Lær om NUs samferdselsarbeid!

20.04.2020 av Lea Justine Nesheim

Norge er kanskje i unntakstilstand, og alle slags arrangementer og skoleringer står på vent, men arbeidet mot klimakrisa gjør ikke. Benytt den ekstra tiden med hjemmeskole eller hjemmekontor til å drive hjemmeaktivisme, og oppdater deg på Natur og Ungdoms arbeid med samferdsel!

Transport er en veldig sentral del av hverdagen til folk, og står for en tredel av Norges klimagassutslipp. Potensialet og behovet for utslippskutt er stort, likevel er det vanskelig å gripe tak i nøyaktig hvor man skal starte for å gjøre det. 

For å kutte utslippene fra transportsektoren må man gjøre store forandringer og se et helhetlig bilde. Her vil vi prøve å forklare hvorfor måten vi reiser på i dag ikke fungerer, hva Natur og Ungdoms visjon for fremtidens samferdsel er, og hvordan vi jobber for å komme dit.

Problemer med dagens samferdselspolitikk
Hvorfor må måten mennesker og varer transporteres på forandres?

Luftfart:
Nordmenn er verdensmestre på å fly, noe som er blant de absolutt mest klimaskadelige måtene å reise på. Les mer om fly og reisevaner her

Vi må altså kutte drastisk i flyreisene våre. Betyr det at vi ikke kan reise langt? Og hva med varetransport og jobbreiser?  Det finnes heldigvis alternativer, og de kommer vi tilbake til.

Flere slike bilder om nordmenns reisevaner kan du finne her, del dem gjerne selv!

Privatbilisme og motorveger: 

Bilen gir oss stor frihet og mulighet til å forflytte oss akkurat dit vi vil akkurat når vi vil.
Noen ganger er det en luksus, og kun et lettere valg enn kollektivtransport – andre ganger er det en nødvendighet. 
Problemene med å være avhengig av privatbilen er dessverre mange. For det første bruker den ofte fossilt brennstoff og slipper ut klimagasser. Det er en betydelig mindre del enn hva fly slipper ut, men siden bilen brukes av millioner av mennesker samtidig, blir summen av utslippene store.
For det andre er det lite arealeffektivt. Man trenger stor plass for at alle bilene skal ha veg å kjøre på og steder å stå parkert. Dessverre betyr det å måtte ta plassen fra andre. I de fleste vegutbyggingssaker er det naturen som taper kampen. 

Det er lett å tenke at natur finnes det masse av, og snart har alle elbiler, så eksosen og utslippene kommer til å forsvinne. Men det er feil. Vi har ikke masse natur, særlig ikke uberørt. Faktisk sier FNs naturpanel (IPBES) sin nyeste rapport klart ifra at at vi utrydder arter som aldri før, og at vi ikke slutter med mengden arealinngrep så vil vi få en økologisk kollaps. 

Vi kunne skrevet side opp og side ned om hvorfor uberørt natur, biologisk mangfold, og ikke minst dyrkbar matjord er fantastisk og må bevares, men nøyer oss med å henvise til miljødirektoratets livestream av lanseringen, eller artikler som denne og denne.

Dersom du vil lære mer om, og jobbe mer med dette temaet kan du sende en mail til au@nu.no og be om å bli med i naturvernutvalget eller landbruksutvalget til NU!

Andre problemer med privatbilisme er støy, kø og luftforurensning. Ikke bare slippes det ut klimagasser, men lokalmiljøet blir forurenset og slitasje på bildekk og asfalt sender mikroplast i naturen og støvpartikler i lufta som gir skadelig luftkvalitet. 

Vi har et behov for å flytte på oss, men fly og personbil som hovedtransportmidler er rett og slett ikke den mest optimale måten å utnytte energien og arealet vi har på.
Mer om veitrafikk og samfunnet kan leses her

Teknologiske fremskritt bringer nye problemstillinger:
Ny teknologi er viktig for å redusere transportsektorens miljøbelastning. Store utslippskutt kan gjøres ved å elektrifisere biler og fly. Dessverre har vi ikke utømmelig tilgang på mineraler og batterier, og problemet med arealbruk, slitasje på veg og nedbygging av natur løses ikke. Derfor må det prioriteres å elektrifisere den nødvendige kollektivtransporten som busser, ferger og jernbanestrekninger. Det gjelder også korte flystrekninger der det ikke er mulig med andre alternativer.

