Buss

01.01.2014 av Gaute Eiterjord

Buss er miljø. 50 mennesker i én buss forurenser mindre og tar mindre plass enn 50 mennesker i hver sin personbil.

Buss er miljø. 50 mennesker i én buss forurenser mindre og tar mindre plass enn 50 mennesker i hver sin personbil. Hvis flere tar buss blir det færre biler på veiene, noe som fører til mindre utslipp og færre ulykker.

20 % av Norges klimagassutslipp kommer fra veitrafikken. Siden 1990 har både energibruken og klimagassutslippene i transportsektoren i Norge økt med hele 30-40 %, fordi både andelen privatbilisme og antall kilometer kjørt øker. Heldigvis er dette et av de områdene det er enklest å kutte klimagassutslippene. Det er estimert at de store byområdene i Norge vil vokse med ca. 40 % opp mot 2040. I tillegg reiser vi mer og mer. Denne veksten av mennesker i byene betyr at transportbehovet kommer til å øke kraftig. Dette er en stor utfordring for bymiljøet. Hvis økningen blir tatt kun med privatbilisme, kommer vi til å trenge 14 felts motorveier inn og ut av Oslo. Det vil føre til mer trafikk, store tap av arealer og ikke minst enda høyere utslipp av forurensende klimagasser.  Løsningen på transportproblemet er å reise flere sammen.

Gjennom Klimaforliket fra 2012 har alle stortingspartiene med unntak av FrP lovet at veksten i persontransport i  byområdene skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange. Også FrP er bundet av Klimaforliket etter at de kom i regjering. Målene i Klimafoliket er et veldig bra mål! Men for å nå dem trengs det en stor satsing på kollektivtransport til fordel for kapasitetsøkende veiutbygging.

Buss er miljø. 50 mennesker i én buss forurenser mindre og tar mindre plass enn 50 mennesker i hver sin personbil. Hvis flere tar buss blir det færre biler på veiene, noe som fører til mindre utslipp og færre ulykker. Det skal veldig lite til før en buss blir miljøvennlig. En buss forurenser like mye som 3,7 privatbiler. Det betyr at en buss er miljøvennlig med kun fire passasjerer! Buss er også et mer plasseffektivt tiltak. Én leddbuss kan erstatte så mye som 1 km med bilkø.

Det er tydelig at bussen i de fleste tilfeller er et mye bedre alternativ enn privatbilisme. Samtidig vet vi at privatbilisme sto for 77% av all kjøring i 2012. Hvis vi skal løse klimakrisa, må dette tallet ned. Likevel har vi en negativ utvikling i antallet som tar bussen. I 1960 var 24 % av antall personkilometer (antall kilometer reist per person) tatt med buss, mens det samme tallet for privatbilisme var 44 %. I 2011 var bussandelen redusert til 6 %, mens privatbilisme sto for 79 % av antall reisekilometer. Hva skal så til for å få flere til å ta bussen? For at folk skal velge kollektivtrafikk må den være konkurransedyktig. Det må være et reelt alternativ til bilen, og det betyr at det må være et komfortabelt, billig og bra kollektivtilbud. Det må bevilges mer penger i statsbudsjettet til kollektivordninger, og det må på plass en stabil og sikker finansiering, slik at det blir gunstig å drive kollektivtrafikk. Utbedringer må skje gjennom økte statlige bevilgninger, ikke gjennom økte billettpriser. Økte priser vil kun bidra til å gjøre kollektivtilbudet mindre attraktivt. Et annet problem er at bussen må stå i den samme køen som bilen. I byområdene bør det derfor opprettes egne kollektivfelt der det er mye rushtidstrafikk, slik at bussen kan kjøre forbi køen.

Et annet tiltak som må til for å kutte klimagassutslipp er å gjøre den miljøvennlige bussen enda grønnere. Det kan skje ved å velge mer miljøvennlig drivstoff for bussen, for eksempel biodrivstoff, eller å velge elbusser eller hybridbusser. For å lære mer om dette, kan du klikke deg inn på alternative drivstoff.

Men for å få folk til å velge bussen framfor bilen, trenger man både pisk og gulrot. Det holder derfor ikke bare å bedre tilbudet, man må også innføre restriktive tiltak som gjør det vanskeligere å bruke bilen. Det kan for eksempel være rushtidsavgift, innfartsparkering, enveiskjøring.

Hvem har ansvar for bussen og kollektivtrafikken?

Staten har ansvaret for å tildele midler til fylkeskommunene gjennom det årlige statsbudsjettet. Kollektivtrafikken må kjempe om disse midlene med andre gode formål, som f.eks. skole og kultur. I tillegg får enkelte byområder penger gjennom belønningsordningen, som premierer byer som legger til rette for miljøvennlige transportløsninger.

Fylkeskommunen bestemmer hvor mye midler som skal gå til kollektivtrafikken. Det er ingen regler for hvor mye penger fylkene skal gi til kollektivtrafikken, så her varierer det mye fra fylke til fylke. Det er derfor viktig å vise fylkespolitikerne hvor viktig det er med et godt busstilbud, sånn at de setter av nok midler til kollektivtrafikken. Fylkeskommunene har kontrakter med busselskaper som har ansvaret for kollektivtrafikken i fylket. Denne kontrakten er forskjellig i forskjellige fylker, noen steder er det fokus på at det skal være billig, andre steder er det fokus på kvalitet.

Kommunene har ikke noe egentlig ansvar for kollektivftrafikken, men de er reguleringsmyndigheter. Dette innebærer at kommunen bestemmer hvor holdeplassene skal være, om det skal være kollektivgater, og andre tiltak som har mye å si for hvordan kollektivtrafikken blir. Hvis kommunen for eksempel bestemmer at det skal være gratis parkering ved kjøpesenteret i byen, vil flere velge bilen over bussen. Det er derfor viktig å ha et helhetlig bilde over samferdselspolitikken i kommunen. Dersom en kommune ønsker å få bybane, må det først vedtas i kommunestyret.

Ansvaret for kollektivtrafikken er altså fordelt på forskjellige instanser: Staten, fylkeskommunen og kommunen. Det kan gjøre at systemet virker litt komplisert, og at politikerne kan skylde på hverandre i steden for å jobbe for å løse problemet. Men det gjør det også lettere å påvirke fra flere hold!

Kilder:
Statistisk Sentralbyrå