Gi oss et statsbusjett for framtida!

14.03.2018 av Haldis Tjeldflaat Helle

I disse dager forhandles det om neste års statsbudsjett. Klimaendringene venter ikke, og det kan ikke politikerne gjøre heller. Her er Natur og Ungdoms hovedkrav til statsbudsjettet 2019.

En nasjonal avgift på deponering av gruveavfall
Natur og Ungdom foreslår at det innføres en differensiert avgift per tonn gruveavfall som deponeres. Avgiften bør differensiere mellom ulik miljøbelastning og avgiftssatsen settes deretter. Tilbakefylling av gruveavfall skal være fritatt for avgift.

I dag brukes lite av restmassene etter gruvedrift, og mineralnæringen har en rekke miljøproblemer knyttet til avfallshåndtering. Prinsippet om at forurenser skal betale må også gjelde for gruveindustrien. Med en avgift på deponering av gruveavfall vil gruveselskapet få insentiver til å drive virksomheten sin så avfallsminimerende som mulig. Polen har allerede en slik avgift på 24 kr per tonn regulær avfallsmasse som deponeres og 35 kr per tonn metallholdig eller vanskelig avfall.

Økte bevilgninger til jernbane
Natur og Ungdom foreslår at det for budsjettet i 2019
– settes av 9086 millioner kroner til drift og vedlikehold av jernbanenettet, 860 millioner mer enn vedtatt budsjett for 2018. De ekstra midlene brukes på fornying og godstiltak
– settes av 11 millioner kroner til å utføre konseptvalgutredninger for høyhastighetstog mellom Oslo-Stavanger, Oslo-Bergen og Oslo-Trondheim
– settes av 300 millioner kroner til elektrifisering av Trønderbanen og Meråkerbanen

Økte bevilgninger til jernbane må prioriteres, slik at jernbanen blir et konkurransedyktig alternativ til bil, og også til fly på lengre sikt. Dobbeltspor inn til de store byene og Intercity må prioriteres. Strekninger som i dag har dieseltog må elektrifiseres, her må særlig Trønder- og Meråkerbanen prioriteres.

Mer penger til det grønne klimafondet
Natur og Ungdom foreslår at det settes et mål om at overføringene til Det Grønne Klimafondet (GCF) økes til totalt 1 prosent av BNI innen 2023. Vår foreslåtte økning vil medføre økte utgifter på 6,6 mrd kroner årlig for å trappe opp.

Basert på tall fra 2015 vil 1% av BNI innebære 33 milliarder kroner årlig. For å nå dette bør opptrappingen startes i 2019 med en årlig økning på minst 6,6 milliarder fram til 2023. Nøkkelen for å få gjennomført klimatilpasning og -tiltak i utsatte land er forutsigbar støtte og teknologioverføring. Bindende mål for støtte og teknologioverføring må til for å skape tillit mellom rike og fattige land.

Økte bevilgninger til skogvern
Natur og Ungdom foreslår å øke bevilgningene til skogvern økes til 750 millioner kroner, 282 mill kr mer enn vedtatt budsjett for 2018. Fra 2020 bør summen opp på én milliard årlig.

Det boreale skogbeltet som Norge er en del av er verdens største karbonlager og hjem for 50 % av de truede artene i norsk natur. Skal vi redde klimaet og bevare naturen, er et styrket skogvern helt avgjørende. Det trengs større midler for å nå Stortingets mål om å verne 10 % av skogen i Norge.

Fjerne invsteringsvennlige fordeler i oljeindustrien
Øke avskrivningsperioden på oljeinvesteringer fra 6 til 25 år, økte inntekter på 3,35 mrd.
I tillegg må hele skatteregimet for petroleumsnæringa gjennomgås, slik at næringa ikke lenger får investeringsvennlige fordeler som bidrar til høyt utvinningstempo.

Oljeindustrien er Norges største bidrag til klimagassutslipp og staten har i dag en rekke særordninger som bidrar til økt utvinningstempo. Vi foreslår å kutte disse og at hele skatteregimet gjennomgås.