Vi ser også at vinninga ved teknologiske fremskritt går opp i spinninga når det er vekst i trafikken. Her er flytrafikk det beste eksempelet, da Avinor faktisk har et mål om vekst, i motsetning til vegsektoren som har et nullvekstmål. Flymotorene blir bedre og bedre, og slipper ut mindre og mindre co2. Likevel går ikke utslippene fra flyreiser ned. 

For å forklare det enkelt: hvis utslippene halveres, men antall reiser dobles, da forblir utslippene de samme – alt for høye. 

Dette er grunnen til at ordet vekstmål ofte kommer opp i sammenheng med samferdselspolitikk. Mer om vekstmålet til Avinor kan leses her

Helhetlig løsning

Heldigvis finnes det utrolig mange forskjellige måter å transporterer oss på! 
Det som mangler er politisk vilje til å pusle sammen alle de ulike løsningene til en samferdsel som tar vare på klimaet, naturen og mennesker over hele landet.

Den viktigste faktoren – Jernbanen
Jernbanen er det mest energi- og arealeffektive transportalternativet vi har, og løser både problemet med store utslipp og nedbygging av matjord og verdifull natur.

For at tilbudet skal bli bra nok må billettprisene bli lavere, reisetiden kortere og nye linjer må bygges slik at hele landet dekkes. I tillegg må vedlikeholdsetterslepet som skaper forsinkelser og akutte reparasjonsbehov, tas igjen. 

For å ha nok ressurser til dette må jernbanen altså satses på, og parallelle veg- og flyplassutvidelser stanses.
Bygging av infrastruktur er dyrt, men mye av disse pengene skal brukes på samferdsel likevel. Det gjelder bare å bruke dem smart, og satse i én retning – den som tar vare på både klimaet og naturen for fremtiden.

Høyhastighetstog – kun én brikke i puslespillet:
For at høyhastighetstog faktisk skal ha høy hastighet må de gå over lange strekninger og ha få stopp. De er et ypperlig alternativ til flyreiser, men vil ikke hjelpe på behovet for kortere bilturer. Dessuten er det viktig å opprettholde et desentralisert land med levende bygder. Derfor må lokaltogene og vanlige regiontog fortsette å bruke alle lokalstasjonene. 

For å gi plass til alle må dobbeltspor bygges. Det vil kreve arealinngrep, og valg av traséer må derfor vurderes nøye, men siden det gir like stor kapasitet som en tifelts motorveg, men tar betydelig mindre plass, er det en god måte å øke kapasiteten på.
Der stasjonene ligger utenfor bysentrum kan det lages ordninger for shuttlebusser for å frakte folk, og gjøre en mindre avhengig av personbil. Vi må heller ikke glemme sykkelen! Både å spasere og å sykle har ingen skade på klimaet eller naturen, og det må legges til rette for trygghet for de myke trafikantene med gode sykkelveger og nok av steder å parkere dem. Bysykkel-konseptet trenger ikke stanses av byen – hva med bygdesykkel?

Kortbanenettet og ferger 

Dessverre er ikke landskapet i Norge egnet for jernbanespor til alle stedene folk bor. Kortbanenettet og fergene på vestlandet og i Nord-Norge må derfor beholdes. Nordmenns flyreiser må kuttes drastisk, men det betyr ikke at korte flyturer ikke kan være en del av løsningen. Teknologien for elfly blir stadig bedre, og det ser lyst ut for at korte strekninger med små fly kan skje uten utslipp.
Storskala elektrifisering løser derimot ikke alt, som nevnt i avsnittet om ny teknologi. 

Prosjektet “Fergefri E39” er et godt eksempel på en storsatsning fra staten vi mener tar norsk samferdsel i helt feil retning. Målet med prosjektet er å kutte reisetiden mellom Trøndelag og Kristiansand ved å bygge store motorveier med flere felt og bruer for å slippe fergene. Kortere reisetid vil absolutt kutte utslipp, men økning i biltrafikken vil likne det ut. Deler av prosjektet medfører også enorme naturinngrep, og f.eks strekningen mellom Stord og Os, Hordfast, vil rasere helt unik norsk regnskog. Sjekk ut denne pressemeldingen fra noen år tilbake!

