Nullutslippskjøretøy

01.01.2014 av Gaute Eiterjord

Elbiler, hydrogenbiler og biler som kjører på biodrivstoff er nødvendige for å skape nullutslippsamfunnet.

Elbiler, hydrogenbiler og biler som kjører på biodrivstoff er nødvendige for å skape nullutslippsamfunnet.

Elbil

Visste du at de mest solgte bilene i september og oktober 2013 var elbiler? Tesla Model S og Nissan LEAF har virkelig gjort seg synlige på det norske nybilmarkedet i 2013. I tillegg har elbilene nettopp fått et såkalt “leasingfritak” i det blå statsbudsjettet, noe som vil gjøre det svært attraktivt for bedrifter å kjøpe elbiler som bedriftsbiler. En elbil er en bil som går på batteri, og som derfor ikke slipper ut forurensende CO2 eller partikler til lufta. Dermed tjener både bylufta og klimaet på at flere går over til å kjøre elbiler. Elbilene drives av elekrisk energi, og i Norge kommer denne energien stort sett fra fornybar vannkraft. En myte om elbilene er at de ikke er praktiske til hverdagsbruk fordi de bruker for lang tid til å lade opp batteriene sine. I Norge kjører man normalt ikke mer enn 4-5 mil per dag, og da holder elbilens batteri lenge til vårt forbruk. I tillegg har de fleste elbiler anlegg for hurtiglading, som ikke tar mer enn 30 minutter. Man kan nemlig lade elbilen hvor som helst, både hjemme i stikkontakten eller på ladestasjoner i regi av jobben eller det offentlige. I dag står det også en del ladestasjoner montert opp langs norske veier, og i fremtiden vil det komme flere. Dette er det statlige programmet Transnova som har hovedregien på.

Hydrogenbil

En hydrogenbil er en bil som bruker hydrogengass som brensel, enten i en vanlig forbrenningsmotor, eller i en brenselcelle. Forbrenningsmotormetoden er ikke miljøvennlig uten CO2-håndtering, da den tar utgangspunkt i naturgass. Derfor vil vi her konsentrere oss om brenselcelle-metoden. Bilen omdanner da kjemisk energi (energien mellom bindingene i atomene, samme som i bensin og mat, forøvrig) til elektrisk energi i en brenselcelle gjennom å spalte vannmolekyler. Energien som kreves til denne prosessen får man fra fornybar energi i Norge, siden det er den energien vi allerede har i nettet. Sett bort fra hvordan brenselcellen fungerer, er hydrogenbiler svært like elbiler.

Hydrogenbiler er ikke så utbredt i dag, men ekspertene spår at hydrogenbiler vil være svært viktige i framtiden. Flere bilprodusenter, som Toyota og Hyundai har tidligere sagt at de vil prøve å starte masseproduksjonen av slike biler i 2014. Sammenliknet med elbiler er hydrogenbiler svært drøye på drivstoffet. De kan kjøre fra 40 til 80 mil på en tank, det vil si at en gjennomsnittlig nordmann bare trenger å fylle tanken hver 10. dag. Dessuten tar det tre minutter å fylle full tank!

Hydrogenbileiere slipper, som elbileiere, å betale engangsavgift når de importeres til Norge. I tillegg er det allerede ganske godt tilrettelagt med hydrogenstasjoner i deler av Norge. Fra Stavanger til Oslo er det tilstrekkelig, og i dag jobber man med å sette opp flere rundt Oslo og omegn.

Bioetanol og biodiesel

Biodrivstoff er et felt der meningene er mange og delte, også i miljøbevegelsen. Teknologien har fordeler, som at det kan brukes rett i en vanlig forbrenningsmotor om det er generasjon 2 bioetanol, eller utblandet med konvensjonelt drivstoff. Likevel er det en del etiske og miljømessige problemer knyttet til produksjon av biodrivstoff.

Produksjonen av biodrivstoff er ikke veldig arealeffektiv. Den vil på verdensbasis potensielt ta i bruk store arealer som heller burde brukes til matproduksjon. I Norge og de andre nordlige landene har vi mye skog og gjengrodd natur som etisk vil egne seg bedre til å produsere biodrivstoff. Et problem vi støter på ved høsting av skog til produksjon av biodrivstoff er tapet av naturmangfold om en planter ut trær i stor skala. Man vil da få det som kalles en monokultur, altså en lite variert natur på det gjeldende området. Dette blir populært kalt en skogørken. Mange skjeldne arter trives kun i gammel, variert skog som har fått stå i fred. Biodrivstoff er derfor bare et godt alternativ hvis etiske hensyn og miljøhensyn overholdes.

Hvem har ansvar for nullutslippskjøretøyene?

Staten har ansvar for å tildele midler over det årlige statsbudsjettet til organer som Transnova, som utvikler ladestasjoner for elbiler. De har også ansvaret for å bestemme hvilke avgifter og fordeler ulike drivstofftyper og biltyper skal ha. Staten bevilger også midler til forskning, og dermed også forskning på fornybart drivstoff. Staten setter også standard for avgifter til fordel for fornybart drivstoff og for å minske forbruk av fossilt drivstoff.

Fylkeskommunen bygger veier, og bestemmer derfor også over eventuelle kollektivfelt som nullutslippsbilene kan disponere.

Kommunen bestemmer over kommunale parkeringsplasser, og om disse skal være avgiftsfrie for elbiler og eventuelt andre nullutslippsbiler.

Ellers er det mye som er opp til bilselskapene selv. Det offentlige kan i stor grad legge til rette for at det skal være lønnsomt både for forbukerog selskap å utvikle og ta i bruk kjøretøy som benytter seg av nullutslippsdrivstoff. Noe av det viktige i forhold til nullutslippsbiler er å spre informasjon, slik at den er lett tilgjengelig.