Hovedfunnene fra FNs klimapanels rapport om virkemidler og tiltak for å redusere klimagassutslipp

14.04.2014 av Arnfinn Storsveen

13. april la FNs klimapanel frem sin tredje delrapport, i det som skal bli panelets femte hovedrapport. Klimapanelet har i denne rapporten gått igjennom hvilke tiltak og virkemidler som kan gjøres for å redusere klimagassutslippene. Oppsummering av rapporten finner du her.

De totale menneskeskapte klimagassutslippene fortsetter å øke, til tross for flere klimatiltak som er iverksatt. Mellom år 2000 og 2010 økte utslippene årlig med over 1 millard tonn CO2, eller over 2 prosent. Til sammenligning økte utslippene mellom 1970 og 2000 med 0,4 milliarder tonn CO2 (1 milliard tonn CO2 tilsvarer 19 ganger Norges totale klimagassutslipp i 2012). Vekstøkningen skyldes hovedsakelig et økende kullforbruk, og tiåret 2000-2010 står igjen som kullets tiår.

Dersom man fortsetter med dagens utslippsnivå vil verden oppleve en temperaturøkning på mellom 3,7 – 4,8 grader innen år 2100. En slik oppvarming vil føre til dramatiske konsekvenser for livet på jorda slik vi kjenner det i dag, og er langt høyere enn 2-graders målet hele verden er enige om.

Rapporten konkluderer med at 2-gradersmålet fortsatt er høyst oppnåelig. Skal man greie det krever det likevel en fundamental endring i det globale energisystemet. En av de viktigste nye tingene som kommer frem i rapporten er «karbonbudsjettet». Det er et budsjett som viser hvor mye CO2 mennesker kan fortsette å slippe ut, og samtidig holde oss innenfor 2-gradersmålet. Skal målet holdes må vi begrense CO2-utslippene til 1000 milliarder tonn CO2. Med et årlig utslipp på 49 milliarder tonn CO2 gir det verden 20 år før karbonbudsjettet er brukt opp. Klimapanelet fastslår at minimum 3/4 av de kjente olje-, kull- og gassreservene må bli liggende under bakken for å ikke bryte karbonbudsjettet.

Skal man greie å holde seg innenfor 2-gradersmålet må all bruk av kull, olje og gass bli erstattet med fornybare energikilder og energieffektivisering. Utviklingen av fornybar energi og energieffektiviserende tiltak har de siste årene vært positiv, og panelet fastslår at man må fortsette med en satsing på disse for å på sikt kunne utkonkurrere fossile energikilder.

En annen viktig konklusjon panelet kommer med i denne rapporten er at klimaproblemet også er et rettferdighetsspørsmål. Dette spørsmålet innebærer spørsmål om en rettferdig utslippsreduksjon, og også hvem som skal ta kostnadene ved utslippskutt og klimatilpasning. Klimapanelet sier at den rike delen av verden må ta hovedansvaret for å sikre nødvendige utslippskutt, samtidig som det må overføres flere hundre milliarder dollar årlig for sikre klimatilpasning i fattige land. En slik overføring vil bidra til at 3 milliarder mennesker i de fattige delen av verden kan få tilgang til ren, billig og stabil energi.

Klimapanelet har gått gjennom mulige virkemidler for å kutte klimagassutslipp. Hovedkonklusjonen er at investeringer må vris fra fossil til fornybar energi. Investeringer i fossil energi må reduseres med 20 prosent årlig, samtidig som de årlig må dobles for fornybar energi frem til 2030. I tillegg må det investeres flere tusen milliarder kroner i energieffektiviseringstiltak.

En siste viktig konklusjon klimapanelet kommer med, er at dagens kvotehandelsystem ikke fungerer godt nok. Effektene av kvotehandel har vært begrenset på grunn av at det har vært for mange kvoter på kvotemarkedet.

Les mer om FNs klimapanels delrapporter her.

Miljødirektoratets oppsummering av 3. delrapport.

Miljødirektoratets oppsummering av 2. delrapport.

Natur og Ungdoms oppsummering av 2. delrapport.

Miljødirektoratets oppsummering av 1. delrapport.

Natur og Ungdoms oppsummering av 1. delrapport.

Relevante nyheter