Kollektivtrafikk

01.01.2014 av Gaute Eiterjord

Vi trenger mer kollektivtransport og mindre bilkjøring for å løse miljøproblemene i transportsektoren.

Hva er problemet?

Veitrafikk står for en femdel av Norges samlede klimagassutslipp. Og stadig flere av de reisende reiser med privatbil. Siden 1960 har utslippene fra personbiltrafikken økt med nesten 40 prosent. Flere og flere reiser med personbil og færre velger den miljøvennlige kollektivtrafikken. I 2005 stod kollektivtrafikken kun for 8% av befolkningens reiser, det er omtrent den samme andelen som det var på 80-tallet.

Å redusere den forurensende personbiltrafikken er derfor helt avgjørende dersom vi skal greie å kutte klimagassutslippene og hindre de negative konsekvensene av global oppvarming. I tilleg må vi sørge for at den store trafikkeveksten vi vil få i årene fremover skjer på kollektivtrafikken.

Løsningene

For å redusere utslippene fra veitrafikken er det nødvendig at flere reiser miljøvennlig. Flere resiende må ut av de forurensende personbilene og over på den miljøvennlige kollektivtrafikken. Klimagassutslippene per person er mye mindre om flere reiser sammen i en buss, enn om alle skulle reise alene i personbilen sin. En buss slipper ut like mye klimagassutslipp som 3,6 personbiler, så det trenger ikke å sitte flere enn fire passasjerer på den, før det er mer miljøvennlig å kjøre buss enn bil.

Kollektivtilbudet i Norge i dag er av svært varierende kvalitet. Noen steder i distriktene er tilbudet dårlig, og begrenser deg til to skolebusser om dagen, en om morgnene og en om ettermiddagen. Mens andre steder, i en del store byer er kollektivtilbudet egentlig ganske bra, med mange avganger og lett forståelige systemer.

Det som er fellesnevneren er at det de fleste steder er enklere å ta personbilen enn å bruke kollektivtrafikken.  I de største byene i landet, der man har et forholdsvis bra kollektivtilbud, står fortsatt veitrafikken for rundt halvparten av byens klimagassutslipp.

Norske byer og tettsteder er i stor grad bygget for at det skal være enkelt å kjøre bil der. Og det går ut over både verdens klima og kollektivtrafikken.  Kollektivtrafikkens fremkommelighet svekkes betydelig av at kollektivtrafikken må stå i samme kø spm privatbilene. Undersøkelser viser at reisetiden med kollektivtrafikk må være mindre enn to ganger reisetiden med privatbil for at de reisende skal se på kollektivtrafikken som et alternativ.

For at kollektivtrafikken skal bli et reelt alernativ for folk er det viktig at den er enkel å bruke,  at den har hyppige avganger og at du kommer deg fort fram med den. I tillegg må prisnivået være på et nivå der folk har råd til å ta den.

Tiltakene finnes

Det er fullt mulig å gjøre kollektivtrafikken bedre. Der hvor tilbudet er dårlig, selv om passasjergrunnlaget er stort nok må det settes opp rlere avgangser slik at folk vet at de kommer seg dit de skal med kollektivtrafikken. Der hvor tilbudet er på plass, men fremkommeligheten er dårlig, sån som  i de større byene, må politikerne tørre å innføre tiltek som gjør at kollektitrafikken kommer seg fram. Dette betyr at det må lages flere kollektivfelt og gater der kollektivtrafikken får forkjørsrett, slik at den ikke må stå i samme kø som bilene. På den måten kommer kollektivtrafikken seg fort fram og reisetiden med kollektivtrafikk blir kortere enn med privatbil. Dette vil føre til at flere reisende velger kollektivtrafikken.

Det må bli billigere

Prisene på kollektivtrafikken har de siste årene økt kraftig. Og prisene varierer veldig fra sylke til fylke. Prisforskjellene på månedskort for ungdom og studenter i de ulike fylkene i landet er enorme, fra 200 kr i Troms , Oppland og Hedmark til over 800 kr for studenter i Akershus. Ungdom er blant de som bruker kollektivtrafikken mest. For at dagens unge skal fortsette å bruke kollektivtrafikken også når de blir voksne er det viktig at de får gode reisevaner som unge. Derfor bør prisene på månedskort for ungsom og studenter ikke være høyere enn 200 kr i alle landets fylker.

Hvem har ansvaret for kollektivtrafikken?

Staten har ansvaret for å tildele fylkeskommunene midler over statsbudsjettet hvert år. I fylkene må kollektivtrafikken kjempe om disse midlene mot andre gode formål som for eksmepel kultur og skole. I tillegg deler staten hvert år ut midler til enkelte byer og byområder gjennom belønningsordningen for kollektivtrafikk. Dette er en ordning som skal premiere byer som legger til rette for miljøvennlige transportløsninger og innføre restirktive tiltak for privatbilene.

Fylkeskommunen gir bevilgninger direkte til kollektivtrafikken. Det er ingen krav til hvor mye penger fylkene skal gi til kollektivtrafikken. Det er stor forskjell på kontrakter med de ulike busselskapene. En kontrakt kan være basert på at busselskapet skal kjøre for minst mulig penger, mens en annen kan være basert på at kollektivtilbudet skal ha et visst kvalitetsnivå. Dette varierer fra fylke til fylke.

Kommunen har ikke noe direkte ansvar for kollektivtrafikken, men er reguleringsmyndighet. Dette betyr at kommunen bestemmer hvor det skal være holdeplasser, kollektivgater, parkeringsplasser og mye annet som er viktig for hvordan kollektivtrafikken blir.

Organiseringen av ansvaret betyr at staten, fylkene og kommunen kan skylde på hverandre når noe er galt, istedet for å gjøre noe problemet. Men det betyr også at politikere på alle nivåer har mulighet til å få gjennomført gode tiltak for kollektivtrafikken.