Både FRP og AP støtter regjeringas iskantgrense
I dag sikret FRP at regjeringas iskantgrense på 15 % isfrekvens får flertall på Stortinget. Dette kom like etter at også AP i går kveld ga sin støtte til regjeringas iskantgrense.
Det eneste tillegget som skiller APs standpunkt fra regjeringe var at de ønsker noen ekstra miljøhensyn lengre sør i iskantsonen også, uten at dette får konsekvenser for områdene som allerede er åpnet for oljeaktivitet.
– Arbeiderpartiet prøver å framstå som et miljøparti, men de tar ikke konsekvensene. De er nødt til å klare å ta noen standpunkt som er upopulære hos oljenæringa. Regjeringas iskant på 15 % isfrekvens har ingen faglig grunnlag, og gir alt for dårlig beskyttelse av den verdifulle iskantsonen. Dette er ikke et miljøparti eller kunnskapsparti verdig, sier Therese Hugstmyr Woie, leder i Natur og Ungdom.
Regjeringa foreslo at både definisjonen av iskantensonen og grensa for oljeaktivitet i nord i Narentshavet skulle gå på 15 % isfrekvens, altså der det er 15 % sannsynlighet for at det er is på havet i april måned de siste 30 årene. Natur og Ungdom mener at man burde lytte til de miljøfaglige rådene fra blant annet Polarinstituttet og definere iskantsonen og grensa for oljeaktivitet der det er 0,5 % isfrekvens, altså der det er veldig lite sannsynlighet for at det er is.
– Både regjeringa og AP mener at iskantsonen et viktig område med økosystemer som må beskyttes mot oljeboring. Da er det utrolig skuffende og respektløst å ikke lytte til havforskerne som er helt tydelig i sine råd om hvor den iskantsonen ligger. Gang på gang har Miljødirektoratet, Polarinstituttet og Havforskningsinstituttet frarådet å tildele oljetillatelser i iskantsonen nord for 0,5 % isfrekvens. Det har ikke AP lyttet til. Arbeiderpartiet kan ikke påstå at iskantvedtaket bygger på oppdatert kunnskap, sier Woie.
I debatten om iskantsonen mener Natur og Ungdom at det er viktig å huske at dette ikke kun handler om streker på et kart et sted i Barentshavet. Dette handler om hvilken risiko vi godtar å utsette en av våre viktigste biologiske havområder for.
– Oljeaktivitet fører med seg kontinuerlige små utslipp av kjemikalier, og jevnlige seismikkskytinger som forstyrrer livet i havet, i tillegg til risikoen for svært skadelige oljeutslipp. Uansett hvor mye mer miljøvennlig og trygg norsk oljeteknologi er enn olje i andre land, så er det en belastning for havområdene som Norge har ansvar for. Dette er en trussel mot fiskebestander, sjøpattedyr og sjøfugler i Barentshavet som kommer på toppen av eksisterende trusler: Plastforsøpling, havoppvarming, havforsuring, miljøgifter, seismikk og skipstrafikk, sier Woie.
Her kan du lese mer om hvorfor iskantsonen er et så verdifullt og sårbart havområde: https://nu.no/saker/olje/2020/01/iskantsonen/
Dette er en veldig kjip dag for alle oss som har jobbet lenge for at politikerne skal lytte til kunnskapen og beskytte hele iskantsonen mot oljeboring. Men kampen er ikke over! Vi jobber opp mot alle partiene på stortinget for at de skal styrke hensynet til natur og klima i sin oljepolitikk. I 2021 er det valg, og da skal vi sørge for at klima og natur er viktig for velgerne som skal stemme på hvem som får plass på Stortinger de neste fire årene.