Klimakvoter!

01.01.2015 av Arnfinn Storsveen

Verdens rike land ble i 1997 enige om Kyoto-avtalen som skal redusere verdens klimagassutslipp med 5 prosent. Et av tiltakene som skulle sørge for at man nådde dette målet var kjøp og salg av klimakvoter.

Hva er handel med utslippskvoter?

Se for deg en bedrift i Norge. Denne bedriften slapp ut 100 000 tonn CO2 i 1999. Når kvotehandelen settes i gang vil denne bedriften kun få lov til å slippe ut 80 000 tonn CO2 i året. Staten pålegger altså bedriften til å redusere sine utslipp.

Bedriften har da tre valg. Enten å klare å redusere sine utslipp, for eksempel ved å installere renseteknologi. Bedriften kan kjøpe utslippskuttene fra en annen bedrift som klarer å redusere sine utslipp med mer enn det staten sier at de får lov til å slippe ut, eller så kan bedriften betale en straff som staten pålegger dem ved å ikke klare utslippsmålene sine. På den måten vil utslippskuttene hele tiden skje der hvor det er billigst.

Hvordan kan en bedrift skaffe seg kvoter?

Bedriftene som inkluderes i et kvotesystem har tre muligheter til å skaffe seg kvoter hvis de ikke selv klarer utslippsmålene sine.

1. Ved å gjennomføre prosjekter i et av de andre landene som har forpliktelser etter Kyotoprotokollen, hvor man dokumenterer at prosjektene har ført til utslippsreduksjoner. Dette kalles Joint Implementation (JI), eller felles gjennomføring.
2. Ved å gjennomføre prosjekter i et utviklingsland hvor man dokumenterer at prosjektene har ført til utslippsreduksjoner. Dette kalles Climate Development Mechanism (CDM), eller den grønne utviklingsmekanismen.
3. Ved kjøp av kvoter direkte fra andre bedrifter i Norge eller andre i-land.

Kvoter gjennom den grønne utviklingsmekanismen

Norske bedrifter som gjennomfører tiltak som medfører reduserte klimagassutslipp i utviklingsland kan få slike tiltak kreditert i Norge. Dette gjør det mer lønnsomt å investere i miljøforbedringer.

Regjeringens foreslåtte kvotesystem

Regjeringen vil i løpet av våren legge frem et forslag for hvordan det norske kvotesystemet vil bli. I Stortingsmelding nr. 54 (2000-2001), Klimamedlingen og Stortingsmelding nr 15 (2001-2002) Tilleggsmelding til Klimameldingen ble grunnlaget for et norsk kvotesystem lagt. Der ble det bestemt at Norges system for klimagasser i hovedsak skal omfatte den delen av norsk industri som i dag ikke betaler CO2-avgift. Dette gjelder i hovedsak prosessindustrien. Dette systemet skal komme i gang fra 1. januar 2005 og vare ut 2007. Fra 2008 skal det innføres et mer omfattende kvotesystem i Norge.

Norsk industri vil i 2005 bli tildelt utslippsrettigheter tilsvarende 80% av de utslippene de hadde i 1990. Det innebærer at dersom du har redusert utslippene dine med 20%, vil du slippe å kjøpe inn kvoter. Dersom du reduserer utslippene med mer enn dette, får du kvoter til overs som kan selges. Utslipp mer enn bedriftens utslippsmål må dekkes inn gjennom å kjøpe inn ekstrakvoter.

EU-s kvotesystem

EU skal etter planen starte med kjøp og salg av klimakvoter 1. januar 2005. De kildene som omfattes er energianlegg, oljeraffinerier, koksverk, visse typer anlegg for bearbeiding av malm, anlegg for produksjon av støpejern og stål, anlegg for sement-, kalk-, glass- og glassfiberproduksjon, anlegg for produksjon av keramiske produkter og anlegg for produksjon av papirmasse, papir og papp. Dette utgjør tilsammen ca 1/3 av EU-s klimagassutslipp. Av klimagassene er det kun CO2 som er inkludert. Kvotesystemet inkluderer ca 46% av EU-s CO2-utslipp.

EU-s kvotesystem inkluderer dermed andre sektorer enn i Norge. Norge ønsker å inkludere prosessindustrien som ikke inkluderes i EU-s kvotesystem. Norge ønsker videre ikke å inkludere petroleumssektoren, mens dette er inne i EU-s kvotesystem.

Medlemslandene kan søke om at Kommisjonen midlertidig unntar enkeltvirksomheter fra kvotesystemet, såkalt «opt-out», i perioden 2005-2007. Fra 2008 kan landene etter samtykke fra Kommisjonen ensidig inkludere ytterligere aktiviteter, anlegg og gasser i kvotesystemet, såkalt «opt-in».

Land utenfor EU med egne kvotesystemer vil kunne koble seg til EU-systemet etter en prosedyre med felles anerkjennelse av kvotesystemene. Slik felles anerkjennelse vil trolig forutsette at sentrale elementer i de forskjellige systemene er noenlunde de samme.

Bedrifter som omfattes av kvotesystemet og som det foregående år har hatt utslipp av CO2 må innen 30. april året etter innlevere til myndighetene kvoter tilsvarende utslippene. Den som ikke leverer tilstrekkelig antall kvoter til dekning av utslippene foregående år, må betale overtredelsesgebyr på 40 euro pr. overskredet kvote. Fra 2008 vil gebyret øke til 100 euro. Betaling av gebyr fritar ikke for forpliktelsen til å returnere kvoter svarende til utslippene.