Klimaflyktninger

11.06.2014 av Arnfinn Storsveen

Klimaflyktning” er et vagt begrep. Begrepet klimaflyktning er ikke nøn juridisk term, og det sier egentlig veldig lite om grunnen til flukt. Likevel finnes det mange klimaflyktninger.

Det vanligste anslaget er rundt 200 millioner mennesker innen 2050 på flukt, som en direkte konsekvens av klimaendringer og/eller økt nivå av drivhusgasser i atmosfæren. Allerede i dag er det rundt 25 millioner klimaflyktninger, i følge Tearfund. [13] De fleste klimaflyktninger er interne flyktninger, som vil si at de aldri drar utenfor egne landegrenser. IMO (International Organization for Migration) skiller mellom tre typer klimaflyktninger:
1) Nødhjelpsflyktninger (Eks: orkaner som gjør at en må flykte raskt)
2) Tvangsflyktninger (Eks: kyststripen en bor på eroderer vekk)
3) Motivasjonsflyktninger (Eks: en høster ikke lenger noe særlig mat)

Likevel er det veldig sjeldent at klimaendringer er den eneste grunnen til at mennesker flykter. Klimaendringer kan sees på som en trusselforsterker. [2] I denne artikkelen vil vi illustrere noen av de direkte konsekvensene høyere CO2 utslipp har for mennesker, og trekke frem noen steder dette vil være aktuelt.

1) Havnivåstigning: Bangladesh
– Det finnes egen organisasjon for klimaflyktninger i Bangladesh: Assosiation for Climate Refugees (ACR)
– 20 til 30 milloner kan drives på intern flukt i Bangladesh innen 2050 [1] – De største årsakene er havnivåstigning som følge av issmelting til hav og flom som følge av issmelting i Himalaya [1] – Internflukt i Bangladesh innebærer flukt fra landsbygd og jordbrukssamfunn til slum i eksempelvis Dhaka.
– Det er anslått at 12 millioner mennesker vil måtte forflytte seg i fire områder i USA innen 2030 som følge av havnivåstigning. [15]

2) Ørkenspredning: Sahel-beltet i Nord-Vestafrika (17 land)
– FNs klimapanel har anslått at regionen vil være av dem i verden som rammes hardest av klimaendringer [2] – Forørkning skjer når trær og planter som binder jorda fjernes for mat, ved eller for å kultivere jorden, når dyr spiser gresset og eroderer jorden med hovene og når intensivt jordbruk utarmer jorden. Vind- og vannerosjon forsterker ødeleggelsene og tar med seg laget med matjord og etterlater en ikke fruktbar blanding av støv og sand. [3] – Burkina Faso har siden 1970 erfart 50 mm mindre regn i året, men Nigeria har erfart 250 mm mer. [2] – Gjennomsnittstemperaturen har steget med 2 grader C i samme periode. Dette fører til tørke. [2] – FN anslår at rundt 50 millioner mennesker kan ende opp på intern flukt innen de ti neste årene som følge av forørkning.

3) Smelting av isbreer: Himalaya
– På sørsiden av Himalaya skjer den største nedsmeltingen etter 1960. [4] – Den årlige temperaturen har økt gradvis, og den største oppvarmingen har skjedd innen de siste 30 årene. [4] – Svært høytliggende isbreer ser ut til å vokse, mens de lavereliggende smelter, altså de som er viktige for menneskene i området. [4] – Konsekvensene er: havnivåstigning, flom og kutt i tilførsel av drikkevann. [5] – Millioner av mennesker i Himalaya lever av smeltevann som drikkevann, og er dermed potensielle tvangsflyktninger. [5]

4) Havforsuring: Arktis – men verden over
– Havforsuring ødelegger særlig for korallrevene. En fjerdedel av alle marine arter er avhengig av korallrev for å overleve. Disse fremskaffer igjen mat til milliarder av mennesker. [6] – Det gjør også at skalldyr ikke greier å danne beskyttende skall, og med det ikke klarer seg. [6] – Særlig de lavere delene av næringskjedene vil få problemer av havforsuring. For eksempel vil mangden Pteropod, en ørliten svømmende snegle, som er livsgrunnlaget for mange typer fisk, hval og fugl i polare og sub-polare områder minke. [6] – I 2006 sørget marine proteiner for minst 15% av proteininntaket til over 2,9 milliarder mennesker. [6] – Det vil ha store konsekvenser for verdens over 47,5 millioner fiskere og totalt 120 millioner i fiskeindustrien – eller 8% av verdens befolkning. Dette kan gi store mengder motivasjonsflyktninger. [6] – Korallrevene vil dø helt ved en CO2-konsentrasjon i atmosfæren på 450 ppm. Det er anslått å nå dette nivået i midten av dette århundret. For at havene skal klare å tilbake til sin normale tilstand må nivået ned på 350 ppm. [6]

5) Luftforurensning: Los Angeles
–  Luftforurensing er som regel ikke en følge av klimaendringer, men det er en følge av økende utslipp av CO2, særlig i storbyer.
– Helseskadene er omfattende. Astmatikere og andre med dårlig helse er verst utsatt, men luftforurensing forkorter generelt innbyggeres liv, og kan dermed være en motivasjon for migrasjon.
– Mange byer har satt i gang store tiltak for å hjelpe på luftkvaliteten, men populasjonsvekst i byene og stadig flere kjøretøy forverrer flere steder tilstandene.

