Jernbane

01.01.2014 av Gaute Eiterjord

Ingen er tøffere enn toget! Et dobbeltspor har nemlig like mye kapasitet som en tifelts motorvei, og kan få folk til og fra jobb på en klima- og arealsmart måte.

Ingen er tøffere enn toget! Et dobbeltspor har nemlig like mye kapasitet som en tifelts motorvei, og kan få folk til og fra jobb på en klima- og arealsmart måte. I tillegg er høyhastighetstog framtida for reiser mellom norske byer.

All transport krever energi, og all energiproduksjon har miljøkonsekvenser. Jernbanen er likevel det mest miljøvennlige transportmiddelet vi har. Toget bruker nemlig veldig lite energi. Dette er fordi toget frakter mye i forhold til størelsen på kjøretøyet, og fordi toget i liten grad trenger å forholde seg til andre trafikanter, og dermed kan holde en jevnt høy fart. For å frakte én person én kilometer, bruker toget 1/7 av energien som et fly ville brukt, og ⅓ av energien en bil ville brukt. Og mens buss, fly, båt og andre transportmidler hovedsaklig bruker fossil energi,  drives 80 % av togtrafikken i Norge av elektrisk energi. Siden mestepasten av den elektriske energien i Norge er produsert av vannkraft, er toget stort sett drevet av fornybar energi. En person som kjører alene mellom Oslo og Bergen slipper ut like mye CO2 som 45 togpassasjerer på samme strekning. Dette viser at toget er en av de mest energieffektive måtene å reise på. Det er desverre går fortsatt noen togstrekninger i Norge fortsatt på diesel. Det er lite miljøvennlig, og disse strekningene bør elektrifiseres så raskt som mulig.

En annen miljøkonsekvens av transport er at det er arealkrevende. Også her kommer likevel jernbanen bedre ut enn de fleste andre transportmidlene. En dobbeltsporet jernbane har samme kapasitet som en ti-felts motorvei. Likevel er den bare ⅓ så bred. Ved å satse på jernbane legger man dermed beslag på mindre areal enn man gjør ved å satse på vei. Siden elektriske tog ikke har forbrenningsmotor, slipper de heller ikke ut de stoffene (som NOx og svevestøv) som fører til farlig luftforurensing. En jernbanesatsning er dersom positivt både for naturen og for klimaet vårt.

For at en jernbanesatsing skal bli så vellykket som mulig og føre til en nedgang i klimagassutslipp, er den helt nødvendlig å prioritere. I dag er det flere politikere som ønsker å bygge ut motorvei parallelt med jernbanen. Dette er en dårlig prioritering! All forskning og tidligere erfaring viser at dersom man gjør det enklere for folk å kjøre, for eksempel ved å bygge nye veier, vil flere velge bilen over de mer miljøvennlige alternativene. Hvis man bygger store motorveier ved siden av jernbanen, vil dermed trafikkveksten på veien spise opp miljøgevinsten man får ved å bygge jernbane.

Det er også på tide at Norge begynner å tenke mer langsiktig når man legger planer for jernbanen. Dersom toget skal bli konkurransedyktig mot fly, må man kutte i reisetiden. Da er det nødvendig å bygge lyntog! Høyhastighetsutredningen som kom i 2012 konkluderte med at lyntog mellom de store byene var mulig også i Norge. Lyntog ville være et enormt viktig miljøtiltak for å få person- og godstrafikk fra vei til bane. Høyhastighetsutredningen utredet muligheten for å bygge lyntog på strekningene Oslo-Stavanger, Oslo-Bergen, Oslo-Trondheim, Bergen-Stavanger. På samtlige strekninger var reisetiden under tre og en halv time! Politikerne må nå ta skrittet videre og begynne arbeidet med å bygge lyntog i Norge!

Kilder:

  1. Jernbaneverket:http://www.jernbaneverket.no/no/Jernbanen/Miljo/
  2. SSB
    3. Den Nasjonale Reisevaneundersøkelsen (TØI) –  https://www.toi.no/getfile.php/Publikasjoner/TØI%20rapporter/2011/1130-2011/1130-2011-el.pdf
  3. Høyhastighetsutredningen