Areal- og byplanlegging

01.01.2014 av Gaute Eiterjord

Hvordan man utformer byen og legger opp arealplanleggingen er avgjørende for hvordan framtidens byer vil se ut.

Hvordan man utformer byen og legger opp arealplanleggingen er avgjørende for hvordan framtidens byer vil se ut.

Hvordan man utformer byen og legger opp arealplanleggingen er avgjørende for hvordan framtidens byer vil se ut. Ikke bare avgjør det hvor folk skal bo og jobbe, det har også svært mye å si for transportstrukturen. Dersom man planlegger dette på en smart måte, kan man redusere transportbehovet til innbyggerne og redusere bilavhengigheten i samfunnet.

Dersom man legger til rette for biltransport på vei, fører det til en spredt og lite konsentrert utbygning. Dette bidrar til å forsterke transportbehovet. Hensikten med arealplanlegging er å redusere dette problemet, slik at fremkommeligheten i byer og tettsteder blir bedre og mer miljøvennlig. En arealbruk som hovedsaklig er basert på bilbruk er negativt av flere grunner. For det første bidrar det til økt biltrafikk i byene, som igjen fører til økte utslipp, dårligere byluft og mer kø. Det vil også svekke kollektivtrafikkens konkurranseevne sammenliknet med bilen, slik at færre velger å reise kollektivt over bilen. Til slutt fører det også til storskala veiutbygging, noe som ofte går utover naturområder og matjord, og er vanskelig å reversere. På grunn av utslippsaspektet, køproblematikken, arealkonflikter og luftkvaliteten må man innføre en mer bevisst arealpolitikk i byer og tettsteder. Politikerne må tilrettelegge for en enklere og mer miljøvennlig hverdag for folk flest, som også stimulerer overgangen fra bil til kollektivtrafikk.

Hva innebærer det så å ha en grønnere arealplanlegging? For det første er det viktig at kollektivtransporten utgjør ryggraden i bystrukturen. Uansett hvor bra man planlegger, vil det alltid være et transportbehov i samfunnet. Den mest miljøvennlige måten å dekke dette behovet på, er ved å få folk til å reise mest mulig kollektivt. Da må det være det enkleste og beste alternativet. Kollektivtrafikken må gå fra sentrum ut til knutepunktene, og ut til lokalsamfunnene i utkanten av byen. Det må også være lagt opp til såkalt park and ride, som du kan lese mer om under innfartsvei og parkering. Kollektivtransporten skal binde sammen byen, og det er viktig at all utbygging skjer rundt kollektivårene.

Deretter er det viktig å styrke sentrum. Det innebærer at arbeidsplasser, boliger, kulturtilbud og handel må være konsentrert i dette området. Samtidig er det også viktig at sentrumsområdet er utstyrt med et velfungerende gangnett og sykkelnett, slik at flere kan gå og sykle. Dette nettet må selvfølgelig strekke seg utenfor sentrum, og det må også legges tilrette for flere innendørs sykkelparkeringer i nærheten av kollektivstasjoner. På denne måten reduseres transportbehovet, og det åpnes opp for flere myke trafikanter. I enkelte byer vil det også være gunstig å ha bilfritt sentrum. Dette vil ikke bare føre til mindre CO2-utslipp, det vil også føre til et bedre og grønnere bymiljø der støy- og luftforurensning ikke lenger er et problem.

Utenfor sentrumsområdet må utbyggingen skje i knutepunkter der viktige funksjoner er konsentrert, slik at det blir enklere å legge tilrette for kollektivtrafikken, og slik at innbyggerne blir mindre avhengige av bilen og kan stole mer på kollektivtransporten. Her er det også viktig at skoler, arbeidsplasser, grønne lunger, handel osv. er innen gangavstand, slik at det blir enklere for folk å gå og sykle.

Hvem har ansvaret for arealplanlegging?

Det er kommunen som har ansvaret for arealplanlegging i sin kommune. Kommunen har en egen arealplan som er en del av kommuneplanen. Denne gir de store linjene for utviklingen av byen som rulleres med jevne mellomrom, ofte hvert tredje eller fjerde år. Dersom ditt lokallag ønsker å arbeide med arealplanlegging er det lureste stedet å begynne derfor naturlig nok kommunen. Sett deg inn i kommuneplanen og eventuelle kommunedelplaner (de tar for seg spesielle områder og er mer detaljerte), og se om det er noe som kan forbedres. Deretter er det bare å begynne å påvirke lokalpolitikerne!

Kilder:

Direktoratet for naturforvaltning (2003): “Grønn by – Arealplanlegging og grønnstruktur”