Illustrasjon: Gina Gylver

Julekalender 2020

01.12.2020 av Therese Hugstmyr Woie

Velkommen til julekalender fra Natur og Ungdom på hjemmekontor! Hver dag viser vi et nytt eksempel på hva vi gleder oss til i fremtidens samferdselspolitikk.

Grønnere transport for folk og gods er nemlig ikke bare bedre for natur og klima, det fører også med seg mange goder for oss i hverdagen som vi kan glede oss til.

Julekalenderen legges ut daglig som bilder og videoer på vår instagram story som du kan se her. Her på nettsida skriver vi litt bakgrunnsinformasjon for hver luke.

Luke 21: bedre byplanlegging

Mer enn halvparten av verdens befolkning bor i byområder. FNs bærekraftmål nummer 11, Bærekraftige byer og samfunn, fokuserer på at fremtidenes byer skal være trygg og bærekraftige. Dette kan vi få til ved å sørge for at flere kan bo, jobbe og gå på skole innen gangavstand. I fremtiden gleder vi oss til å ikke være avhengig av bil for å komme frem til steder. Du kan lære mer om sammenhengen mellom byplanlegging og klima i intervjuet med professor  Per Gunnar Røe.

 

 

Luke 20: et levende bysentrum

Hvorfor ta bil til kjøpesenteret hvis du kan bruke nærbutikken? Både små og store tiltak må til for at vi skal nå klimamålene. Du kan begynne i det små ved å unne deg kortreist mat og bruke lokale tjenester. Små butikker er uvurderlig for lokalsamfunn, enklere å komme seg til uten bil, og perfekt sted å skaffe årets julegave. Vi trenger flere levende bysentrum, og da må vi ta vare på de lokale butikkene. I fremtiden håper vi at det blir bedre bussavgang, slik at en ikke trenger å kjøre bil for å unne seg en tur til sentrum.

Luke 16: Tog i rute!

For at tog skal være et reelt alternativ til fly må vi gjøre det mer attraktiv. I dag er vedlikeholden ikke i nærheten av det som er behovet, og vi trenger en ny politikk som sørger for et jernbaneløft.

Det må bli lettere å reise miljøvennlig må vi satse mer penger på vedlikehold av tog. Etter flere tiår der vedlikehold ikke var høyt nok prioritert står vi igjen med flere togforsinkelser og svak infrastruktur.

I fremtiden håper vi at vi har klart å lukke vedlikeholdsgapet i jernbanesektoren, slik at vi kan sikre at fremtidige tog er i rute. 

Luke 13: Svele og benstrekk 

Ferjer kan være et godt avbrekk på bilturen. Vi gleder oss til å kjøre miljøvennlige ferjer! 

Luke 9: Ingen liker kø

Hva er det både klimaaktivister og klimafornektere kan være enige om? Ingen liker kø.

Uansett hvor du kommer fra så har du hørt om det. Om du kommer fra en litt større by viker du kanskje aktivt fra den. Køa. Det er lite som er verre enn å sitte i ro i en bil som enten kjører svært sakte, eller står helt i ro. Og dette er ikke klimavennlig heller: I følge SSB så slipper en personbil over dobbelt så mye CO2 per kilometer når vi står i kø.

Men tingen er at det er ikke alltid kø. Med mindre det har skjedd en ulykke, eller kanskje veiarbeid, så pleier veiene å være ganske så tomme, helt til rushtiden kommer. Når alle skal til jobb i byen mellom 7 og 9, eller hjem igjen mellom 4 og 5 så kommer køa. Og lang er den også.

 

Figur 2. CO2-utslipp per kjørte kilometer for et utvalg av kjøretøygrupper og

Rushtidsavgift er en del av løsningen!

Heldigvis så har vi en ordning for akkurat dette, denne ordninga kalles for rushtidsavgift. Dette er da en ekstra avgift på bommen som oftest mellom 06.30-09 og 15-17. Dette er for å få trafikken til å spre seg mer ut over dagen så vi opplever mindre kø kun de to tidene i døgnet. Når køen minker blir dette også bedre for bussen når den skal frem, og forhåpentligvis velger mange å bytte til å reise kollektivt når de skal til jobb eller andre ærend. Utgiften går tilbake til nye prosjekter som f.eks sykkelveier, eller reperasjon på akkurat den veien du kjører på. Forurenserne betaler litt eksta for at vi kommer for å endre vaner og bygge et bedre tilbud, mens de selv opplever mindre kø.

Luke 8: Å fly uten flyskam

Det er regjeringa som bør ha “flyskam” for at nordmenn flyr mer enn noen andre. Det er ingen god grunn for at Norge skal ha 5 av Europas 30 mest trafikkerte flystrekninger! Se kart fra Eurostat.

Vi gleder oss til å fly uten “flyskam” når det er nødvendig!

Vi trenger politikk som fjerner de unødvendige flyreisene, slik at det er plass til utslipp fra nødvendige flyreiser. (Mens vi venter på nullutslippsfly på kortbanenettet).

Luke 7

 

Luke 6: Tryggere veier!

Denne måneden blir veiene glattere og glattere, og brøytekantene høyere og høyere. Det blir kumloere og skumlere å møte store lastebiler langs veiene. I framtidens samterdselspolitikk må det være målrettede tiltak for å ha en stor andel av godstrafikken på jernbane og sjø, og ikke på vei.

Vi gleder oss til tryggere skoleveier når det er færre store lastebiler og trailere på veiene!