6) Flom: Pakistansk landsbygd
– Inntreffer ofte i områder med dårlig infrastruktur og lite flomsikrede boliger.
– Etter flommen i Pakistan i 2010, var 20 millioner mennesker sterkt påvirket, og 28 flyktningeleire ble satt opp rundt Karachi alene. [10] – Over 4,5 millioner ble drevet på intern flukt av denne hendelsen alene. [9] – FNs klimapanel mener flommen kom som følge av klimaendringer. [11]

7) Tørke og grunnvannsmangel: Australia
– FNs klimapanel har konkludert med at det vil være 20% mer tørke i Australia i 2030, og opp til 25% mindre vannføring i de viktige Murray- og Darling-elvene i 2050, som gir vann til det området i Australia som produserer en tredel av landets mat. [7] – Mangden regn varierer kraftig, og Australske bønder er derfor helt avhengige av at de kan stole på grunnvannet.
– Det er ikke uvanlig med vannrestriksjoner i Australia, og i perioder kan det i noen områder være forbudt å vaske bilen, vanne plenen og annen ikke strengt nødvendig vannbruk.
– Om lag to milliarder mennesker og 40 prosent av jordbruksnæringen i verden er helt eller delvis avhengig av grunnvann, i følge FNs miljøprogram (UNEP). Dette vannet er “fossilt”, og har gjerne ligget i bakken og samlet seg i tusenvis av år, og brukes opp raskere enn det klarer å fylle seg opp igjen. [8]

8) Orkaner og tyfoner: Små øysamfunn på Filippinene
– Orkaner og tyfoner er et typisk resultat av oppvarming av hav, sammen med forflytning av fiskeressurser, som også er en grunn til motivasjonsflukt. Varmere hav skaper større stormer.
– Etter tyfonen Haiyan i november 2013 var fremdeles (nesten) 4 millioner mennesker på intern flukt i Filippinene i februar 2014. [12] De lavtliggende øyene hadde ikke infrastruktur for å takle tyfonen.
– Hendelsen sørget for at klimarettferdighet, tap- og skadeerstatning og klimatilpasning ble noe man snakket mye om på klimaforhandlingene i Warsawa i 2013

9) Permafrost: Alaska
– Permafrost holder bakken hard og stabil, og kan også sørge for ferskvannstilgang for urfolkgrupper i polare strøk.
– Den holder også store mengder av klimagassen metan nedlåst i bakken. Denne slippes fri om permafrosten smelter, og den er 86 ganger mer klimaintensiv enn CO2. [14]

Kilder
[1] displacementsolutions.org
[2] rtcc.org
[3] un.org
[4] cicero.uio.no
[5]http://www.rgs.org/OurWork/Schools/Teaching+resources/Key+Stage+3+resources/Glacial+environments/How+will+melting+glaciers+affect+people+living+in+other+countries.htm
[6]http://www.theecologist.org/News/news_round_up/378686/ocean_acidification_the_facts.html
[7] Ved Vippepunktet – en klode i krise, Frøyland og Ellingvåg, 2007, Gyldendal. S.111
[8] http://www.forskning.no/artikler/2003/juni/1056470077.16
[9] http://www.unhcr.org/4c57e3016.html
[10] http://www.democracynow.org/2010/9/3/flood_refugees_in_karachi_relief_camp
[11]http://www.telegraph.co.uk/news/worldnews/asia/pakistan/7937269/Pakistan-floods-Climate-change-experts-say-global-warming-could-be-the-cause.html
[12] http://www.unhcr.org/52f0c8e36.html
[13]http://www.independent.co.uk/environment/climate-change/climate-change-will-cause-refugee-crisis-420845.html
[14]  «Climate Change 2013: The Physical Science Basis». IPCC, 2013: Climate Change 2013: The Physical Science Basis. Contribution of Working Group I to the Fifth Assessment Report of the Intergovernmental Panel on Climate Change, Ch.8, p. 714, Table 8.7. 2013. Retrieved 2014-02-13.
[15] Curtis and Schneider (2011), for example, project 12 million people to be displaced by sea-level rise by 2030 in four major coastal areas in the US. Nicholls et al. (2011) estimate permanent displacements based on potential sea-levelchanges till 2100 (see Chapter 5.5.7). A 0.5m sea-level change implies a likely land loss of 0.877 million km2 by 2100, displacing 72 million people, with no adaptation investment; with a 2.0 m sea- level change, 1.789 million km2 would be lost, displacing 187 million people, or 2.4 percent of global population, mostly in Asia. If governments undertook adaptation investments in all coasts (e.g. building protective dikes), then the study suggests very low levels of people displaced under the 0.5 m scenario and a population of less than half a million displacement under the 2.0 m sea level rise scenario.
http://www.voicebd.org/iccr