Hva er problemet med lakselus?

24.11.2016 av Olav Aga

Lakselus er en av de største miljøutfordringene i oppdrettsnæringa i dag. Den gir store tap fordi den skader og tar livet av mye oppdrettslaks. Spredning av lakselus ut av oppdrettsanleggene er en enorm trussel mot villaks, sjøørret og sjørøye. Lakselus er en viktig grunn til at det omtrent ikke har vært økning i lakseproduksjonen siden 2012.

Hva er en lakselus?

Lakselus er et lite krepsdyr som finnes naturlig langs hele norskekysten. Den er en parasitt som lever av slim, hud, muskel og blod når den fester seg på laks, sjøørret og sjørøye. Dette gir åpne sår på fisken som får problemer med salt og væskebalansen, og dette gjør det også lettere for laksen å bli smittet av andre infeksjoner. Særlig liten ung fisk kan raskt dø av lakselus. Lakselusen sprer luselarver som kan fraktes lange avstander med vannstrømmene, og fester seg på nye laks, sjøørret og sjørøyer.

Problemet

I en oppdrettsmerd kan det være opp mot 200 000 fisk. Det gjør at lusen stortrives fordi det er ekstremt mange verter på ett sted. Da blir det stort smittepress og fort veldig mye lus. Dette er særlig en belastning for sjøørreten som lever store deler av livet i fjordene rett utenfor oppdrettsanleggene og lakseunger (smolt) som vandrer ut fra elven til havet om våren. Lakselusa gir også oppdretterne store kostnader knyttet til behandling av fisken og høy dødelighet.

Dagens tiltak

For å begrense mengden lus brukes rensefisk, lusemidler og mekaniske behandlinger. Rensefisk er fisk som spiser lus av oppdrettsfisken. Lusemidler gis enten gjennom fôret eller ved å helle medisinen ut i merden slik at fisken bader i den (badbehandling). Mekaniske behandlinger er for eksempel at man spyler fisken. Det er også krav til hvor ofte fisken må kontrolleres for lus (lusetelling), hvor oppdrettsanleggene kan plasseres (lokalisering), og hvor lenge anlegget må stå tomt før man kan sette ut mer fisk (brakklegging). De siste årene har man brukt mer og mer mekanisk avlusning for å begrense medisinbruken. Denne avlusninga er hard mot laksen, og fører til høyere dødelighet for oppdrettslaksen. I dag dør i gjennomsnitt 20 % av oppdrettslaksen før den skal slaktes, blant annet på grunn av avlusningsmetodene.

Resistens

For å bekjempe lakselusen bruker oppdretterne kjemikalier og medisiner. Ved utstrakt bruk blir lakselusen til slutt motstandsdyktig (resistent) mot de midlene som brukes. Det vil si at midlene har svakere eller ingen effekt. Da må man bruke mer eller sterkere lusemidler.  Dette utgjør en stadig større skade på fjordøkosystemene. Videre risikerer man at det i fremtiden ikke finnes flere effektive lusemidler.

Skalldyr og reker

Noen av lusemidlene dreper lusa ved å forhindre at den fornyer skallet sitt (kitinsyntesehemmere). I tillegg til å drepe lusa, er den også skadelig for andre krepsdyr, som reker og skalldyr. Rekefiskere roper varsko om gytefelt som forsvinner når det kommer oppdrettsanlegg. De fulle konsekvensene av disse midlene er fortsatt ukjent. Det brukes også en rekke medisiner og kjemikalier hvor de fulle negative skadeeffektene på livet i fjorden ikke er godt nok kartlagt.

Rensefisk

For å begrense bruken av medikamentell behandling setter oppdretterne ut rensefisk sammen med oppdrettsfisken. Rensefisken spiser lakselus og lever i symbiose med laksen. Leppefisk er en type rensefisk. Det er bra fordi bruken av lusemidler reduseres. Samtidig fiskes det nå enormt mye rensefisk og fisket er ikke regulert. Dette utgjør en trussel på flere bestander. I tillegg fraktes rensefisk over lange avstander med båt, noe som kan spre sykdom mellom ulike landsdeler.

Løsninger

Det finnes en rekke ulike løsninger.  En god mulighet er å opprette oppdrettsfrie soner i fjorder som er viktige for villaksen. I dag finnes det 29 nasjonale laksefjorder. Ved å utvide disse slik at lakseungene sikres lusefri ferdsel helt ut til havgapet ville man skånet laksen for den verste påvirkningen i en kritisk livsfase. Ny teknologi som lukka anlegg skaper et skille mellom oppdrettsfisken og lakselusa i fjorden, og stanser effektivt spredningen av lusa.