

Grunnlaget for forhandlingene var regjeringens klimamelding og opposisjonens kravliste på 61 punkter. Det store stridsspørsmålet viste seg å være hvor store utslippsreduksjoner som skulle tas innenlands i Norge.

Ett viktig punkt i forliket er at Norge skal satse på å bli karbonnøytralt i 2030 i stedet for 2050 og at Norge skal være en aktiv pådriver for en ny og mer ambisiøs internasjonal klimaavtale, med utgangspunkt i målet om at den globale temperaturøkningen skal holdes under 2 grader. Partiene ble videre enig om et prinsipp om at forurenser betaler. Det ble også bestemt at 2/3 av utslippsreduksjonene skal skje nasjonalt.

Partiene

Parti Mål 2020 Mål 2050 Støtter klimaforliket Støtter to-graders-målet
FrP Ikke tallfestet mål for 2020 Ikke tallfestet mål Nei Nei
Høyre Ikke tallfestet mål for 2020 Tilsvarende karbonnøytrale innen 2030 Ja Bare gjennom klimaforliket
KrF 25-30% Tilsvarende karbonnøytrale innen 2030 (50-85%?) Ja Ja
Venstre Minst 25% Tilsvarende karbonnøytrale innen 2030 Ja Ja
SP Ikke tallfestet mål for 2020 Tilsvarende karbonnøytrale innen 2030 Ja Ja
AP Tilsvarende 30% (åpen for å bedre målsetningen) Tilsvarende karbonnøytrale innen 2030 Ja Ja
SV 40% Tilnærmet nullutslipp Ja Ja

Relevante nyheter