Køprising

01.01.2014 av Gaute Eiterjord

Køprising er det mest effektive virkemiddelet for å fjerne køene og slippe bussen frem!

Køprising er det mest effektive virkemiddelet for å fjerne køene og slippe bussen frem!

Veitrafikken står for omlag en femtedel av Norges klimagassutslipp.  I tillegg til å bidra med klimagassutslipp er samferdselssektoren en kilde til lokal og regional luftforurensing, svevestøv, støy og ulykker. Mange av de store byene i Norge sliter med mye kø i rushtida. Kø medfører unødvendig høye utslipp, og er i tillegg samfunnsøkonomisk dyrt. Tall fra NAF viser at køene i de norske storbyene koster så mye som 2,5 millioner kroner i minuttet. For å løse disse problemene må det bli vanskeligere å bruke bilen, samtidig som de miljøvennlige alternativene må være konkurransedyktige.

Køprising er et svært effektivt virkemiddel for å redusere køene i rushtiden. Køprising går under flere navn, blant annet rushtidsavgift og tidsdifferansiertere bompenger. Prinsippet går likevel ut på det samme: Det settes opp en bomstasjon, hvor det koster penger å kjøre gjennom. Prisen avhenger av når på døgnet du passerer. På denne måten blir det dyrere å kjøre bil i rushtida, når det vanligvis er mest kø. Prisene kan selvfølgelig variere etter behovet i hver enkelt by. Noen steder koster det ekstra mye i timene mellom kl 07 og 09, og kl 15 og 17, andre steder koster det mye om morgenen og ettermiddag, mens det er billigere midt på dagen og gratis om natta. Gjennom å innføre køprising kan man redusere antall biler på veiene. Sammen med en storsatsing på kollektivtrafikk vil dette føre til bedre fremkommelighet, reduserte utslipp fra biltrafikken, og et bedre bymiljø.

Køprising har vært prøvd ut i flere byer i Norge. I Trondheim innførte man køprising i 2010, og siden da har biltrafikken sunket med 10%. Sammen med en satsing på kollektivtrafikk har dette også ført til at kollektivandelen har økt med 33% siden 2009.

Gode erfaringer kan vi også se fra utlandet. Byer som Stockholm, London og Singapore viser at køprising er et effektivt virkemiddel for å redusere køene i rushtiden, og som derfor har gode miljøeffekter. I Stockholm ble det innført køprising som et prøveprosjekt. Det førte til at biltrafikken inn og ut av sentrum ble redusert med hele 20-25%. Etter at prøveperioden var over, bestemte Stockholms innbyggere i en folkeavstemning at ordningen med køprising skulle fortsette. Dette viser at selv om folk ofte er skeptiske til innføring av køprising, blir de positive når ordningen først er innført.

Mens innkreving av bompenger brukes til å finansiere nye veianlegg, er køprising først og fremst et virkemiddel for å redusere køene. Men inntektene fra køprising kan i prinsippet brukes på mange ulike måter. I Norge er det bestemt at inntektene fra køprising skal brukes til transportformål i lokalområdet, og at tiltak som vil redusere bilbruken, for eksempel kollektivtransport, skal prioriteres. På denne måten bidrar køprising både til å redusere biltrafikken, og til å bedre kollektivtilbudet!
I 2013 publiserte den liberale tenkesmia Civita en rapport om køprising. Der ble det uttalt at køprising ikke bare var et effektivt tiltak for å redusere kø, men at det muligens også er det eneste tiltaket som vil fungere. Rapporten viste til forskning fra London School of Economics og University of Toronto som har funnet at et bedret kollektivtilbud alene ikke fører til mindre kø. Grunnen er at dersom man fortsetter å bygge nye veier, vil det generere mer og mer trafikk. Med mindre de må betale for det, vil folk alltid fortsette kjøre på veiene. Civita-rapporten understreker også at køprising vil ha en samfunnsøkonomisk gevinst, fordi det offentlige vil spare tid og ressurser på at det er mindre kø.

Kilder:
Statistisk Sentralbyrå
Civita (2013): “Et forsvar for køprising”