Alle ting er skog. Illustrasjon: Øyvind Rustad Johansen

Umulig å nå 2020-målet med dagens skogverntempo

21.03.2014 av Arnfinn Storsveen

Med dagens skogverntempo vil Klima- og miljøminister Tine Sundtoft ha fylt 85 år før Norge når målet om 10 prosent skogvern. Og det vil være mer enn tretti år for sent, da ti prosent skogvern er et minimum for å redde naturmangfoldet og oppfylle internasjonale forpliktelser innen 2020. Med vern av tretti nye områder i januar har Norge kun vernet 2,5 prosent av den produktive skogen.

– Sannsynligheten er stor for at både statsråden og jeg er en del av jordas karbonlager innen Norge har vernet 10 prosent av skogen om regjeringen ikke øker tempoet, sier Andrea Sofie Ellingsen Aasvang, faggruppeleder for naturmangfold i Natur og Ungdom.

Opptrappingsplan

I tillegg til å øke skogvernpotten til 331 millioner kroner vedtok den nye regjeringen i budsjettet for 2014 å trappe opp med 100 millioner i året i denne stortingsperioden. Det vil gi 631 millioner kroner til skogvern i 2017. Det er et veldig godt skritt i retning av den nødvendige norske skogvernmilliarden, men langt fra nok slår miljøorganisasjonene fast.

Våre beregninger viser at Tine Sundtoft rekker å gå av med pensjon i god tid før skogvernmålet er oppnådd om ikke økningen fortsetter etter 2017. Budsjettet må økes kraftig for å få nå målet om ti prosent skogvern innen 2020, vi trenger en skogvernmilliard også til norsk skogvern, sier Nina Jensen.

Det glemte karbonet

Norge bidrar med tre milliarder i året til bevaring av regnskog i utlandet som klimatiltak. Men samtidig som «alle» snakker om tropisk regnskog, er det få som vet at skogen her i nord både er verdens største sammenhengende skognatur og jordas største karbonlager i skog. Derfor kalles det nordlige barskogsbeltet ofte den glemte skogen og denne skogens enorme karbonlager for det glemte karbonet.

Det er et paradoks at skogvernet i verdens rikeste land har stått stille i mangel av penger de siste årene, derfor forventer vi at Høyre og Sundtoft gjennomfører valgløftet om å bruke mer penger på skogvern enn den rødgrønne regjeringen, sier leder i Natur og Ungdom, Arnstein Vestre.

Klima- og miljødepartementet utreder nå skogvern som klimatiltak og i april kommer FNs klimapanel med en ny rapport der skogen som klimatiltak er vurdert.

– Skogvern i Norge er bra for både naturmangfold og klima, så her kan Sundtoft slå to fluer i en smekk. Samtidig som skogeierne tilbyr det og industrien krever det, sier Arnodd Håpnes.

Hvorfor skogvern?

Vi høster betydelige mengder fornybare ressurser gjennom skogbruket, som også er en viktig næring i Norge. Men skog er mye mer enn mange trær. I tillegg til å levere økosystemtjenester som rensing av vann og luft, vern mot jorderosjon og flom , samt et enormt karbonlager, er skogen leveområde for svært mange arter – inkludert halvparten av de utrydningstrua artene i Norge. Gammel skog med mye død ved inneholder det rikeste livet. Skogen i Norge har et stort mangfold av naturtyper, men innenfor alle skogtyper er det svært lite biologisk gammel skog og kun 1,5 prosent av skogen er eldre enn 160 år. Minimum ti prosent av denne skogen må vernes innen 2020 for å redde naturmangfoldet og oppfylle internasjonale forpliktelser innen 2020. Les mer i skogvernrapporten Skogkur 2020. 
Mer info

Skogens usynlig karbonpoliti, Aftenposten Viten 16. mars 2014

Skogen verden glemte, NRK Ut i naturen dokumentar 14. januar 2014