Det ligger ann til at antall tunge lastebiler på veiene våre vil mer enn dobles før 2050. Lastebilene skaper støy, svevestøv, mikroplast og klimagassutslipp. Hvert år skjer det ulykker hvor veier må stenges – og til og med liv går tapt. Om trafikken øker slik det forventes så risikerer vi også at det må bygges enda flere og enda større veier som spiser av naturen og matjorda vår. Jernbane og båter er både mer energieffektivt og mer arealeffektivt!

Luke 5: Mer plass i byene!

Parkeringsplasser tar mye plass i dag. I en framtid hvor kollektivtilbudet er forbedret og det lønner seg mindre å kjøre bil inn til byene – da kan vi bruke arealene fra parkeringsplassene til formål som gleder mange flere i hverdagen.

I denne luka spurte vi våre følgere på instagram om hva de ønsker å bruke arealene til. Svarene var blant annet at vi gleder oss til å få mer plass til: 

  • Sykkelveier
  • Trær og parker hvor fugler og folk kan trives
  • Blomster for bier og andre insekter
  • Skatebaner
  • Grønnsakshager
  • Lekeplasser
  • Møteplasser med sitteplasser
  • Studentboliger
  • Kebabsjapper på hjul

Å fjerne parkeringsplasser er et av de mest effektive tiltakene for å redusere privatbilisme inn til byene, som er et viktig klimatiltak. Det er også viktig for naturvernet at vi fortetter byene når det blir flere innbyggere, heller enn å la byen spise seg utover i naturen. Derfor må vi gjøre plass til flere folk og færre biler!

Luke 4: Mer uavhengighet!

På steder med lav dekning av kollektivtrafikk blir barn og unge ofte avhengige av at foreldrene kan kjøre dem. Mange må venne seg til å komme for seint til, eller droppe å dra på, trening, ungdomsklubb, besøk eller korøvelse fordi foreldrene deres ikke har tid til å kjøre fram og tilbake hele tiden.

Flere steder er det lange avstander, og reiser som tar ti minutter med bil og et kvarter med buss kan ta timer til fots. Hvis det i tillegg er vinter må man la både sykkel og eventuelle mopeder stå, og ta beina eller sparken fatt. De som har prøvd kan i tillegg fortelle at å kjøre spark på grusa veier er særdeles lite effektivt, og de reelle alternativene blir å mase på mamma eller bli hjemme.

Vi gleder oss til flere og oftere bussavganger, så ungdommer slipper å vente på lappen eller flytte til byen for å kunne leve aktive liv.

Luke 3: Mindre støy!

Støy påvirker helsa vår, og vegtrafikken er den største støykilden i byene. Vi får dårligere søvn, blir mer stresset og det kan til og med gi en forhøyet risiko for hjertesykdommer. Statens vegvesen fikk utarbeidet en rapport om helseskader ved støy fra vegtrafikk, og i rapporten trekkes særlig dårligere søvn frem som et problem.

«Forstyrrelser av søvn regnes som en alvorlig virkning av støy. Den griper inn i søvnmønsteret og påvirker søvn i retning av lettere søvn og våkenhet, og innsovning forstyrres. Dette fører til nedsatt subjektiv søvnkvalitet. Støyeksponering under søvn kan også gi tretthet og redusert velvære, humør og yteevne den påfølgende dagen.»- Statens vegvesen

Vi gleder oss til byer med mindre støy, der miljø, helse og trivsel prioriteres i enda større grad.

Les mer på stoyforeningen.no, eller på denne rapporten fra Statens vegvesen.

Luke 2: Renere luft! 

Nå på vinteren når det er kaldt og vindstille – da er det aller mest luftforurensing i byene. Den største kilden er veitrafikk! 

Vi gleder oss til renere luft når veitrafikken reduseres! Det gir særlig en bedre hverdag for personer med astma eller andre underliggende sykdommer, som i dag ofte blir anbefalt å holde seg innendørs på de dagene luftforurensingen er verst i flere byer. 

Hvert år dør rundt 1400 mennesker i Norge for tidlig på grunn av luftforurensing. Kilden er ikke bare eksos fra dieselbiler, men også støv fra veislitasje fra alle typer kjøretøy – også el-biler, så vi må redusere mengden trafikk på veiene, ikke bare elektrifisere. I tillegg til veitrafikk er det også mye luftforurensing fra store cruiseskip som ligger til kai – og dette må vi blant annet løse ved at cruiseskip kan kobles til strøm fra land!

Les mer på Miljøstatus og Astma- og allergiforbundet, og se daglig oppdatering på luftkvalitet hos Miljødirektoratet. 

Luke 1: Billigere togbilletter!

I disse dager er vi mange som bestiller billetter hjem til jul. Hvis du er nordlending som bor i Oslo så er det minst dobbelt så dyrt å reise hjem med tog enn fly.

Vi gleder oss til det blir billigere å reise med tog i framtiden, og vi slipper en stadig kamp mellom moral og vår egen lommebok!

Natur og Ungdom jobber for at staten skal prioritere jernbanen, men øke avgiftene på flyrutene som konkurrerer med togstrekninger. Det viktigste på jernbane er å øke antall vogner, avganger og punktlighet slik at togreise blir tilgjengelig for flere.  I dag har vi ikke stor nok kapasitet på de fleste togstrekninger til at det er noe poeng å sette ned prisen. I 2019 var  for eksempel 100 % av sovevognene på Dovrebanen utsolgt hele året! Men med større kapasitet, altså større tilbud av billetter, kan også staten og togselskapene senke prisene for å tiltrekke seg flere passasjerer! Billettprisen på norske tog fastsettes i stor grad gjennom avtale mellom staten og togselskapene.