Foto: Helene Lind Jensen

Alle gode ting er tre

21.03.2014 av Arnfinn Storsveen

Tross nytt vernevedtak må Norge fortsette arbeidet med en god skogpolitikk. I et ulendt terreng av motstridende interesser har budskapet fra naturvernorganisasjoner begynt å vinne fram, men er det nok? - skriver skoleelev Ingrid Hildrum fra Namsos i sin kronikk.

Denne kronikken var trykket i Vårt Land 15.mars. Skrevet av skoleelev Ingrid Hildrum på 17 år fra Namsos. 

Regjeringen vedtok i statsråd 14. februar å verne 30 nye skogarealer i Norge. I en pressemelding utdyper klima- og miljøvernminister Tine Sundtoft verdiene av å beskytte skoglandskapet. Økte bevilgninger i statsbudsjettet distribueres med dette til områder som skal skjermes mot framtidig hogst og utbygging. Regjeringens prioritering viser at den innser betydningen av et naturmiljø med mangfold av arter og økosystemer. Bestemmelsen fra de folkevalgte er rosverdig, men det er fortsatt lang vei å gå for å sikre norsk natur.

Det grønne gullet

Skogen har tradisjonelt sett spilt en viktig rolle for nordmenns levebrød. Også i dag er den en del av inntektsgrunnlaget og verdiskapningen her i landet, men med årene er driftsmetodene endret. Det moderne skogbruket med planting og intensiv flatehogst har til hensikt å hente ut store mengder tømmer. Gjennom denne prosessen har skoglandskapet endret seg betydelig. Ensartet granskog er et vanligere syn i 2014 enn for bare noen tiår tilbake.

Differansen mellom tilvekst og avvirkning er heldigvis relativt liten og foreløpig ikke noe alvorlig problem. Bekymringen knyttes til at hogstmaskinene stadig oftere brøyter seg inn skogsområder hvor flora og fauna i årevis har levd uforstyrret. For mange er det kanskje et paradoks at naturtypen vi har mest av i landet trengs å vernes. Forskere mener imidlertid at for mye inngripen i skogen vil få negative følger for mennesker, dyr og planter.

Bevaring av skog må til for å opprettholde naturmangfoldet. Halvparten av norske rødlistearter lever i nettopp disse habitatene. Vern av eldre skog med sjeldne økosystemer er et særlig virkningsfullt grep. Skogen fungerer som et effektivt karbonlager som demper den globale drivhuseffekten. Biomassen både tar opp og lagrer klimagassen CO2. I tillegg forhindrer vegetasjonen mineralutfelling, jorderosjon og naturkatastrofer som oversvømmelser og ras.

Internasjonalt perspektiv

I dag utgjør skogen 40 % av landets areal. Av dette er drøye 3 % vernede områder. Russland og våre naboer på den skandinaviske halvøy har imidlertid høyere tall å vise til, selv om heller ikke de er i mål i langsiktig perspektiv. OECD har derfor kritisert Norge for vår manglende handlekraft innen skogvern.

Under FNs biomangfoldkonvensjon i Japan 2010 forpliktet Norge seg til å arbeide mot avskoging. Dette var et av de sentrale tiltakene for å bevare det biologiske mangfoldet. Skogene er jordklodens mest artsrike økosystem med 50-80 % av verdens arter. Her finnes også uerstattelige rikdommer som er opphav til medisiner, ren luft, friskt vann og matsorter.

Konvensjonen fokuserte spesielt på hvilke nasjonale tiltak landene burde gjennomføre. Et av hovedmålene var utvikling av strategier og programmer som integrerer vern av biologisk mangfold i næringenes praksis. Det er mulig å drive lønnsomt skogbruk samtidig som en sikrer verdier for kommende generasjoner.

Resultatene vokser ikke på trær

Naturvernorganisasjonene og fagmiljøene mener at en høyere andel av skogarealet bør vernes. WWF krever at minst 10 % av den produktive skogen blir fredet innen 2020. Norsk institutt for naturforskning poengterer viktigheten av å bevare gammelskog og blandingsskog. Det gjør også Naturvernforbundet og Samarbeidsrådet for biologisk mangfold.

I spørsmålene rundt forvaltning av skog finner vi sentrale aktører som Statskog og andre grunneiere, samt friluftlivsinteresserte. Skognæringen er en viktig arbeidsplass og inntektskilde for mange mennesker i distriktene. Myndighetene må derfor overveie ulike behov og interesser. Økt fokus på frivillig vern av skog er et klokt skritt fra regjeringens side. Tiden vil vise om staten i tillegg må bruke sin autoritet mer aktivt for å nå ønskede mål.

Politikerne oppfordres til vedvarende innsats for å sikre denne rike naturarven!