Forklart: Oljeboring i Arktis bryter Grunnloven

05.09.2019 av Lea Justine Nesheim

Verden har funnet mye mer olje, kull og gass enn vi noen gang kan bruke. Likevel vil regjeringa lete etter enda mer, tettere opp mot iskanten enn noen gang før. Det er ikke bare dumt, men også ulovlig.

§ 112 i Norges Grunnlov sier:

Enhver har rett til et miljø som sikrer helsen, og til en natur der produksjonsevne og mangfold bevares. Naturens ressurser skal disponeres ut fra en langsiktig og allsidig betraktning som ivaretar denne rett også for etterslekten.

Borgerne har rett til kunnskap om naturmiljøets tilstand og om virkningene av planlagte og iverksatte inngrep i naturen, slik at de kan ivareta den rett de har etter foregående ledd.

Statens myndigheter skal iverksette tiltak som gjennomfører disse grunnsetninger.

En grunnleggende rettighet

Fra første setning er det tydelig at § 112 gir oss en rettighet. Likevel mener regjeringen at den bare innebærer en generell retning for politikken, at Norge må ha en form for miljøpolitikk. En slik vag formulering hadde gjort det enklere for staten, men da paragrafen først kom inn i 1990 (og het § 110b), valgte Stortinget å bruke ordet “rett”, og det for nettopp å sikre folket rettigheten. 

Altså har vi en rett på et sunt miljø. I tillegg ble Grunnloven oppdatert i 2014, og siste setning av loven kom inn. Nå sier den ikke bare at enhver har rett på et sunt miljø. Den sier også at staten skal iverksette tiltak, for å sikre oss denne rettigheten. Det betyr at § 112 er en sterk bestemmelse – som setter en tydelig grense for hva politikerne kan og må gjøre med miljøet. Å lete etter olje i Arktis er å bryte den plikten

Hvorfor grunnlovsbrudd?

Våren 2016 delte Olje- og energidepartementet ut ti nye tillatelser til utvinning av olje og gass i Barentshavet gjennom 23. konsesjonsrunde. Dette er ikke god nok miljøpolitikk fordi:

Verden tåler ikke mer olje

Vi står midt i en global klimakrise, og verden har et akutt behov for reduksjon av klimagasser. Disse tillatelsene gir mulighet for utvinning, og dermed utslipp av, fossile brennstoffer i flere tiår fremover. Lenge etter verden må slutte med olje for å redde klimaet.

Verden har allerede funnet, og planlagt å hente opp mer olje, kull og gass enn vi kan bruke for å nå klimamålet. Selv dersom vi lar alt kullet ligge, er det fortsatt ikke plass til mer norsk olje. Dette fremkommer i rapporten, “The Sky´s Limit: Norway”. Hvorfor skal vi da bruke penger og ressurser, og sette naturen vår på spill, for å lete etter enda mer? 

Kilde: Muttitt, G. (2016).The Sky’s Limit. Hentet fra http://priceofoil.org 28.08.19

Sårbar natur i iskantsonen

De nye utvinningstillatelsene åpner tidligere uberørte deler av Barentshavet, lengre nord enn man har drevet oljevirksomhet før. Her finnes det både isfritt og isdekket hav, der overgangsområdet kalles iskantsonen. Dette er et sårbart område som er hjem for mange ulike arter, og en god del av dem er rødlistede arter og ansvarsarter. Over 1000 arter er avhengige av iskanten, og mange andre arter er igjen avhengige av disse. 

Iskantsonen er bevegelig, og issmelting og vind omvelter vannmassene slik at næringssalter og lystilførsel er annerledes enn andre steder. Dette skaper unike habitat, og biomangfoldet er høyt. Iskantsonen er altså et viktig område for alt fra isalger til sjøfugl, sel, isbjørn og hval, fordi det er et næringsrikt møtepunkt mellom åpent hav og arktisk havis. 

Størrelsen og plassering av iskantsonen er i konstant endring avhengig av årstid, temperatur, strøm- og vindretning. Simuleringer gjort av polarinstituttet viser at deler av året vil den overlappe med noen av områdene det er gitt tillatelse til oljeboring i. Det er problematisk for den sårbare og urørte naturen, og dersom iskantsonen forstyrres eller forurenses vil det påvirke arter på bestandnivå.

Svært usikker lønnsomhet

I arbeidet med søksmålet viste det seg at de økonomiske beregningene som oljetildelingene beror på, er svært mangelfulle. I en rapport fra to samfunnsøkonomer viser det seg at elementære regnefeil, ikke-verdsatte miljøvirkninger, og et skjevt petroleumsskatteregime bidrar til å blåse opp de potensielle inntektene for samfunnet. I realiteten kan de rett og slett hende at olje i Barentshavet går i minus for staten. Dette visste ikke Stortinget da de vedtok åpningen av Barentshavet Sør-Øst – og vedtaket bygger dermed på feil informasjon. 

Av disse grunnene er tildelingene i 23. konsesjonsrunde et brudd på grunnlovsparagrafen. Natur og Ungdom og Greenpeace saksøker staten, både for å få utvinningstillatelsene trukket tilbake, og for å få frem at § 112 gir folket rettigheter som staten ikke kan overse.

Hva har skjedd?

Saken var oppe i tingretten i november 2017, og da ble staten frikjent. Retten slo fast at § 112 er en rettighetsgivende paragraf som dermed er mulig å bryte, men anså ikke utslippene i Norge som store nok til å gå over grensen. Det er fordi mesteparten av det fossile brennstoffet som skal utvinnes i Barentshavet vil eksporteres til utlandet, og dermed ikke regnes som en del av Norges klimaregnskap. 

Hva skjer videre?

Norge har ansvar for tillatelsene som blir gitt på norsk sokkel,, og vi mener oljen er norsk, selv om den brennes i utlandet. Vi kan ikke la regjeringens handlinger bli ungdommens katastrofe. Derfor anker vi saken, og den kommer opp i lagmannsretten november 2019.

Saken føres av advokatene Cathrine Hambro ved Wahl-Larsen Advokatfirma og Emanuel Feinberg ved advokatfirmaet Glittertind. Vi har også med oss Besteforeldrenes Klimaaksjon og Naturvernforbundet som partshjelp.

Viktigst av alt må vi spre budskapet til folket. I vår streiket tusenvis av skoleelever for retten til et levelig klima. Denne retten er grunnlovsbestemt, og alle kan være med å kreve den ved å engasjere seg i klimasøksmålet!

Neste rettssak starter 5. november, og vi skal sørge for at ingen kan overse oss!

Tags: , , , , , ,

Relevante nyheter