Slik foregår klimarettssaken 4.-12. november

22.10.2020 av Therese Hugstmyr Woie

I år har vi lært at det meste kan gjennomføres digitalt - til og med århundrets rettssak som kan ha enorme konsekvenser for norsk oljeforvaltning og klimapolitikk.

Oppdatert info: 21. oktober 2020

Digital høring
Alle kan følge med på den digitale rettssaken gjennom direktesendinger på Facebooksiden til Klimasøksmål Arktis. Selve høringen i retten går fra kl. 09.00 – 14.30 de fleste dager, og i tillegg vil vi oppsummere dagen i retten hver kveld.  Her er link til nettssak hvor vi vil oppdatere program for direktesendingene.

Høyesterett har altså besluttet å behandle klimasøksmålet 4.-12. november digitalt av hensyn til smittevern, det vil si som et fjernmøte. De prosessfullmektige for begge parter vil prosedere i et eget rom i Høyesteretts Hus, med partsrepresentantene fysisk til stede, mens dommerne vil delta på skjerm fra hvert sitt kontor.

Rettsdokumenter i forbindelse med Høyesterett finnes her.
Annen oppdatert informasjon om klimarettssaken finnes her.

Presse
Et svært begrenset antall fra pressen kan følge saken fra Høyesteretts Hus. Høyesterett vil legge til rette for at pressen kan strømme ankeforhandlingen ved å tilby lukket lyd- og bildestrøm fra fjernmøtet. Lyd- og bildestrøm leveres som en RTMP-strøm. Det er viktig at mediene som er interessert i å være til stede eller strømme lyd og bilde tar kontakt med Høyesterett på info@hoyesterett.no for å sikre seg tilgang.

Fri sakførsel
Vi har fått innvilget fri sakførsel i Høyesterett. Det vil si at retten dekker kostnadene til advokater for behandlingen i Høyesterett. Vi er veldig glade for at en så viktig prinsipiell sak har fått fri sakførsel. Beslutningen gjelder kun for behandlingen i Høyesterett. Det vil si at allerede påløpte kostnader for behandling av saken i Borgarting lagmannsrett og Oslo tingrett ikke dekkes. Kostnader til kommunikasjon, arrangementer og andre tiltak for å informere og skape engasjement rundt saken dekkes naturlig nok heller ikke. Vi er derfor fortsatt avhengig av å få inn mer støtte fra kronerullingen vår. Den kan du støtte her. 

Arrangementer i forbindelse med rettssaken

Alle arrangementer strømmes. Full oversikt over arrangementer finnes her.

Onsdag 21. oktober møter Marjan Minnesma fra organisasjonen Urgenda de norske miljøorganisasjonene til samtale. Miljøorganisasjonen Urgenda vant klimarettssaken mot staten i Høyesterett i Nederland, og landet må kutte klimautslippene sine med 25 prosent.

Tirsdag 27. oktober arrangeres debatten “bør Høyesterett styre norsk oljepolitikk” hvor politisk redaktør i Aftenposten, Kjetil Alstadheim, og jurist og fagdirektør ved Norges institusjon for menneskerettigheter, Jenny Sandvig, debatterer om klimasøksmålet i det hele tatt burde være i rettssystemet. Tony Christian Tiller, statssekretær i Olje- og energidepartementet og Therese Woie, leder i Natur og Ungdom, debatterer om det er forsvarlig å dele ut oljelisenser midt i en klimakrise.

Tirsdag 3. november er det lysmarkeringer over hele verden til støtte for klimasøksmålet. Miljøorganisasjonene legger opp til mange, små markeringer hvor det er mulig å være en eller flere som samles for å tenne lys og holde appeller. Kart over lysmarkeringene her etterhvert som de legges inn.

Om klimasøksmålet
Natur og Ungdom og Greenpeace saksøkte i 2016 den norske staten for åpningen av ny oljeboring i Barentshavet gjennom 23. konsesjonsrunde. Besteforeldrenes klimaaksjon og Naturvernforbundet er partshjelpere. Organisasjonene mener at oljeboringen bryter med miljøparagrafen § 112 i Grunnloven som slår fast at borgerne har rett til et levelig miljø og at staten skal iverksette tiltak som sikrer denne retten. Saken har vært prøvd i Oslo tingrett i 2017 og i Borgarting lagmannsrett i 2019.

Dommen fra lagmannsretten

I januar 2020 avsa Borgarting lagmannsrett dom i klimasøksmålet. Retten frikjente staten for brudd på Grunnlovens miljøparagraf, § 112, og dommen ble derfor anket til Høyesterett. Samtidig bekreftet Lagmannsretten at Grunnlovens miljøparagraf er en rettighet, at alle utslipp må ses i en sammenheng og at utslipp fra bruken av norsk olje i utlandet er relevante under miljøparagrafen. Disse presiseringene er svært viktige for miljøorganisasjonene.