Et annerledes liv i nullutslippsamfunnet
Klimakrisen er allerede i gang, og vi må jevnt over belage oss på en hverdag med lavere forbruk. Dette gjelder også hyppige utenlandsreiser og jobbturer. Lange ferieturer er en luksus vi i Norge med mye penger har blitt vant til. Å ta de reisene på alternative måter vil ta litt lengre tid, det er en tilvenningssak, men et lite offer å gi for å bremse de katastrofale klimaendringene vi har stort ansvar for. Vi må satse på kvalitet framfor kvantitet, kan sette mer pris på alt Norge har å by på, og ta flere møter og seminarer over nett. Sistnevnte er noe koronakrisen har lært oss funker overraskende bra! 

Det finnes massevis av kule folk som vil dele sin kunnskap om klimavennlige reiser. feks denne bloggen om interrailing: https://www.seat61.com/aboutme.htm eller instagramkontoer som denne:

Det er altså ingen skam å reise, men man bør tenke nøyere gjennom hvor nødvendig det er, og hvilke reisealternativer man kan og bør velge.

Slik tar vi kampen 

Nasjonal transportplan:
Nasjonal transportplan, oftest referert til som NTP, er regjeringens langtidsplan for all samferdsel i Norge. Det er altså planen for hvor, hvordan og hvor mye man skal bygge ut veg, jernbanelinjer, flyplasser, sjøtrafikk osv. de neste tolv årene. Hvis man vil påvirke de store linjene i hvordan man skal kunne transportere seg i Norge – så er det her man må starte. Og det vil jo vi!

Dessverre innebærer det mange lange dokumenter, rapporter og utredninger, og er ikke nødvendigvis så lett å sette seg inn i. 

Likevel er det viktig at vi jobber med det fordi planene for å frakte såpass store mengder folk og varer rundt forbi i vårt langstrakte land, og internasjonalt,  er komplekse, og avhenger av mange faktorer: infrastrukturen må være god og effektiv, sikkerheten høy, materiell må være vedlikeholdt, teknologien må oppdateres osv. Dessuten må transportløsningene være helhetlige, slik nevnt over, og det er akkurat det en slik overordnet plan bidrar til.

I Natur og Ungdom skriver vi dermed våre krav til NTP og sender dem til samferdselsdepartementet. De kravene tar utgangspunkt i denne uttalelsen.
Vi har også møter med fylkeskommunene for å gi innspill til hva som trengs at fylkene krever av nasjonal transportplan.

Bedre kollektivtilbud
Mens sentralleddet til NU jobber med de store linjene, finnes det mange flinke lokallag som jobber med å forbedre det lokale tilbudet av kollektivtransport og sykkelveier, ofte gjennom ulike typer aksjoner. 

Tredje rullebane på Oslo Lufthavn, Gardermoen
En mer konkret sak vi jobber mot er utbygging av en tredje rullebane på Gardermoen. Det vil ødelegge lokalt for matjord, biomangfold og innbyggerne, i tillegg til å føre til store økninger i forurensende flyreiser; dette er altså både en lokal og nasjonal sak. Mer om hvordan den saken ligger an kan leses her 

Vi er heldigvis mange forskjellige folk og organisasjoner som samarbeider mot denne utbyggingen, fordi den er dårlig på så mange forskjellige måter.

alliansen flytrafikk

Vi kaller oss Alliansen Nei til Tredje Rullebane, og her kan du skrive under på oppropet vårt.

Spre ordet!
Omfanget av hva som trengs av norsk samferdsel for å nå klimamålene uten å rasere naturen på veien, er ukjente for mange. Det er derfor viktig å snakke om det og spre kunnskapen. Å høre at forandringene som trengs vil gå ut over hverdagen vår, kan likevel være ubehagelig. Dette er et komplekst problem med komplekse løsninger. Politikerne må tørre å gjøre de nødvendige forandringene, og så skal vi vise at vi er tilpasningsdyktige og villige til å godta de grepene som trengs for en levelig framtid.

For hva som helst du har på hjertet – ta kontakt med samf@nu.no!

Tags: , , , , , , , , , , ,