Foto: pixabay

Fakta om bier

11.05.2016 av Arnfinn Storsveen

Tap av leveområder, klimaendringer og sprøytemidler i jordbruket er hovedårsakene til at vi får stadig færre bier i Norge. Biene gir oss opp mot 30% av maten vi spiser, gjennom å pollinere planter. En av tre norske bier (inkludert humler) står på rødlista. Selv om det finnes flere trusler mot biene, er den største trusselen tap av leveområder.

Villbier er det vi kaller de 206 artene av humler og bier som lever fritt ute i naturen, altså de som ikke lager honning. I Norge har vi én «tambieart» det er den bien vi får honning av.

 

Hva er forskjellen på bier og humler? I hele verden finnes det over 20 000 forskjellige biearter, av disse er det cirka 250 humler og Norge huser 35 av disse. Det betyr at humla er en bie! Bier betyr altså humler og bier. Vi skiller ofte også mellom «villbier» og «tambier», dette for å skille mellom de 2016 artene som ikke bor i kube og lager honning og den kjente honningbien.

 

Kulturlandskapet som vi har i Norge etter mange år som et jordbruksland, er avgjørende for biene. Sau, ku og geit på beite, sammen med slått til fôrproduksjon, har gitt oss mange rike blomsterenger som både er vakre å se på, men også bienes matfat. For å overleve er biene avhengig av disse engene. Landbruk i hele landet, med b.la slått og beite er løsninga.

 

Effektive pollinatorer De ville biene er de mest effektive pollinatorene. Direkte eller indirekte sikrer de oss 30% av maten vi spiser. En rapport fra EU viser at 84% av avlingene i Europa er avhengig av bier som pollinerer. Mellom år 2000 og 2010 har kapasiteten til biene i Europa sunket med 5%. Denne negative utviklingen kobles med EUs landbrukspolitikk som ikke tar vare på biomangfold i og rundt gårdene.

 

De forskjellige plantene trenger forskjellige bier. Det finnes langtungete og korttungete humler. De er spesialiserte til forskjellige planter. Hvis f.eks. en langtunget humle forsvinner, vil blomster som kløver forsvinne, da det ikke lenger noen som klarer å pollinere de. Sånn er det med mange forskjellige blomster, derfor er naturen avhengig av alle de forskjellige bieartene.

 

Hvorfor dør biene? Tap av leveområder er hovedårsaken til at det blir færre bier i Norge. Villbiene dør når kulturlandskapet forsvinner. Nedbygging og sentralisering av jordbruket gror kulturlandskap igjen og det blir færre steder for biene å være. Når det blir færre bier blir det mindre pollinering, da blir det mindre av den maten som er avhengig av pollinering, for eksempel oljevekster, frukt, bær og erteplanter. Vi må derfor ta vare på og hindre nedbygging av landbruk for å ta vare på biene!

 

Colony collaps disorder (CCD) er det man kaller massedøden av bier i USA. Dette gjelder ikke de ville biene, men de som bor i kuber og er «tamme». Man er ikke sikker på hvorfor dette skjer, og for mange land er det katastrofalt, fordi det ikke lenger finnes naturlige villbier igjen. I California finnes det knapt ville bier igjen. Så bøndene kjøper tonn med biekolonier hvert år til mange millioner kroner, for å sikre pollinering av f.eks. mandler. En av teoriene om den massive biedøden er bruken av sprøytemidler. De norske biekoloniene (de tamme biene) har ikke denne sykdommen, men det betyr ikke at det ikke skjer biedød i Norge!

 

Forskjellen på biedød i USA og Norge er først og fremst at i Norge forsvinner de naturlige ville biene, mens i USA dør også de tamme. Moderne landbrukspolitikk har ført til at gårder legges ned mange steder, mens det noen steder ekspanderer og skaper en mer intensiv drift. Dette endrer det som har vært i mange år, med naturlige og seminaturlige blomsterenger, beitemarker og slåttemarker – landbruksarealer som er avhengig av å være i bruk. Biene er helt avhengig av dette, og vil derfor forsvinne mer og mer, hvis vi ikke gjør noe med landbrukspolitikken nå. Økt bruk av sprøytemidler og klimaendringer vil ikke gjøre det lettere for biene, derfor må vi beholde de gamle kulturlandskapene slik at vi slipper å gjøre som i California. For å hindre biedød må vi ta vare på blomsterengene!