Foto: Jørgen Næss Karlsen / Natur og Ungdom

Klimasøksmålet kan lære nordmenn mye om kampen for samiske rettigheter

06.02.2021 av Therese Hugstmyr Woie

I dag 6. februar feirer vi den samiske nasjonaldagen. I klimasøksmålet opplevde Natur og Ungdom at pene ord i Grunnloven ikke nødvendigvis beskytter oss. Dette er ikke noe nytt for den samiske befolkningen i Norge.  

Her er noen tanker fra leder i Natur og Ungdom, Therese Hugstmyr Woie, om hva klimasøksmålet kan lære oss. Teksten er publisert i Natur og Ungdoms siste utgave av medlemsmagasinet PUTSJ som kan leses i sin helhet her.

Grunnloven skal sikre våre rettigheter, men i klimasøksmålet nekter staten for at miljøparagrafen kan sette grenser for deres klimafiendtlige poltikk. Statens advokat mener at miljøbevegelsen må få gjennomslag politisk, heller enn at politikerne forpliktes av lover og rettigheter. Følelsen vi sitter igjen med etter at Høyesterett dømte i statens favør, kan vi bruke for å forstå presset samer i Norge føler på.

I 2014 meldte jeg meg inn i Natur og Ungdom, og siden da har jeg følt på et økende press vi ikke snakker mye om. Jeg føler at det er opp til oss om vi greier å bevare naturens produksjonsevne og mangfold, både for oss selv og for etterslekten. Matsikkerhet, leveområder og naturglede i framtida avhenger av om om vi er gode nok aktivister som får nok politisk gjennomslag.

Om Høyesterett hadde dømt i vår favør i klimasøksmålet, ville det løftet noe av byrden fra våre skuldre.

Framtida skal være beskyttet av lov og rettigheter, ikke bare av vår politiske kamp. Oljeleting må bremses fordi vi har rett til et levelig miljø, ikke fordi vi sliter oss ut med utallige aksjoner og høringssvar.

Noen linjer over miljøparagrafen §112 i Grunnloven står § 108 om samiske rettigheter. Her står det at staten skal legge til rette for at urfolk skal kunne utøve sin kultur. Selv om alle er enige i at dette er en rettighet som setter grenser for politikerne, så har den ikke hindret staten i å føre en politikk som bit for bit fjerner ressursgrunnlaget for samisk reindrift.

Flere reindriftsutøvere må bruke mer og mer tid på kamp mot inngrep gjennom høringssvar og rettsrunder, og får mindre tid til å faktisk utøve sin kulturbærende og miljøvennlige næring. Reindrift er helt avgjørende for å bevare samisk kultur og levemåte, og bevaring av beitearealer og flyttleier er helt avgjørende for at det skal være mulig å drive reindrift. Til og med i Naturmangfoldlovens formålsparagraf heter det at naturen må bevares, også som grunnlag for samisk kultur.

Vi ser gang på gang at Norge legger lite vekt på vedtak i Sametinget, pene lovtekster og internasjonale urfolkskonvensjoner. I desember 2018 fremmet FN sin rasediskrimineringskomité krav om at Norge måtte stoppe bygging av vindkraft på Storheia. Dette ble gjort fordi de behandlet en klage i saken, men Olje- og energidepartementet avviste kravet. Dette gjorde at samene i området mistet to tredjedeler av vinterbeite sitt.

I 2019 var FNs spesialrapportør for menneskerettigheter og miljø, David Boyd, på besøk i Norge. Han konkluderte med at samer og reindrift trues av inngrep fra gruver, vindkraft, vannkraft, kraftlinjer, toglinjer, hyttebygging, turisme og påfølgende infrastruktur. Han mente at vindkraftprosjektet i Davvi, og Nussirs kobbergruve i Repparfjord, var spesielt bekymringsverdig for samiske rettigheter. Begge disse prosjektene planlegges fortsatt.

Vi har gjennom klimasøksmålet fått kjenne følelsen av at våre rettigheter blir redusert til pene ord på papir. Urfolkskamp og miljøkamp går hånd i hånd fordi båder samer og miljøorganisasjoner ønsker å bevare naturen. Nå bør vi også alliere oss i en felles kamp for å styrke lovene som skal beskytte våre rettigheter.

Relevante nyheter